Presidentvalget i USA i 2020 var det 59. presidentvalget i USA. Det var et valg av USAs kommende president og visepresident, og ble avholdt 3. november 2020. Valgdeltakelsen var på 66,7 %, den høyeste siden presidentvalget i 1900. Totalt personer avga sin stemme, noe som var det høyeste antallet hittil i USAs historie.
Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde , eller 63,9 %, av stemmene. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronapandemien.
Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra Libertarianerne og Green Party, som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronapandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.
Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning.
Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
Valget var sertifisert av alle 50 stater samt Washington D.C. den 9. desember 2020. Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer; 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.
Både før, under og etter valgdagen, prøvde Donald Trump og republikanske støttespillere å undergrave valgresultatet. Trump nektet å samarbeide med den påtroppende administrasjonen i det som er beskrevet som et forsøk på et coup d'état. Dette kulminerte 6. januar 2021 hvor opptellingen i Kongressen ble avbrutt da tilhengere av Trump trengte seg inn i bygningen med makt. Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent etter sin andre riksrettssak. Det var første gang i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
Biden og Harris ble tatt i ed 20. januar 2021.
For en oversikt og informasjon om delstater i USA, se USAs delstater.
Utgangspunkt Den sittende presidenten Donald Trump stilte til gjenvalg for Republikanerne. Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder.The Hill: For Democrats, no clear leader, publisert 21.03.17, besøkt 04.01.19 (engelsk) Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Blant kandidater som deltok i nominasjonsvalgene var senatorene Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt et mulig kandidatur av Oprah Winfrey fikk noe medieoppmerksomhet,RealClear Politics: Oprah Run in 2020 Entices Leaderless Democrats, publisert 9. januar 2018, besøkt 4. januar 2019 (engelsk) men Winfrey gjorde det klart at hun ikke var interessert i å stille. Hiphopartisten Kanye West kunngjorde 5. juli 2020 at han aktet å stille som presidentkandidat, men unnlot å registrere seg i flere delstater før fristen utløp. Imidlertid oppfylte han kvalifikasjonskravene blant annet i Oklahoma.
Valgbarhet Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («hjemmefødt statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord. Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.
Prosedyre Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), og hver delstats elektorer møtes i sine respektive staters hovedsteder for å foreta det formelle (og, som oftest, det reelle) valg av president og visepresident. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret. Noen, men ikke alle delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten. Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.
Valgmannskollegiet, som består av 538 valgmenn, stemmer frem både president og visepresident. Unntaket er de tilfellene hvor ingen av kandidatene oppnår et flertall i kollegiet. I slike tilfeller må Kongressen foreta det endelige valg.
Primærvalg og kandidater Fremgangsmåte miniatyr|Demokrater i Iowa møtes for å diskutere seg frem til delstatens presidentkandidat. Ordinært avholder de større partienes delstatsorganisasjoner primærvalg, hvor medlemmene – og i noen delstater partiløse velgere – stemmer frem sin kandidat til det avgjørende landsmøtet i selve valgåret. Slik avstemning foregår enten ved hjelp av valgurner eller ved at medlemmene samles i et valgmøte og diskuterer seg frem til partiets kandidat. Ved stemmelikhet avgjøres kandidaten ved myntkast, i Nevada ved korttrekning. Imidlertid påligger det ikke partiene i delstatene å holde slike primærvalg, og det er ikke uvanlig at de avstår fra dem, i særdeleshet når deres egen kandidat stiller til gjenvalg, og derved automatisk kan bli utpekt som kandidat.
Kandidater På valgdagen var personer offisielt registrert som kandidater til presidentvalget. Derav var 167 republikanere og 328 demokrater, mens resten stilte som uavhengige eller tilhørte andre partier.
Donald Trump oppnådde , det nødvendige antall delegater, da han vant i primærvalgene i Florida og Illinois 17. mars 2020.
Joe Biden oppnådde det nødvendige antall delegater (1991) den 5. juni samme år.
Følgende politikere fra de større partiene hadde per juni 2020 kunngjort sitt kandidatur: +NavnPartiLogoKunngjortTrakk segAnmerkninger/politiske verv Lib. Medlem av Representantenes hus for Michigan siden 2011, først som republikaner og siden 2019 som uavhengig. Dem. 60pxSenator for Colorado siden 2009. Dem. 60px Offisiell kandidatSenator for Delaware fra 1973 til 2009. Visepresident fra 2009 til 2017. Dem. 60pxGrunnlegger av Bloomberg News, mangemilliardær og New York Citys tidligere borgermester. Dem. 60pxBorgermester i Newark fra 2006 til 2013. Senator for New Jersey siden 2013. Dem. 60pxGuvernør i Montana siden 2013. Dem. 60pxBorgermester i South Bend (Indiana) siden 2012. Dem. 60pxBorgermester i San Antonio fra 2009 til 2014. Boligminister fra juli 2014 til januar 2017. Dem. 60pxMedlem av Representantenes Hus fra 2013 til 2019. Dem. 60pxOrdfører i New York City siden 2014. Dem. 60pxMedlem av Representantenes hus på Hawaii fra 2002 til 2004. Medlem av Representantenes hus for Hawaii siden 2013. Dem. 60pxMedlem av Representantenes hus fra 2007 til 2009. Senator fra New York siden 2009. Dem. 60px Statsadvokat i California fra 2011 til 2017. Senator for California siden 2017. Green 60px Offisiell kandidatFagforeningsfunksjonær og aktivist fra delstaten New York og medgrunnlegger av Green Party. Stiller også til nominasjon for flere andre partier, blant annet sosialistpartiet. Dem. 60px Borgermester i Denver fra 2003 til 2011. Guvernør i Colorado fra 2011 til 2019. Dem. 60pxMedlem av Representantenes hus for Washington fra 1993 til 1995 og 1999 til 2012. Guvernør i Washington siden 2013. Lib. 60px Offisiell kandidat Doktor i psykologi, Libertarian Partys visepresidentkandidat i 1996. Dem. 60px}Senator for Minnesota siden 2007. Lib. Aktivist og forfatter uten politiske verv. Kokesh politiske plattform består i å avskaffe USAs føderale regjering. Dem. 60pxMedlem av Representantenes hus for Massachusetts siden 2015. Dem. 60pxMidlertidig borgermester i El Paso fra 2005 til 2006. Medlem av Representantenes hus for Texas siden 2013. Dem. Representant i delstatsforsamlingen i Vest-Virginia fra 2016 til 2019. Dem. 60px Guvernør i Massachusetts fra 2007 til 2015. Dem. 60pxMedlem av Representantenes hus for Ohio siden 2003. Dem. 60pxBorgermester i Burlington fra 1981 til 1989. Senator for Vermont siden 2007. Sanders er partiløs, men stilte på Demokratenes valglister i 2016 og 2020. Han tilhører den demokratiske partigruppen i Senatet. Rep. 60pxMedlem av Representantenes hus for Sør-Carolina fra 1995 til 2001 og 2013 til 2019, guvernør i Sør-Carolina fra 2003 til 2011. Dem. 60px Finansmann og klimaaktivist. Steyer innledet en kampanje for å innlede en riksrettssak mot president Donald Trump i oktober 2017. Han arbeidet for Walter Mondales presidentkampanje i 1983. Steyer er millardær og har støttet demokratene økonomisk i en årrekke. Dem. 60pxMedlem av Representantenes hus for California siden 2013. Rep. 60px" Offisiell kandidatForretningsmann og USAs 45. president siden 2017. Dem. 60pxSenator for Massachusetts siden 2013. Rep. 60pxRepublikansk guvernør i Massachusetts fra 1991 til 1997. Visepresidentkandidat for Libertarianerne i 2016. Rep. 60pxMedlem av Representantenes hus for Illinois fra 2011 til 2013. Dem. 60pxForfatter og aktivist uten politiske verv. Stilte som uavhengig kandidat for California i kongressvalget 2014. Dem. 60pxForretningsmann uten politiske verv.
Tidspunkter thumb|Tre snemenn med hver sin kandidat kjemper om oppmerksomhet før Demokratenes primærvalg i Iowa 3. februar, som ble preget av problemer med stemmeopptellingen. Sesongen for primærvalg begynte 3. februar, da velgerne i Iowa gikk til stemmelokalene. På den såkalte Super Tuesday, 3. mars, avholdt Alabama, Amerikansk Samoa, Arkansas, California, Colorado, Maine, Massachusetts, Minnesota, Nord-Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia primærvalg. Den 13. mars ble det utlyst nasjonal unntakstilstand på grunn av koronapandemien. Dette førte blant annet til at Alaska, Connecticut, Delaware, Georgia, Hawaii, Indiana, Kentucky, Louisiana, Maryland, New York, Ohio, Pennsylvania, Rhode Island, Vest-Virginia, Wyoming og Puerto Rico forskjøv valgtidspunktene, seks av dem til 2. juni. Delstaten New York utsatte valget til 23. juni.
Primærvalgene 2020 ble avsluttet 11. august med Connecticut som siste delstat.
Demokratene Det var opprinnelig meningen at presidentkandidaten for demokratene skulle bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020, men på grunn av koronavirusutbruddet ble sammenkomsten utsatt til 17. august. Hele landsmøtet ble til sist avholdt virtuelt over tre dager fra og med 17. august, og kandidater, talere, valgmenn fra delstater og territorier deltok via videolinker fra sine hjemsteder. Både progressive og mer moderate politikere, deriblant republikanerne John Kasich og Colin Powell, ga uttrykk for sin støtte til Biden. Han vant med mot Sanders' stemmer, slik at det ikke ble nødvendig med flere avstemningrunder.
Republikanerne