For insektene som vanligvis kalles knott på Vestlandet, se sviknott (ceratopogonidae). For drivstoffet, se knottgenerator.
Knott (Simuliidae) er en familie av kraftig bygde mygg med larver som utvikler seg i rennende vann. Omtrent 50 arter knott er kjent fra Norge. Merk at på Vestlandet brukes betegnelsen oftest om den mindre sviknotten, som ikke er innenfor familien Simuliidae.
Hunnene til mange arter er blodsugere, og en del kan bli meget plagsomme. Tuneflua (Simulium truncatum) er et kjent eksempel. Andre arter kan spre alvorlige sykdommer og parasitter, for eksempel elveblindhet (onchocerciasis) i Afrika. Men det er også arter som ikke biter. thumb|En typisk knott Utseende Knott er små til middelsstore (1,2 - 6 mm lange) kraftige mygg. Hodet er noe kortere enn bredt, med store fasettøyne som møtes i pannen hos hannene, men uten punktøyne (ocelli). Antennene er korte og korthårete, sylindriske og består av 9-11 ledd. Munndelene er korte og kraftige, stikkende. Vingene er trekantede, de forreste årene er tydelige mens årene lenger bak er ganske utydelige. Beina er oftest ganske kraftige, og har ofte iøynefallende hvite flekker eller tverrbånd.
Larvene er pølseformede, med en tydelig hodekapsel. Munndelene omfatter fire vifter av lange hår, som brukes til å filtere matpartikler fra vannet.
Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppene, som finnes fastsittende under vann, har et karakteristisk knippe av lange ånderør i den fremre enden.
Levevis Langt fra alle artene biter mennesker. Som hos alle blodsugende mygg er det bare hunnene som stikker, eller mer korrekt, biter.
Noen er autogene, og drikker ikke blod i det hele tatt. Andre arter er primipart autogene, og legger et kull av egg uten å drikke blod, men må ha blod om de skal utvikle flere kull. Andre arter er obligat anautogene, og må ha blod for i det hele tatt å kunne legge egg.
Larvene lever i rennende vann, der de sitter fast på steiner eller vegetasjon og bruker viftene på munndelene til å filtrere ut matpartikler. De er avhengige av oksygenrikt vann, men noen arter tåler en viss forurensing.
Larvene går gjennom fire til åtte, vanligvis sju, larvestadier (hudskifte). Dette er uvanlig mye for tovinger, men så mange hudskift finnes også hos hårmygg.
Levetid på en knott er rundt 1 dag
Noen knott «blir aldri voksne» Vassdragsreguleringer kan synes av og til å favorisere arter som er plagsomme for mennesker og husdyr. Arten Prosimulium ursinum kan i svært kalde bekker droppe det voksne stadiet – den nye generasjon egg frigjøres direkte fra puppen uten at det har skjedd noen paring, og det voksne insektet klekkes aldri. Slik sparer den tid høyt til fjells der sommersesongen er kort.
Sykdomsspredere Når knotten drikker blod, sprøyter de inn et stoff for å hindre at blodet levrer seg. Dette forårsaker kløe, men kan også gi alvorlige allergiske reaksjoner. De norske knottartene skaper sjelden problemer utover det at de er plagsomme, selv om mange kan reagere kraftig på bittene. Enkelte tropiske knottarter overfører alvorlige sykdommer.
thumb|Hode av knott (Simulium yahense). Forstørret 100 ganger og fotografert i elektronmikroskop. Fasettøynene er skrumpet inn fordi denne er preparert (tørket). Akkurat denne er fotografert med parasitten Onchocerca volvulus som er i ferd med å forlate verten (klekkes) fra den ene antennen. Denne parasitten bærer med seg smitten til «elveblindhet» (River Blindness) i Afrika. Klikk på bildet for å se det større.
Elveblindhet Elveblindhet eller oncocerciasis, som forårsakes av rundormen Oncocerca volvulus er mest kjent. Denne sykdommen, som kan føre til blindhet, finnes langs mange elver i Afrika, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalkulert at så mange som 85 millioner mennesker er utsatt for sykdommen.
På fugler Knott sprer også parasitten Leucocytozoon (Protozoa) til fugler, der den fremkaller en malarialignende sykdom, og kan spre farlige virus.
På husdyr Man har funnet at opptil 6000 knott kan angripe ei ku samtidig, og dette kan være nok til å ta livet av dyret. Ved knottangrep kan det hos kveg oppstå en tilstand kalt simuliotoxicose, som kan ta livet av ei ku på bare 15 minutter, men det er uklart hva som forårsaker dette. Mer vanlig er det at bitende knott plager beitende dyr så mye at de ikke får spist skikkelig og taper seg i vekt og allmenntilstand.
Problemer med knott er ofte konsentrert rundt visse vassdrag. I Norge er særlig problemene med tuneflua, Simulium truncatum, i Østfold kjente.
Systematisk inndeling / norske arter
Insekter, Insecta orden tovinger (Diptera) underorden mygg (Nematocera) overfamilie Chironomoidea familie knott, Simuliidae Newman, 1834 underfamilie Parasimuliinae Smart, 1945 slekten Parasimulium Malloch, 1914 underfamilie Simuliinae Newman, 1834 stamme Prosimuliini Enderlein, 1921 slekten Araucnephia Wygodzinsky & Coscáron, 1973 slekten Araucnephioides Wygodzinsky & Coscáron, 1973 slekten Cnephia Enderlein, 1921 Cnephia pallipes (Fries, 1824) – Østlandet slekten Cnesia Enderlein, 1934 slekten Cnesiamima Wygodzinsky & Coscáron, 1973 slekten Crozetia Davies, 1965 slekten Ectemnia Enderlein, 1930 slekten Gigantodax Enderlein, 1925 slekten Greniera Doby & David, 1959 slekten Gymnopais Stone, 1949 slekten Helodon Enderlein, 1921 Helodon ferrugineus (Wahlberg, 1844) – finnes over hele landet slekten Levitinia Chubareva & Petrova, 1981 slekten Lutzsimulium d'Andretta & d'Andretta, 1947 slekten Mayacnephia Wygodzinsky & Coscáron, 1973 slekten Metacnephia Crosskey, 1969 Metacnephia saileri Stone, 1952 – finnes over hele landet Gjendeflue, Metacnephia tredecimata (Edwards, 1920) – funnet over det meste av Norge Metacnephia lyra (Lundström, 1911) – kjent fra Troms/Finnmark slekten Paracnephia Rubtsov, 1962 slekten Paraustrosimulium Wygodzinsky & Coscáron, 1973 slekten Pedrowygomyia Coscáron & Miranda-Esquivel, 1997 slekten Prosimulium Roubaud, 1906 Prosimulium hirtipes (Fries, 1824) – finnes over hele landet Prosimilium latimucro (Enderlein, 1925) – usikkert funn fra Østlandet Prosimulium macropyga (Lundström, 1911) – kjent fra Sørlandet og Nord-Norge Prosimulium ursinum (Edwards, 1935) – Sør-Norge, går høyt til fjells, biter ikke slekten Stegopterna Enderlein, 1930 Stegopterna duodecimata (Rubzov, 1940) – Østlandet Stegopterna trigonia (Lundström, 1911) – Østlandet slekten Sulcicnephia Rubtsov, 1971 slekten Tlalocomyia Wygodzinsky & Diaz-Nájera, 1970 slekten Twinnia Stone & Jamnback, 1955 slekten Urosimulium Contini, 1963 stamme Simuliini Newman, 1834 slekt Austrosimulium Tonnoir, 1925 slekt Simulium Latreille, 1802 - over 1600 arter. I Norge: underslekt Hellichiella Simulium (Hellichiella) dogieli (Rubzov, 1956) Simulium (Hellichiella) annulus (Lundström, 1911) – usikkert funn fra Nord-Norge Simulium (Hellichiella) arcticum (Rubzov, 1956) – Østlandet Simulium (Hellichiella) baffinense (Twinn, 1936) – Nord-Norge Simulium (Hellichiella) crassum (Rubzov, 1956) – spredt over det meste av landet Simulium (Hellichiella) fallisi (Golini, 1975) Simulium (Hellichiella) meigeni (Rubzov, 1971) – Østlandet Simulium (Hellichiella) olonicum Usova, 1961 – Østlandet Simulium (Hellichiella) rendalense (Golini, 1975) Simulium (Hellichiella) usovae (Golini, 1987) underslekt Nevermannia Simulium (Nevermannia) angustitarse (Lundström, 1911) – Østlandet Simulium (Nevermannia) beltukovae (Rubzov, 1956) – spredt over hele landet Simulium (Nevermannia) bicorne Dorogostajsky, Rubzov & Vlasenko, 1935 – finnes over hele landet Simulium (Nevermannia) carpathicum (Knoz, 1961) Simulium (Nevermannia) costatum Friedrichs, 1920 – Østlandet Simulium (Nevermannia) cryophilum (Rubzov, 1959) – spredt over hele landet Simulium (Nevermannia) silvestre (Rubzov, 1956) – Østlandet Simulium (Nevermannia) vernum (Macquart, 1826) – finnes over hele landet underslekt Eusimulium Roubaud, 1906 Simulium (Eusimulium) angustipes (Edwards, 1915) – Østlandet Simulium (Eusimulium) aureum Fries, 1824 – over hele landet bortsett fra lengst i nord Simulium (Eusimulium) velutinum (Santos Abreu, 1922) – Østlandet underslekt Schoenbaueria Simulium (Schoenbaueria) pusillum Fries, 1824 – Østlandet underslekt Wilhelmia Simulium (Wilhelmia) equinum (Linnaeus, 1758) – Østlandet underslekt Parabyssodon Simulium (Parabyssodon) transiens Rubzov, 1940 – usikkert funn underslekt Boophthora Simulium (Boophthora) erythrocephalum (DeGeer, 1776) – Østlandet og Sørlandet underslekt Gnus Simulium (Gnus) corbis Twinn, 1936 – finnes over hele landet underslekt Odagmia Simulium (Odagmia) frigidum Rubzov, 1940 – Østlandet Simulium (Odagmia) intermedium Roubaud, 1906 – over hele landet bortsett fra lengst i nord Kvitsokk, Simulium (Odagmia) ornatum Meigen, 1818 – finnes over hele landet Simulium (Odagmia) rotundatum (Rubzov, 1956) – spredt over det meste av landet underslekt Simulium Latreille, 1802 Simulium (Simulium) argyreatum Meigen, 1838 – usikkert funn fra Østlandet Simulium (Simulium) curvistylus Rubzov, 1957 – Østlandet Simulium (Simulium) monticola Friederichs, 1920 – finnes over hele landet Simulium (Simulium) morsitans Edwards, 1915 – Østlandet, Trøndelag og Troms/Finnmark Simulium (Simulium) noelleri Friederichs, 1920 – spredt over det meste av landet Simulium (Simulium) paramorsitans Rubzov, 1956 – Østlandet, Sørlandet og lengst i nord Simulium (Simulium) posticatum Meigen, 1838 – Østlandet og Sørlandet Simulium (Simulium) reptans (Linnaeus, 1758) – Østlandet, Vestlandet og Trøndelag Fjellsokk, Simulium (Simulium) rostratum (Lundström, 1911) – finnes over hele landet Tuneflue, Simulium (Simulium) truncatum (Lundström, 1911) – finnes over hele landet, mest plagsom i Østfold Simulium (Simulium) tuberosum (Lundström, 1911) – finnes over hele landet Simulium (Simulium) tumulosum Rubzov, 1956 – finnes over hele landet
Kilder Jedlicka, L. og Stloukalova, V. 1997. Family Simuliidae. Side 331-347 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera, Volume 2. Science Herald, Budapest. Jensen, F. 1997. Diptera Simuliidae, Blackflies. Side 209-241 i: Nilsson, A.N. (red.): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup. Raastad, J.E. 1996. Simuliidae, knott. Side 206-209 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.
Eksterne lenker
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Kategori:Mygg Kategori:Sykdomsspredere Kategori:Dyr formelt beskrevet av Edward Newman Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1834