Xenoda er en slekt av biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Det er kjent 24 arter Rui-E Nie, Jan Bezdek & Xing-Ke Yang (2017) How many genera and species of Galerucinae s. str. do we know? Updated statistics (Coleoptera, Chrysomelidae). ZooKeys 720: 91-102. .

Utseende Små til middelsstore (3,5 - 7 millimeter), avlange, gjerne svarte bladbiller. Hannene hos de fleste artene kan kjennes på at de midtre antenneleddene er kraftig oppsvulmet, det ytterste av disse leddene med en lang tann som løper parallelt med antennens ytre del.

Levevis Både larvene og de voksne (imago) er planteetere, ofte på busker og trær. Noen av artene kan opptre i store mengder og snauspise vertsplantene i enkelte år.

Utbredelse Slekten er utbredt i Sundaland (Thailand, Malaysia, Sumatra og Borneo).

Systematisk inndeling

orden biller (Coleoptera) underorden Polyphaga overfamilie Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga) familien bladbiller (Chrysomelidae Latreille, 1802) underfamilien Trådbladbiller, Galerucinae Latreille, 1802 stamme Luperini slekten Xenoda Balý, 1877 Xenoda abdominalis Jacoby, 1896 Xenoda bakeri Medvedev, 2004 Xenoda basalis Jacoby, 1893 Xenoda brancuccii Medvedev, 2004 Xenoda carinata Laboissiere, 1929 Xenoda castanea Mohamedsaid, 2001 Xenoda cyanipennis Medvedev, 2004 Xenoda fulva Medvedev, 2004 Xenoda hirtipennis Jacoby, 1884 Xenoda hitam Mohamedsaid, 2001 Xenoda impressa Medvedev, 2004 Xenoda lapan Mohamedsaid, 2001 Xenoda luzonica Medvedev, 2004 Xenoda modiglianii Jacoby, 1896 Xenoda nigricollis Jacoby, 1896 Xenoda ovalis (Mohamedsaid, 2001) Xenoda pallida Jacoby, 1896 Xenoda parvula Jacoby, 1899 Xenoda puncticollis Weise, 1922 Xenoda setiuensis Mohamedsaid, 2001 Xenoda spinicornis Baly, 1877 Xenoda tuberculata Medvedev, 2004 Xenoda vittata Medvedev, 2004 Xenoda weyersi (Duvivier, 1885)

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker M.S. Mohamedsaid (2001) The genus Xenoda Baly from Malaysia (Coleoptera: Chrysomelidae: Galerucinae). Bilde av Xenoda nigricollis

Kategori:Bladbiller Kategori:Biller formelt beskrevet i 1877