bavianer dvergmarekatter grønnmarekatter husarape høylandsmangabey kappebavian makaker mandriller mangabeyer marekatter sumpape toppmangabeyer
Cercopithecinae (kinnposeaper) er en underfamilie av dyreaper (Cercopithecidae), som i hovedsak består av marekatter og bavianer og deres like. Gruppen deles videre inn i to tribus (Cercopithecini og Papionini), som tilsammen teller cirka 74 arter fordelt i tolv slekter.
Beskrivelse Cercopithecinae skiller seg fra bladaper (Colobinae) gjennom at artene generelt er fysisk større og kraftigere, og gjennom at de fleste er altetere. Noen få er imidlertid primært fruktetere. Maten varierer og består blant annet av frukt, blader, skudd og knopper, frø, sopp, og ulike insekter, edderkopper og små virveldyr. Alle artene har velutviklede hjørnetenner og tomler, og karakteristiske kinnposer (av lat. Saccus paraoralis) som de midlertidig kan gjemme vekk og oppbevare mat i. De trelevende artene (Cercopithecini) har lang hale og er fysisk lette og slanke (spinkelt bygget) enn de terrestriske (Papionini), som i noen tilfeller mangler hale. Alle artene er sosiale og viser dessuten tydelig kjønnsdimorfisme, i det hannene gjerne er både betydelig større og mer aggressiv enn hunnene.
Artene i denne gruppen finnes både i Asia og Afrika, og én art lever dessuten i den britiske kronkolonien Gibraltar. Der residerer berberape (Macaca sylvanus) på Gibraltarklippen, til både glede og forargelse for publikum. Apene er nemlig notoriske kjeltringer.
Habitatet varierer, fra halvørken til eviggrønn tropisk regnskog.
Inndeling Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005). Slekten Rungwecebus er lagt til i henhold til Davenport et al. (2006). Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskrivelser.
Catarrhini, østaper Cercopithecoidea, dyreaper Cercopithecidae, dyreapefamilien Cercopithecinae, (kinnposeaper eller marekatter og bavianer og deres like) Cercopithecini, (marekatter og deres like, stort sett trelevende) Allenopithecus, sumpape, 1 art Miopithecus, dvergmarekatter, 2 arter Erythrocebus, husarape, 1 art Chlorocebus, grønnmarekatter, 6 arter Cercopithecus, marekatter, 24 arter Papionini, (bavianer og deres like, stort sett terrestriske) Macaca, makaker, 21 arter Lophocebus, toppmangabeyer, 3 arter Rungwecebus, høylandsmangabey, 1 art Papio, bavianer, 5 arter Theropithecus, (geladaer, kappebavianer eller fjellbavianer), 1 art Cercocebus, mangabeyer, 6 arter Mandrillus, mandriller, 2 arter Colobinae, bladaper (bladetere) Hominoidea, menneskeaper
Referanser Davenport, T.; Stanley, W. T.; Sargis, E. J.; De Luca, D. W.; Mpunga, N. E.; Machaga, S. J.; Olson, L. E. (May 11, 2006). "A new genus of African monkey, Rungwecebus: morphology, ecology and molecular phylogenetics". Science. 312 (5778): 1378–81. Bibcode:2006Sci...312.1378D. PMID 16690815. doi:10.1126/science.1125631.
Mittermeier, R.A., Rylands, A.B. and Wilson D.E. 2013. Handbook of the Mammals of the World: Volume 3 Primates. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 978-84-96553-89-7
Strier, Karen B. (2007). Primate behavioral ecology (3rd ed.). Boston: Pearson Allyn and Bacon. p. 61. ISBN 978-0205444328.
Eksterne lenker
Kategori:Dyreaper