Ernst Lerch (1914–1997) var en østerriksk SS-offiser og kafevert som medvirket til holocaust. Lerch ble stilt for retten i Østerrike flere år etter andre verdenskrig uten å bli dømt.

Bakgrunn Lerch ble født 1914 i Klagenfurt der familien drev kafeen «Lerch».Poprzeczny (2004) s. 20-21.Perz, B. (2015). The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District. Holocaust and Genocide Studies, 29(3), 400-430. I 1931–1934 arbeidet Lerch som kelner i Paris, Sveits og Ungarn, deretter på i familiebedriften til Anschluss i 1938. Lerch giftet seg i Berlin med Globocnik og Oswald Pohl som forlovere.Daša Drndić (2007): Trieste. Houghton Mifflin Harcourt Lerch døde i 1997 i Klagenfurt.Pełka, A. (2022). Vom (epischen) Requiem zum Theatertext. Winklers Vater-Sohn-Performanzen. In Inter-und transmediale Ästhetik bei Josef Winkler (pp. 177-188). Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg.

Virke under nazismen I 1934 reiste han hjem til Klagenfurt hvor han sluttet seg til det illegale, østerrikske SS. På kafe «Lerch» i Klagenfurt møtte han Ernst Kaltenbrunner og Odilo Globocnik. Mens han offisielt arbeidet på foreldrenes kafe arbeidet han i virkeligheten for etterretningen innenfor østerriksk SS (organisert av Globocnik). Kafe Lerch var i praksis en base for nazistene i området. Lerchs og Globocniks nettverk i Kärnten ble det viktigste rekrutteringsgrunnlaget til Globocniks SS-kontor i Lublin. Globocnik møtte sin første forlovede Grete Michner, datter av nasjonalisten Emil Michner, på «Cafe Lerch» i Klagenfurt. Kafeverten, Ernst Lerchs far, var også en ivrig nasjonalist.

Andre verdenskrig Etter Anschluss sluttet han seg til Wehrmacht i desember 1938 og ble ansatt ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA) i Berlin i 1940. Han arbeidet et par år ved RSHAs sikkerhetspoliti og ble i 1941 sendt til Krakow, deretter til Lublin. Høsten 1941 begynte han å arbeidet for Odilo Globocnik i Lublin. Lerch var Globocniks personlige adjutant og kontorsjef. Lerch hadde med seg kone og barn til Lublin.Poprzeczny (2004) s. 96.

Han var en av de sentrale personer under Aksjon Reinhardt (tysk: Aktion Reinhard) der over 1 million mennesker ble drept, og var ansvarlig for «jødiske forhold» og massemord på jøder i generalguvernementet (Generalgouvernement). Lerch hadde blant annet ansvar for å avvikle togtransporten med jøder til drapsanleggene. Etter at massakrene under Aksjon Reinhardt var fullført flyttet mye SS-personalet i 1943, blant andre Odilo Globocnik, Hermann Höfle og Lerch, til Nord-Italia, med base i Risiera di San Sabba rett utenfor Trieste. Der drev Globocnik jakt på partisaner og gjenværende jøder. Lerchs rolle i San Sabba er uklar. Han var noen uker midlertidig politisjef i Rijeka.Webb, C. (2014). The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance. Columbia University Press.

Han beskrives som en vennlig, grundig og velorganisert mann.Poprzeczny (2004) s. 96-97.

Etterkrigstiden miniatyr|Lerchs kafe var populær og blant andre Udo Jürgens begynte sin karriere der i 1950-årene. Foto fra Eurovision Song Contest i 1966 som han vant. France Gall til høyre.

Etter krigen forsøkte Lerch å gjemme seg i fjellene i Kärnten sammen med Globocnik. Lerch ble rett etter krigens slutt (i slutten av mai 1945) arrestert sammen med Globocnik, Georg Michalsen og Hermann Höfle. Han nektet for å ha hatt noe med holocaust å gjøre. Etter å ha flyktet fra fengsel (trolig ble han sluppet diskret fri) i Wolfsburg holdt han seg skjult fra 1947 til 1950, og levde deretter som en fri mann i Østerrike. Vesttyske etterforskere ble forundret over at Lerch var på frifot. Han drev familiebedriften kafe «Lerch» fra 1950, og gjorde den til en populær danserestaurant der Udo Jürgens begynte sin karriere. Simon Wiesenthal presset på for at myndighetene i Østerrike skulle etterforske Lerch.

I 1972 ble det innledet straffesak mot Lerch for hans aktiviteter under krigen. Lerch nektet for alt - han hadde ikke gjort noe, han kjente ikke til noe og mente at det måtte være en forveksling. Påtalemakten i Østerrike mente i utgangspunktet han var en «skrivebordsforbryter». Noen av vitnene hevdet at Lerch personlig hadde ledet massehenrettelser. Rettssaken ble av uklare grunner utsatt på ubestemt tid etter to dagers forhandling og ikke gjenopptatt. Saken ble lagt bort for godt i 1976. Simon Wiesenthal fikk fra justisministeren opplyst at saken var henlagt.Poprzeczny (2004) s. 100.Skal svare for mordene på 1,5 millioner jøder. Arbeiderbladet, 16. mai 1972, s10. «Hvis jødemorderne fra kommando Reinhardt skulle frifinnes ville det være en politisk og moralsk skandale av rang. Myndighetene er tydelig nervøse, ikke minst fordi delstaten Kärnten der prosessen finner sted, var temmelig brunfarget under krigen.» Det er uklart hvorfor østerrikske myndigheter ikke forfulgte saken. En mulig grunn er at de mange milde dommene mot naziforbrytere ble oppfattet som en skandale og myndighetene kan dermed ha funnet det enklest å ikke fullføre rettssaken.Fulbrook, M. (2018). Reckonings: Legacies of Nazi Persecution and the Quest for Justice. Oxford University Press. Mangel på vitner kan ha vært en annen grunn.

Ifølge avisene Kronen Zeitung og Washington Post planla Mossad i 1980-årene å drepe Lerch med en bilbombe. Attentatet skal ha blitt godkjent av statsminister Menachem Begin i 1977. Planen ble skrinlagt av politiske grunner.

Lerch drev kafeen «Lerch» til han døde i 1997. I 2017 ble teaterstykket «Tanzcafe Treblinka» satt opp i Klagenfurt med referanse til Lerchs rolle i Generalguvernmentet (med drapsanlegget Treblinka) og at Lerch etter krigen uhindret gjenopptok et sivilt virke.

Referanser

Litteratur Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler’s Man in the East. McFarland, Jefferson North Carolina.

Kategori:Personer fra Klagenfurt Kategori:SS-offiserer Kategori:SD-personell Kategori:RSHA-personell Kategori:Tyske politifolk Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig Kategori:Medvirkende til Holocaust Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Polen under andre verdenskrig Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932) Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig