miniatyr|250px|Undervannsbåtenes sektorer| : Akkuladesone| : Kampområde Plan WorekPå polsk betyr Worek sekk eller pose. var en polsk marineoperasjon ved begynnelsen av andre verdenskrig i september 1939. Fem polske u-båter skulle forsvare Polens kyst mot sjølandinger og artilleriangrep fra den tyske Kriegsmarine. Operasjonen var et feilslag. Tre undervannsbåtsbesetninger lot seg internere i Sverige, to kunne bryte gjennom til Storbritannia.

Forhistorie og planlegging miniatyr|300px|Grennseforløp 1939Fristaden Danzig stod offisielt under Folkeforbundets oppsyn, men var de facto knyttet til Det tredje rike. Memelland ble tilsluttet Det tyske rike den 22. mars 1939. Ved begynnelsen av krigen var den polske marine sterkt underlegen den tyske Kriegsmarine. (se operasjon «Peking» for styrkerelasjonene) Den polske marines øverstkommanderende konteradmiral Józef Unrug var seg dette meget bevisst og evakuerte kort før krigen brøt ut (operasjon Peking) tre jagere til Storbritannia for å sikre at de ikke falt på tyske hender. Plan Worek involverte alle de fem polske undervannsbåter. U-båtene skulle patruljere i Danzigbukten og nord for halvøya Hel. I motsetning til fr to nye undervannsbåter av Orzeł-klassen var de tre båtene av Wilk-klassen i stand til å legge ut sjøminer og skulle gjøre dette i de tilfartsfarvann som motstanderen kunne nyttiggjøre seg. Hver U-båt fikk seg tilvist et patruljeområde. Nattestider skulle U-båtene lade opp sine akkumulatorer i tilviste områder.

De tiltenkte mål for operasjonen var mulige tyske landingskrefter og krigsskip som beskjøt polske kyststillinger. Særlig gjaldt det å beskytte den sentrale befestede polske marinebasen i Hel. Hvis mulig skulle også ubevæpnede tyske handels- og transportskip oppbrunges i pakt med internasjonalt gjeldende priserett og senkes.

Operasjonens forløp Kort etter utbruddet av kamphandlinger 1. september 1939 forlot alle fem undervannsbåter sine baser, Hel og Oksywie, og ankom i løpet av dagen sine designerte operasjonsområder. Allerede første dag ble de intensivt angrepet av Luftwaffe med synkeminer. Båtene måtte på grunn av de stadige angrepene og den sterke luftovervåkning holde seg skjult under vann i den grad at de ikke var i stand til å operere offensivt. Heller ikke de polske overflateenheter kom til inngrep med angriperne. De største polske krigsskip som fortsatt lå utenfor polskekysten, ORP «Gryf»ORP er forkortelse for Okręt Rzeczypospolitej Polskiej som betyr Skip av republikken Polen. og ORP «Wicher» ble satt ut av spill før 3. september var omme. Før midten av september hadde de forskjellige ubåtkommandanter enten selvstendig eller etter mottatt ordre (som ikke ble oppfattet av alle enheter da den ble utstedt) besluttet å avbryte de utsiktsløse operasjonene de var satt til og for å styre mot nøytrale eller allierte havner.

ORP Orzeł ORP «Orzełs» sektor var vest i Danzigbukten øst for Jastarnia og vest mot floden Wisłas munning. Båten ble flere ganger angrepet, men ikke truffet. Ved ett av angrepene fikk den imidlertid skader som trengte tilsyn.Haar, Geirr H. The Gathering Storm 40-55. Da seilte den avsted 4. september, ankom Tallinn i det nøytrale Estland 15. september for reparasjoner (dette var tillatt ifølge krigens lover såfremt det hele var oversått ennen 24 timer). Den ble etter kraftig tysk påtrykk internert dagen etter. Men ubåten klarte med list den 18. september å stikke avsted, og ankom Skottland 12. oktober.

ORP Wilk ORP «Wilks» operasjonsområde var øst for Wisłas munning. Den 3. september la den ut 20 sjøminer. ORP «Wilk» kom seg relativt uskadet fra flere angrep. 10. september seilte den fra sitt operasjonsområde. Den 11. september kom ORP «Wilk» over et stort bytte; ubåten forberedt å angripe den tyske krysseren «Admiral Hipper», et stort og moderne skip. Men skipet foretok en uventet kursendring og ubåten klarte ikke å holde tritt. Senere samme dag gav den polske marinekommando ordre om at ubåtene skulle søke å komme seg til britiske havner.

ORP «Wilk» gikk opp i overflatestilling utenfor svenskekysten. Tre dager etter ble den observert av den tyske jager Z4 Richard Beitzen og torpedobåten T107 i Øresund. De trodde ORP «Wilk» var en svensk undervannsbåt på nøytralitetspatrulje og foretok seg ingen ting. ORP «Wilk» fortsatte ut gjennom Kattegat. Den ankom Skottland 20. september. Den 7. desember 1939 gikk den tyske fiskebåten MFK Pil 55 på en mine sannsynligvis lagt ut av ORP «Wilk», og sank.

ORP Sęp ORP «Sęps» område var nordvest for Helhalvøya. Frem til 4. september ble den stadig angrepet og alvorlig skadet. Den klarte imidlertid å komme seg til det nøytrale Sverige, kom opp til overflateposisjon utenfor Stockholm, og den 16. september ble besetningen frivillig internert der.

ORP Żbik ORP «Żbik» skulle operere nord for halvøya Hel. Båten ble angrepet med torpedoer 3. september av den tyske ubåten U 14.Herom finnes sprikende versjoner. bekrefter U 14s angrep under Kplt. Wellner 3. september. taler om et feilslått torpedoangrep fra U 23 ved posisjon under Kplt. Werner Winter den 7. september 1939. Grunnet den tyske torpedokrise er det ikke å utelukke at begge beretninger stemmer, alrså at det var to misslykkedetorpedoangrep. Den 8. september ble det lagt ut 20 sjøminer. Den tyske minesveiper M 85 sank 1. oktober etter å ha gått på en av dem. Alle 24 ombord omkom. Dette var formodentlig Plan Woreks eneste suksess. ORP «Żbik» forlot sitt patruljeområde den 25. september på grunn av drivstoffmangel, og klarte å ta seg til Sverige og la seg frivillig internere der.

ORP Ryś ORP «Ryś» skulle til et avsnitt nordøst for halvøya Hel. Den 2. september ble den angrepet av synkeminer men kunne 3. september legge ut sine 20 sjøminer øst for Hel. Etter en artillerieduell med tyske overflateskip og et alvorlig flyangrep gitt ORP «Ryś» inn 4. september for reparasjoner, og stakk ut neste dag. Den 18. september lot man seg frivillig internere i Sverige.

Oppsummering Bortsett fra den ene minesveiperen som gikk ned var ubåtenes innsats helt mislykket. Ettersom den tyske Kriegsmarine ikke foretok landinger fra sjøsiden var innsatsen uansett irrelevant. De andre tyske krigsskip kunne ikke angripes direkte på grunn av den yttrykkende tyske luftoverlegenhet. Ingen offensiv innsats var mulig. Plan Worek var et totalt feilslag.

Hendelsene vedrørende ORP «Orzeł» i Estland med dens flukt førte til diplomatiske forviklinger mellom Tysklands allierte Sovjetunionen og Estland. Hendelsene ble i sovjetisk og tysk propaganda kalt Orzeł-hendelsen og ble i 1940 benyttet som ett av påskuddene for den sovjetiske invasjon i Estland. Den sovjetiske innmarsj Baltikum lå uansett i virkeligheten i kortene med den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakt (Hitler-Stalin-pakten).

Men ikke en eneste polsk undervannsbåt ble senket eller gikk tapt, alle reddet seg til vennlige eller nøytrale havner.

Et alternativ til Operasjon Worek kunne ha vært å la ubåtene operere lengre fra de tyske baser og på åpen sjø for friere å kunne angripe tyske og senere sovjetiske handels- og transportskip. Men hvor lenge dette ville ha hatt noe for seg gitt den overmakt de stod overfor i de trange østersjøfarvannene, kunne betviles. Krigens forløp ville neppe ha blitt påvirket.

I ettertid kan ma se at en evakuering av i det minste de moderne Orzeł-klasse-ubåtene (likesom jagerne) til Storbritannia hadde vært smart. Men det hadde innebåret en nærmest total tilbaketrekning av det polske maritime forsvar. Marskalk Edward Rydz-Śmigły måtte således allerede i august 1939 ha regnet med et raskt nederlag innen en måned. Det gjorde ikke engang den tyske Oberkommando, selv om de var informert om den planlagte sovjetiske invasjon av det østlige Polen. Dessuten håpet polakkene på grunn av den britisk-franske garantierklæring av 30. mars 1939 på en rask og effektiv militær støtte fra landets vesteuropeiske allierte i Frankrike og Storbritannia, som ikke fulgte.

Litteratur Janusz Piekałkiewicz: Der Zweite Weltkrieg. Mit einem Vorwort von Sebastian Haffner. Düsseldorf und Wien: Econ, 1985. ISBN 3-430-17479-1. (Operation Worek omtales i løpet av sidene 77 til 135.)

Referanser og noter

Kategori:Invasjonen av Polen Kategori:Polens militærhistorie