thumb|Ikavisk uttale, ijekavisk uttale og ekavisk uttale. thumb|Ikavisk uttale innenfor det čakaviske dialektområde Ikavisk uttale (kroatisk: Ikavski govor eller ikavica) er et språkfenomen og en av tre uttaler innen kroatisk som er blitt utviklet fra det protoslaviske lydfenomenet jat, Ѣ. Samtlige tre uttaler ble utviklet i middelalderen, der ijekavisk uttale og ekavisk uttale kom til å utgjøre de andre to uttaleformene.

Utbredelse Ikavisk uttale brukes innen alle tre kroatiske dialekter, men for det meste innen čakavisk dialekt, der det nesten helt dominerer, og štokavisk dialekt, der det benyttes i visse geografiske områder. Innen kajkavisk dialekt er ikavisk uttale idag en sjelden foreteelse men finnes i en viss utstrekning i blant annet noen landsbyer i nordlige Istria og Gorski kotar.

Uttalen er som mest utbredt langs hele Kroatias kystland og dets nærliggende områder. Dette område omfatter Istria, Kvarnerbukten, Primorje, Gorski kotar, Lika, Dalmatia, Zagora og samtlige øyer i den kroatiske skjærgården. Uttalens utbredningsområde fortsetter imidlertid inn i Bosnia-Hercegovina der den brer ut seg i vestre Hercegovina og sørvestre Bosnia. Språklommer forekommer imidlertid også oppe i Posavina, Baranja og Bačka. Historisk sett var uttalens utbredning større og omfattet tidligere også Bosanska Krajina, samt deler av Zagorje.

Også burgenlandkroater og molisekroater taler dialekter med ikavisk uttale.

Lingvistiske eksempler Ijekavisk uttale er standardform i kroatisk, bosnisk og montenegrinsk, mens ekavisk uttale er standardform i serbisk, slovensk og makedonsk. Ikavisk uttale er ikke standard innen noe språk men vel utbredt blant kroatiske og bosniske dialekter. Følgende skjema påviser eksempler på forskjeller mellom uttalene.

Norsk Ikavisk Ijekavisk Ekavisk tid vrime vrijeme vreme vakker lip lijep lep pike divojka djevojka devojka man n čovik čovjek čovek å sitte siditi sjediti sediti jeg behøver ja tribam ja trebam ja trebam hun har spist ona je jila ona je jela ona je jela sommer lito ljeto leto venstre livo lijevo levo måne misec mjesec mesec sted misto mjesto mesto å varme grijati grijati grejati nord sjever sjever sever stjerne zvizda zvijezda zvezda bjørn medvid medvjed medved bestefar dida djed deda

Litteratur Š. Starčević: Ričoslovlje. Glasnik dalmatinski 34-57, Zadar 1850. N. Mihanović: Jezik na području Poljica. Poljički zbornik 2, Matica Hrvatska, Zagreb 1971. M. Okuka: Fonološki i morfološki sistem govora Rame (disertacija). Radovi filozofskog fakulteta, Sarajevo 1979. Z. Vince: Ikavica u hrvatskoj jezičnoj povijesti. Matica Hrvatska, Zagreb 1998. S. Budimir, A.Ž. Lovrić: Ikavska šćakavica (starohrvatski govor srednjovjeke Bosne). Ognjište 10, Karlovac 1999.

Kategori:Språk i Kroatia