mini|Ikon med de sytti disipler De sytti eller syttito disipler var tidlige disipler av Jesus. De nevnes kun i Lukasevangeliet (Luk. 10, 1–24). Der blir de utvalgt av Jesus fra Nasaret og utsendt parvis for å forkynne hans budskap. I Vestkirken tegnes de vanligvis som disipler, mens man i de ortodokse kirker omtaler dem som apostler.

Begivenheten beskrevet av Lukas blir i de ortodokse kirke kalt de sytti apostlers synakse, og feires liturgisk den 4. januar. De enkelte disiplers eller apostlers minnedager er dessuten spredt ut over i hele kirkeåret.

Analyse Lk 10,1–24 er det eneste tekststed der gruppen nevnes i Bibelen. I flere aleksandrinske manuskripter (som for eksempel Codex Sinaiticus) og likeså i den caesareanske teksttradisjon angis de som sytti (70) til tallet; i de fleste andre aleksandrinske og vestlige (romerske) tekster er de syttito (72). Muligens er tallene avledet fra de 70 folkeslag i 1. Mosebok kapittel 10 (og flere andre bruk av tallet 70 i Bibelen), henholdsvis av Septuagintas 72 oversettere slik det heter i Aristeasbrevet.Bruce Metzger: Textual Commentary on the Greek NT Hieronymus fastla for sin bibeloversettelse (kalt Vulgata) for tallet 72.

Blant de synoptiske evangelier er det i Lukasevangeliet som det omtales at Jesus utsender disipler; det skjer i to perikoper. Det første skriftstedet er Luk. 9,1–6, som ligger tett opp til utsendelsesberetningen i Markusevangeliet (Mark 6, 6b–13), og forteller om en utsendelse av tolv apostler - ikke om 70. Detaljene stemmer ellers overens med fortellingen om utsendelsen av de sytti. Parallellene – også til Matt. 9.35 og Matt 10,1.7–11, gjør det nærliggende å forestille seg et utgangspunkt i kilden Q. I Luk 22,35 viser ordvalget en tydelig sammenheng med Luk 10,4, selv om Jesus her vender seg til tolv. Mindre direkte er en sammenheng til Luk 9,3:

«Så sa han til dem: «Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting», svarte de.» (Luk. 22,35)

Lister thumbnail|Erastus, Olympus, Rhodion, Sosipater, Quartus og Tertius thumbnail|Stachys, Amplias, Urban thumbnail|Patrobulus, Hermas, Linus, Caius, Philologus thumbnail|Sosthenes, Apollo, Cephas, Tychicus, Epaphroditus, Cæsar og Onesiphorus Den ortodokse tradisjon, som tilskriver de sytti hvert sitt navn, tilbakeføres til Dorotheos av Tyros (Pseudo-Dorotheos), som man identifiserte med en legendarisk biskop og martyr fra 300-tallet av samme navn. Men navnelisten kan tidligst ha blitt til på 700-tallet.Migne: Patrologia Graeca XCII 1061–1065.LThK - Jürgen Dummer: Dorotheos von Tyros (II) 3.3.349. En lignende liste tilskrives Hippolyt av Roma (Pseudo-Hippolytus).Migne: Patrologia Graeca X 953–958. Også Chronicon Paschale, en bysantinsk verdenskrønike (ca 630), inneholder en slik liste, i to deler.Migne: Patrologia Graeca XCII 521–524 og 543–545.

På 1200-tallet opptok Solomon av Basra en liste over de sytti i sin Biens bok.Solomon av Basra: Book of the Bee, Kapitel XLIX. Dimitri av Rostov overarbeidet etter eget utsagn listen fra (Pseudo-)Dorotheos for sine Helgenvitaer (Kiev 1689–1705)LThK - Peter Hauptmann: Dimitrij, Metropolit v. Rostov, 3.3.234, der han blant annet strøk fra apostellisten navnene Nikolaus, Phygellus, Hermogenes og Demus, som senere skal ha forrådt troen, og tilføyde nye navn som Kirken tilregnet sytti-gruppen: Timoteus, Titus, Epaphras, Archippus, Aquila, Olympas, Quadratus og Achaicus.Demetrius of Rostov: The Synaxis of the Holy Seventy Apostles. Fra: The Great Collection of the Lives of the Saints, Bind 5: Januar, sammenstilt av St. Demetrius av Rostov. Olympas finner han imidlertid alt på Pseudo-Dorotheos-listen.

Listene anses som historisk uten særlig gehalt. Eusebius utelukket et noen slik oversikt skulle finnes, og nevner fra de syttis krets bare Barnabas, Sosthenes, Kephas,Eusebius følger Klemens i det at han skjelner mellom den Kephas som nevnes i Gal 2,11–21 og apostelen Peter - Kephas på aramaisk. En konflikt mellom apostlene ble vel ansett som anstøtelig. Mattias, Taddeus og Jakob.Eusebius, Kirchengeschichte 1, 12. Flere av de personer som nevnes på listen har også en egen uavhengig betydning, for eksempel evangelistene Markus og Lukas.

De forskjellige overleverte lister har i noen grad forskjeller. Den følgende liste – med dens tilordning av bispestoler der det er angitt – er fra Dimitri av Rostov.

Achaicus Agabus profeten Amplias, biskop av Diospolis Andronicus, biskop av Pannonia Apelles, biskop av Herakleia Apollos, biskop av Caesarea Maritima Aquila, biskop av Heracleia Archippus, biskop av Kolossai Aristarchus, biskop av Apameia ved Orontes i Syria Aristobulus, biskop av Britannia Artemas, biskop av Lystra Asyncritus, biskop av Hyrcania i Lilleasia Barnabas, biskop av Milano Crescens Crispus, biskop av Aegina Dionysios Areopagitten, biskop av Athen Epaenetus, biskop av Karthago Epaphras, biskop av Kolossai Epaphroditus, biskop av Hadriacus Erastus, biskop av Paneas Euodius, biskop av Antiokia Filemon, biskop av Gaza Fortunatus Gaius, biskop av Ephesos Hananias, biskop av Damaskus Hermas, biskop av Philippi Hermes, biskop av Dalmatia Herodion, biskop av Patras Jakob, Herrens bror, første biskop av Jerusalem Jason, biskop av Tarsus Johannes Markus (ellers oftere identifisert med evangelisten Markus), biskop av Byblos Josef Justus, biskop av Eleutheropolis Karpos, biskop av Beroea i Makedonia Klemens, biskop av Sardes Kleopas Linus, annen biskop av Roma og Peters første etterfølger Lucius av Kyrene, biskop av Laodicea i Syria Lukas evangelisten Markus av Apollonia, biskop av Apollonia Markus evangelisten, biskop av Alexandria Narcissus, biskop av Athen Nikanor, en av de syv diakoner Olympas Onesiphorus, biskop av Kyrene Onesimus Parmenas, en av de syv diakoner Parrobus, biskop av Pottole Philologus, biskop av Sinope Filippus evangelisten, en av de syv diakoner, biskop av Tralleis i Lilleasia Phlegon, biskop av Marathon Prochorus, en av de syv diakoner, biskop av Nikomedia i Bithynia Pudens Quadratus, biskop av Athen Quartus, biskop av Berytus Rufus, biskop av Theben i Böotia Silas, biskop av Korint Silvanus Simeon, annen biskop av Jerusalem Sosipater, biskop av Iconium Sosthenes, biskop av Kolophon Stachys, biskop av Byzantion Stefan, ene av de syv diakoner i Apostlenes Gjerninger og den første martyr Simeon, kalt Niger Tertius, skriver for Paulus (Romerbrevet) og biskop av Ikonium Taddeus, biskop av Edessa Timon, en av de syv diakoner Timotheus, biskop av Ephesus Titus, biskop av Gortyn på Kreta Trophimus Tychicus, biskop av Kolophon Urban, biskop av Makedonia Zenas, advokat og biskop av Diospolis

Mattias, som senere skulle erstatte Judas Iskariot som apostel, blir ofte medtatt blant de sytti.For eksempel i både Pseudo-Doretheus og Pseudo-Hippolytus.

Litteratur Theodor Schermann: Propheten und Apostellegenden. Nebst Jüngerkatalogen des Dorotheus und verwandter Texte (= Texte und Untersuchungen zur Geschichte der altchristlichen Literatur 31, 3). Hinrichs, Leipzig 1907. Theodor Schermann: Prophetarum vitae fabulosae. Indices apostolorum discipulorumque domini Dorotheo, Epiphanio, Hippolyto aliisque vindicate. Teubner, Leipzig 1907 (Volltext).

Referanser