Bequia er ei øy i Grenadinene i De små Antiller i Karibia. Øya tilhører Saint Vincent og Grenadinene. Det bor rundt 5000 mennesker på Bequia.
Geografi Bequia ligger på Grenadabanken i Windwardøyene i De små Antiller i Karibia. Øya er den nordligste av Grenadinene. Bequia-kanalen skiller Bequia og øya Saint Vincent i nord. Sør for Bequia ligger Petit Nevis, Isle à Quatre og Pigeon. Med et landareal på 16 km² er Bequia den største øya i Grenadinene som tilhører Saint Vincent og Grenadinene.Russell Fielding og Alison DeGraff Ollivierre: «Saint Vincent and the Grenadines», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, (World Geomorphological Landscapes), Cham: Springer, 2017, s. 229.
Øya er åslendt og har en buktende form med tre store bukter. Vestsiden av øya domineres av den dype Admiralty Bay.Russell Fielding og DeGraff Ollivierre 2017, s. 230. I nordøst ligger Spring Bay og i sørøst Friendship Bay.
Et 367,5 km² stort området ved Spring Bay fikk i 1987 vernestatus som Bequia Marine Conservation Area.«Bequia Marine in Saint Vincent and the Grenadines» , ProtectedPlanet. Lest 18. april 2019. Også Big Cay utenfor sørvestspissen av Bequia har vernestatus.«Big Cay in Saint Vincent and the Grenadines» , ProtectedPlanet. Lest 18. april 2019.
Klimaet er tørt, med sparsom og uregelmessig nedbør.
Befolkning Folketallet på Bequia var på 4476 i 1982, 4875 i 1991, 4861 i 2001 og 4946 i 2012.Household Population by Island, 1980 to 2012 , Statistical Office, Government of Saint Vincent and the Grenadines.
Historie Øya var befolket av kariber. Mangelen på ferskvann gjorde at det tok tid før europeere slo seg ned på øya.John Edward Adams: «Historical Geography of Whaling in Bequia Island, West Indies», Caribbean Studies, bind 11, nr. 3, 1971, s. 58.
I 1763 ble avsto Frankrike Bequia til Storbritannia ved freden i Paris. Deretter ble det etablert plantasjer for dyrking av sukkerrør. Plantasjene ble drevet av slaver. I 1827 fantes det ni plantasjer og slaver på øya. Bequia Town, senere kalt Port Elizabeth, utviklet seg til det viktigste tettstedet. Som følge av frigivelsen av slavene i 1838 gikk det nedover med sukkerproduksjonen. Selvbergingsjordbruk og salgsavlinger overtok. Folk utvandret fra Bequia til andre steder i Britisk Vestindia. En del av de som ble igjen var fra 1870 sysselsatt i maritime virksomhet og hvalfangst.Adams 1971, s. 59.
Fra slutten av 1860-årene ble øyene i regionen besøkt av amerikanske hvalfangere på jakt etter knølhval og grindhval. I 1875 eller 1876 etablerte den Bequia-fødte William T. Wallace en hvalfangststasjon ved Friendship Bay.Adams 1971, s. 60. Hvalfangsten ble en ny inntektskilde for innbyggerne, med sesongarbeid i den tørre årstiden. Hvalfangere fra Bequia dro til andre øyer i Grenadinene for å fange hval.Adams 1971, s. 62. Fangsten ble drevet fra små, åpne båter med seil. Sesongen varte fra januar til mai.Adams 1971, s. 61 og 64. Det ble produsert hvalolje for eksport, mens hvalkjøttet ble solgt innenlands.Adams 1971, s. 69.
I løpet av 1920-årene ble knølhvalen sjeldnere i farvannet ved Grenadinene og fangsten avtok. På Bequia fortsatte imidlertid hvalfangsten i mindre omfang. Fra 2013 har Den internasjonale hvalfangstkommisjonen gitt hvalfangerne på Bequia en kvote på fire dyr per år.«Description of the Bequia Aboriginal Subsistence Hunt: St Vincent and the Grenadines», Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. Lest 18. april 2019. Fangsten foregår på tradisjonelt vis fra åpne båter og for selvbergingsformål.
Samfunn Det største tettstedet på øya, Port Elizabeth, ligger på vestsiden av øya, ut mot Admiralty Bay. Det er båtforbindelse til hovedstaden Kingstown.«Getting to Bequia» , SVG Tourism Authority. Lest 18. april 2019.
Flyplassen på Bequia, J. F. Mitchell lufthavn, ligger ved Paget Farm sør på øya. Den ble bygget på en landfyllingRussell Fielding og DeGraff Ollivierre 2017, s. 231. og åpnet i 1992.«Travel to Bequia», Bequia Tourism Association. Lest 18. april 2019. Flyforbindelsen går til naboøyene innenlands samt til Barbados og Saint Lucia.
Referanser
Litteratur Adams, John Edward: «Historical Geography of Whaling in Bequia Island, West Indies», Caribbean Studies, bind 11, nr. 3, 1971, s. 55–74 Fielding, Russell og Alison DeGraff Ollivierre: «Saint Vincent and the Grenadines», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, (World Geomorphological Landscapes), Cham: Springer, 2017, s. 223–241
Kategori:Øyer i Saint Vincent og Grenadinene Kategori:Grenadinene