Norderhov kirke, lokalt også kalt «Ringeriksdomen», er et automatisk fredet kulturminne og tilhører gruppen av norske bevarte middelalderkirker i stein. Kirken er reist med lokal sand- og kalkstein som ei romansk enskipet langkirke med vesttårn, trolig i cirka år 1170. Kirken ligger i nåværende Ringerike kommune i Buskerud. Kirken har vært hovedkirken på Ringerike siden den ble reist, og prostesete fram til Hønefoss kirke av praktiske årsaker overtok ansvaret for prosteembetet i Ringerike prosti 1990.
Frem til ombyggingen i 1881–1882 var både vesttårn, skip, kor og apside bevart, men i forbindelse med ombyggingen ble koret og apsiden revet. Skipet ble også utvidet med et tverrskip, slik at kirken nå framstår som korskirke. Av middelalderkirken er tårnet, deler av skipet, tårnets vestportal og skipets vest og sørportal bevart. I dag regner man med sitteplasser til cirka 550 besøkende. Adkomst dit går via Norderhovsveien og Norderhovsbakken.
Tvers over veien for kirken ligger Norderhov gamle prestegård, som nå er synonym med Ringerikes Museum. Både kirken og prestegården er kjent for sin nære tilknytning til prestefruen Anna Colbjørnsdatter (ca. 1667–1736), som sagnet sier skal ha lurt svenskene i forbindelse med det såkalte slaget på Norderhov i 1716. Hun var gift med historiker og sogneprest Jonas Ramus (1649–1718). Både hun og ektemannen hviler i krypten under kirken.
Datering og 850-årsjubileum Det er vanlig å datere de eldste delene av kirken til cirka år 1170, men noen nøyer seg også med å si siste halvdel av 1100-tallet. Ringerike kirkelige fellesråd feirer imidlertid Norderhov kirkes 850-årsjubileum søndag 23. oktober 2022, med blant annet biskop Jan Otto Myrseth tilstede. Myrseth var sogneprest i Norderhov kirke i årene 1991–2005, og etter det var han prost i Ringerike prosti i perioden 2005–2011. At det ble i 2022 skyldes trolig utbruddet av covid-19-pandemien.
Historie og geografi miniatyr|venstre|Norderhov kirke, før ombyggingen til korskirke i 1881–1882. Kirken ble anlagt på et tidligere hedensk hov, guden Njords hov, og har fått navn etter dette og urgården Norderhov (norrønt NiarðarhofAnne Holtsmark), også skrevet som Njardarhof og Norderhoug med mer. Norderhov ble trolig krongods relativt tidlig.
Norderhov kirke har i historisk tid vært den mest betydningsfulle kirken på Ringerike. Det første vi hører om den i skriftlige kilder er fra 1297, da hertug Håkon Magnussøn kunngjør at krikene på Gran og Norderhov skal oppbevare normalvekter av stein (NgL III: 27; RN II 882), så bøndene ikke blir lurt til å skatte mer enn hva de egentlig skal. Ei tilsvarende samtidig kunngjøring om det samme er også kjent fra «Ullinshov» (som trolig er synonym med enten Ullensaker kirke eller Nes kirke) på Romerike (standa aa Vllinshofue a Raumariki), men slike standardvekter er ikke kjent fra andre kirker. Norderhov kirke nevnes ellers i en retterbot for Ringerike utstedt av hertug Håkon Magnussøn i 1298.Mag. art. Bernt C. Lange, «Veileder for Norderhov kirke», 1956
Det er også funnet belegg for å hevde at Norderhov ble eget kannikegjeld alt før 1350, noe som også understreker at kirken var hovedkirke og prostekirke. Det eldste belegget for dette er imidlertid et diplom fra 1402 (DN XXIII 69, 1402). Flere diplomer identifiserer også Norderhov som tingsted for hele Ringerike som landskap, det første datert i 1361 (DN XVI 22). Ringerike fikk også egen sysselmann i 1346 (DN IV 297).
At området der kirken ble anlagt har vært betydningsfullt, vitner også den store gravplassen Stavhella på Tanbergmoen om. Den ligger en knapp kilometer nord for kirken og inneholder et tjuetalls rundhauger som i hovedsak stammer fra jernalderen. Gravfeltet har aldri blitt skikkelig utredet. Det er også gjort en rekke mindre funn i nærområdene rundt kirken. Under kirken er det også gjort funn som tyder på minst ett tidligere byggverk der, kanskje både ei tidligere stolpegravd trekirke eller et enda tidligere hedensk gudehus eller en gildehall.
I et slags butt triangel mellom kirken og den forhistoriske gravplassen ligger også den tidligere storgården Tanberg. Gården var lendmannsgård på 1200-tallet og blir blant annet nevnt av Snorre Sturlasson i Heimskringla, som Tornberg. På denne gården har det også stått ei kirke, men det er uklart om det var ei lita stavkirke eller ei steinkirke. Kirken blir også nevnt i en kunngjøring av kong Håkon V Magnusson i 1304, da som et kapell Tanbergmennene hadde bygget seg til. Kirka var trolig uansett ei privat kirke, og ifølge kongen var det «hæghendis huus» svært forfallent, samtidig som han erklærer at alt inventar skulle legges til Mariakirken i Oslo. Man skal her huske på at Tanberg-ætten var kommet i konflikt med kongehuset på denne tiden. I 1743 nevner også fogd Ivar Wiel kirken, eller rettere sagt restene av den. Han sier: «... Paa Gaarden findes Grunden af en grundmuret Bygning i en temmelig Circumferance og mange stykker av Tag- og Mursten ...», hvilket skulle bety at han mente kirken måtte ha vært ei steinkirke.
Omkring tre kilometer sør for kirken ligger også den gamle «kongsgården» Stein, kjent som sete for Halvdan Svarte, far til Harald Hårfagre. Siden sete for Sigurd Syr, stefar til Hellig Olav og far til Harald Hardråde. Også på Stein har det stått ei mindre (privatMargit Harsson, «Stein – en storgård på Ringerike», s. 56–86, 2000, ISBN 82-995481-0-1) kirke, bygget over samme lest som Norderhov kirke, og ruinene etter denne står der fortsatt. Stein kirkeruin og Norderhov kirke dateres gjerne samtidig. De er også så like konstruksjonsmessig at mange eksperter mener de må være bygget av samme hånd (mester).
I 1817 dukket det opp en runestein på gården Hønen, like ved kirken. Steinen, som siden fikk navnet Hønensteinen, var trolig fra 1000-tallet, men den har dessverre siden forsvunnet. Den ble imidlertid avtegnet i 1823 av antikvar L. D. Klüwer før den forsvant noen år etter. Kunstneren Harald Vibe (1877–1965) skrev en artikkel om denne steinen, på side 30 i det lokalhistoriske tidsskriftet Heftet Ringerike i 1954.
Norderhov kirke, før restaureringen i 1953–1956. Legg merke til de uforholdsmessig store og mange vinduene og den utradisjonelle dekoren rund vestportalen i vesttårnet. Dette ble for en stor del enten fjernet eller tilbakeført til mer normale størrelser og stilarter under restaureringen i 1953–1956.
Norderhov kirke, etter 2000.
Kirkebygget Historisk bakgrunn mini|venstre|Norderhov kirke tegnet i 1823. De opprinnelige usymmetrisk plasserte vinduene i skipet kommer tydelig til uttrykk. Kirken ble opprinnelig reist som langkirke av stein i cirka 1170. Nybyggingen av kirker på denne tiden hadde trolig sammenheng med opprettelsene av Nidaros erkebispedømme i 1152/1153 og Hamar bispedømme i 1153, som kirkene på Ringerike ble lagt inn under. Norderhov kirke var stor og var ei av de tre tridjungkirkene (av norr. þriðjungkirkjur = tredingskirker) i Haðafylki, altså ei hovedkirke i en del av det geografiske området som dette fylket omfattet. Dette eksisterer det imidlertid ikke noe samtidig dokumentasjon for, som kan bekrefte dette i dag, men samtidig praksis fra andre fylker eller fylkeslignende områder bekrefter praksisen med tridjungkirker. At det ikke lenger finnes dokumentasjon på disse kirkene i Haðafylki kan ha sammenheng med både reformasjonen i Norge i 1536–1537 og den nordiske sjuårskrigen i 1567, da svenskene totalt ødela daværende Hamar domkirke.
Trolig var Nikolaikirken på Gran og Hoff kirke på Toten de to andre tridjungkirkene, og begge er trolig samtidige kirkebygg. Begge disse kirkene og Ringsaker kirke hører dessuten til den samme stiltradisjon som Norderhov, men sistnevnte er enskipet og har vesttårn, mens de tre andre har basilikalt skip og sentraltårn. Størrelsen og likheten med basilikaene har også gitt Norderhov kirke tilnavnet «Ringeriksdomen», noe også ringeriksdikteren Elling M. Solheim (1905–1971) kalte diktet sitt, som er tilegnet prost Oluf Ludvig Jenssen (1886–1975) i forbindelse med restaureringen av kirken i 1953–1956.. I så måte ble det også bygget en sommerresidens for Hamarbispen på Storøen gård på Storøya i Tyrifjorden, der rester etter klosterkjellere fortsatt finnes.
Grunnplan og kontraksjonen miniatyr|Norderhov kirkes opprinnelige grunnplan. En oppmåling av arkitekt Christian Christie (1832–1906) i 1865 viser det opprinnelig middelalderske grunnplanet til Norderhov kirke, som var cirka 31,9 meter lang. Tårnfoten har et utvendig grunnplan som måler 6,5 x 6,5 meter, mens skipet målte 16 x 11,3 meter, koret var kort og bredt og målte 5,4 x 9 meter, og apsiden målte 4 x 6,8 meter. Blant kirkene i det gamle Buskerud var opprinnelig bare Haug kirke i Øvre Eiker såvidt litt større. Skipets kor med apsidal avslutning var ikke like vanlig før cirka 100 år senere. Byggearbeidet bærer også preg av å være gjort av meget dyktige håndverkere, i det konstruksjonsarbeidet i kirken skiller seg klart fra andre kirker med en tilsvarende tidlig datering. Murarbeidene er nøyere utført enn vanlig var på den tiden.
Kirkebygget består av blågrå kalkstein og rødbrun sandstein som ble brutt lokalt. Det er nærliggende å tro at den karakteristiske rødbrune sandsteinen kanskje er hentet fra steinbruddet på Ulvøya i Steinsfjorden. Da må den være hentet vinterstid og bragt over isen med hest og slede. Også den blågrå kalksteinen kan være hentet fra området rundt Steinsfjorden. I skipet er murene omkring 1,4 meter tykke og i tårnet 1,6 meter. Dette er betydelig tynnere enn for de fleste andre bygdekirker som ble reist med stein på den tiden.
Steinmaterialet har god kløv og er murt som liggere. Kalkstein danner fundamentet i kirken, som over sokkelen for det meste er murt opp av sandstein i alle rette flater. Murflatene har lave skift med gjennomgående skiftegang. I bueåpninger og hjørnekonstruksjoner er det benyttet kalkstein (med innslag av sandstein). Buesteinene i vinduene har trolig opprinnelig vært fint tilhogget og har hatt lik høydeKirkeruinen på Stein viser dette, og man antar at Norderhov kirke var lik denne, basert på at de ellers har en nærmest identisk konstruksjonsteknikk., men disse gikk tapt under ombyggingen i 1881–1882. En slik vindusform, med smyg både ute og inne, er ellers ikke kjent på Østlandet, annet enn fra middelalderkirkene i Råde og Rygge i Østfold, samt fra kirkeruinen på den gamle kongsgården Stein like ved. Trolig ble det også benyttet kalkstein i konstruksjonen av middelalderkorets apsidale avslutningen, men dette er tapt.
Utvendig er kirken hvitkalket og har saltak over både skipet, tverrskipet og koret, mens den apsidale avslutningen på koret har et kort halvtak som slutter rett av inn mot korveggen. Sakristiet på nordsiden av kirken har skråtak. Takene er belagt med rød dobbeltkrummet takstein.
Portalene Alle portalene i kirken er enkle og har rundbuede portalrammer av hogget kalkstein. Murerarbeidene bærer preg av høy håndverksmessig kvalitet. Vestportalen i tårnfoten har doble jernbeslåtte dører som fører inn til et våpenhuset i tårnfoten, der vestportalen åpner seg inn mot skipet. Vestportalen i skipet, som på sin side åpner seg mot våpenhuset i tårnfoten, er en praktportal med frisøyler på hver side, med baser og terningkapitél. Vest i skipsveggen mot sør er det også en rundbuet sørportal med recess, men denne er ikke i bruk. Denne ble avdekket under restaureringsarbeider i 1953–1956 og ser ut til å være opprinnelig. Det opprinnelige koret hadde også rundbuet sørportal. Det er dessuten en portal mot vest i det «nyoppførte» søndre tverrskipet.
Det har også opprinnelig vært to vinduer i skipets sørvegg, men de som står der i dag er ikke opprinnelige. De forsvant under ombyggingen i 1881–1882, da de ble gjort mye større. Disse vinduene ble imidlertid fjernet igjen under restaureringen i 1953–1956, og forsøkt ført tilbake til en mer opprinnelig form.
Vesttårnet miniatyr|venstre|Norderhov kirke har opprinnelig vesttårn, men det høye spiret er mer usikkert.