thumb|Falske nyheter er bevisst feilaktige og villedende opplysninger som spres i tradisjonelle og alternative nyhetskanaler og i sosiale medier. Det kan være villet desinformasjon, politisk propaganda og nyhetsliknende informasjon med uriktig innhold eller avsender. I 2017 delte 23 prosent av norske menn og kvinner nyhetssaker i sosiale medier som de senere fant ut var falske. Falsk nyhet (engelsk: fake news) er et omstridt begrep som etter den opprinnelige definisjonen retter seg mot nyhetsliknende opplysninger med uriktig, mangelfullt eller villedende innhold eller med falsk avsender som noen med vilje lager og sprer gjennom ulike nyhetskanaler og sosiale medier. Det kan omfatte sensasjonsjournalistikk, politisk propaganda og andre typer desinformasjon, men gjelder særlig artikler og innlegg som utgir seg for å være nøytralt nyhetsstoff, men som egentlig er knyttet til skjulte påvirkningskampanjer.
Falske nyheter kan deles opp i sensasjoner og liknende som blir diktet opp for å tjene penger, og falske nyheter som blir spredt for å påvirke holdninger og handlinger. Den første gruppen har mye til felles med klikkagn og bruker iøynefallende overskrifter for å få lesere til å trykke på internettlenker, lese og dele innholdet videre. Informasjon som er laget for å påvirke, kan ha oppdiktet innhold, bruke sant innhold i feil sammenheng, utgi noe for å være noe annet enn det er, eller tilpasse, forandre og begrense et korrekt innhold, for eksempel et foto, slik at det villeder. Falske nyheter bidrar til å undergrave troverdigheten til etablerte medier.
Falske nyheter, som har som mål å villede, skiller seg fra satire og parodi, som er ment humoristisk og til ettertanke. Noen forklarer falske nyheter som enhver «nyhet som ikke kan bekreftes av fakta», også selv om det ikke dreier seg om tilsiktet lureri.
Begrepet «fake news» handler i utgangspunktet om spredning av nyheter som avsenderen vet er faktisk feil, særlig som ledd i autoritære staters forsøk på å forstyrre demokratiske prosesser i andre land. I økende grad brukes begrepet også som et politisk motivert skjellsord og retorisk knep for å prøve å så tvil om nyheter man er uenig med og politiske meningsmotstanderes synspunkter, en taktikk kjent som «løgnpresse» (lying press, Lügenpresse). Donald Trump, USAs president fra 2017 til 2021, populariserte begrepet fake news i denne betydningen i sine valgkampanjer og presidentperiode.
Ifølge professor Jeff Hemsley har Trump brukt begrepet om alle nyheter og massemedier som han personlig er uenig med. Begrepet slik Trump anvender det, er også knyttet til uttrykket «alternative fakta», det vil si nyheter som Trump-regjeringen var enige i eller opplysninger som han og staben bestemte passet inn i sin politiske fortelling om virkeligheten.
Etter at Trump og hans meningsfeller fra 2016 tok i bruk begrepet som et politisk motivert skjellsord om alle nyheter og vurderinger de er uenige i, har seriøse journalister og andre kritisert betegnelsen «fake news» som forvirrende. Storbritannias regjering bestemte i 2018 at britiske myndigheter ikke skal bruke uttrykket fordi det er «et dårlig definert og misvisende begrep som sammenblander ulike typer uriktig informasjon, fra menneskelige feil til utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser».
Typer falske nyheter Claire Wardle fra First Draft News, deler falske nyheter inn i syv grupper:
satire eller parodi ("ingen intensjon om å skade, men kan lure") falsk forbindelse ("når overskrifter, bilder eller uthevinger ikke støtter innholdet") villedende innhold ("villedende bruk av informasjon for å sverte en sak eller person") falsk kontekst ("når ekte informasjon presenteres i uriktig kontekst") bedragersk innhold ("når ekte kilder etterlignes" med falske eller oppdiktede kilder) manipulert innhold ("når ekte informasjon eller bilder manipuleres til å villede") fabrikkert innhold ("nytt innhold som er 100 % uriktig og laget for å villede eller skade")
Dårlig journalistikk kan føre til 2, 3 og 4. Propaganda kan falle inn under alle kategoriene unntatt 1 og kanskje 2. Politisk påvirkning kan komme under 3, 4, 6 og 7. Selv om intensjonen er god kan falske nyheter spres, og parodier kan falle inn under både 1, 5 og 7. Uttrykk for støtte til en sak kan føre til 3 og 4.
Claire Wardle mener "fake news" er for unyansert, og heller bør omtales som informasjons-forurensing.
Canadiske myndigheter deler falske nyheter inn i: Utilsiktet feilinformasjon, som ikke har onde hensikter. Villet feilinformasjon, som har som mål å villede, og "malinformation" som har basis i sannhet men overdriver eller feiltolker slik at det gjør skade.
Feilaktig bruk av betegnelsen «falske nyheter» Nyheter som man er uenig i, eller som formidler utilsiktede faktafeil, er ikke falske nyheter.
Politikere brukt begrepet om informasjon de ikke liker. Adolf Hitler og tyske nazister brukte betegnelsen Lügenpresse om den vanlige pressen når den formidlet nyheter nazistene ikke likte. For nazistene var Lügenpresse et nedsettende uttrykk og var et tabu-ord i Tyskland inntil høyreorientere Pegida og Alternative für Deutschland tok det i bruk rundt 2015. Lügenpresse ble i Tyskland brukt på samme måte som skjellsordet fake news in USA, men er i Tyskland et politisk mer betent uttrykk på grunn av historien. I Tyskland ble pressen på 2010-tallet beskyldt for å stå i ledtog med myndighetene særlig i forbindelse med flyktningekrisen under borgerkrigen i Syria. Tyske linguister stemte frem betegnelsen til årets ikke-ord (u-ord) i 2015.
Tilhengere av presidentkandidat Donald Trump i 2016 tok i bruk betegnelsen som skjellsord. Tilhengerne brukte den tyskspråklige betegnelsen. Dette gjelder blant annet den amerikanske presidenten Donald Trump som har vært svært negativ til «liberale» journalister, hatefull mot etablerte medier og skjelt ut kritiske nyheter som «fake news». Han har samtidig selv blitt tatt i tallrike løgner og feilaktige påstander.Trump’s Lies, David Leonhardt, Stuart A. Thompson Trump har dermed skapt forvirring om begrepet og polarisert amerikanerne i synet på hvilke medier som er til å stole på. På samme måte har mange debattanter i sosiale medier, også i Norge, tatt i bruk «fake news» som skjellsord for «politisk korrekthet» i «mainstream media».
«Fake news», og begrepet «alternative fakta», forbindes derfor ofte med «postfaktuell» debatt, det vil si diskusjoner der følelser og retorikk er viktigere enn saklige argumenter, og der fakta kan brukes uavhengig av om de er sanne eller ikke.
Ifølge BuzzFeed, og deres verktøy BuzzSumo, ble de 20 mest delte falske sakene fra 2016-valgkampen i USA mer delt og omtalt på Facebook enn de 20 mest delte nyhetene fra etablerte nyhetskanaler.
På grunn av måten Trump og hans meningsfeller har overtatt begrepet etter 2016 har begrepet blitt utsatt for økende kritikk. Washington Post-spaltisten Margaret Sullivan uttalte at «det er på tide å slutte å bruke begrepet 'fake news'. Selv om begrepet ikke har vært her særlig lenge er betydningen allerede tapt.» I 2018 bestemte den britiske regjeringen at britiske myndigheter ikke skal bruke begrepet fordi det er «et dårlig definert og misvisende begrep som sammenblander ulike typer uriktig informasjon, fra menneskelige feil til utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser». Dette var basert på en anbefaling fra Kultur- og mediekomiteen i det britiske Underhuset om å ikke bruke begrepet.
I Russland har Vladimir Putins regime regelmessig stemplet all kritikk av Putin som «fake news», og i 2019 vedtok Russland et forbud mot kritikk av Putin under henvisning til at dette angivelig er «fake news».Nå blir det forbudt å fornærme president Putin
Fake News Awards En «utmerkelse» for falske nyheter, Fake News Awards, har blitt opprettet av Donald Trump. Vinnerne ble publisert første gang 17. januar 2018 på nettsidene til Det republikanske partiet i USA. Partiet hevder at 90 prosent av medienes omtale av president Trump er negative, og at 2017 var et år med spesielt partiske og urettferdige medier. Blant de ti prisvinnerne var det en politisk kommentator som den dagen Trump ble valgt, hevdet at den amerikanske økonomien aldri ville komme seg igjen, tre Twitter-meldinger, en reportasje som hevdet at Trump gav for mye mat til japanske fisker, og flere nyheter som ble trukket tilbake så fort det ble oppdaget at de var uriktige.
The Washington Post skrev at syv «vinnere» førte til rettelser, hvorav to førte til at journalistene ble suspendert eller sa opp. Én vinner var en Twitter-melding som ble så raskt korrigert at den aldri kom på trykk, og én var en meningsytring som forfatteren senere trakk tilbake.
Påstanden om at 90 prosent av omtalen var kritisk, antas å bygge på en studie utført av MRC, som har som mål å avsløre «liberal partiskhet», og baserte seg på tre TV-stasjoner: ABC, CBS og NBC. De første hundre dagene av Trumps regjeringstid var ifølge Harvard Shorenstein Center, 80 prosent av medieoppslagene negative, mens tidligere president Bill Clinton hadde 60 prosent negativ omtale og Barack Obama 41 prosent.
Historiske eksempler thumb|Utsnitt av en større satirisk avistegning av Frederick Burr Opper gjengitt i det amerikanske vittighetsmagasinet Puck 1894 som viser journalister som bidrar med humbug news («lure-nyheter»), fake news («falske nyheter»), og cheap sensations («billige sensasjoner») for at aviskongene skal tjene penger. Begrepet «den gule pressen» oppstod i USA på 1890-tallet og beskriver løssalgsaviser som spekulerer kommersielt i store overskrifter, sensasjon]er, skandaler og useriøst stoff. thumb|Falske nyheter kan spre løgner og rykter (publisere udokumenterte påstander), holde tilbake opplysninger og vinkle nyhetssaker for å oppnå økonomiske eller ideologiske mål og påvirke politiske meninger. Svart propaganda er propaganda der avsenderen for budskapet er falsk, for eksempel «informasjon» rettet mot en fremmed befolkning i en fiendemakt utformet som om opplysningene kom fra fiendemakten selv. Eksemplet over viser en tysk propgandaavis på engelsk fra første verdenskrig der utgiveren er nokså uklar. Innholdet retter seg direkte mot amerikanske soldater i krigen og kan gi inntrykk av å være fra amerikanske pasifister og krigsmotstandere, ikke fra militærstrategene i Det tyske keiserrike. Siden 1900-tallet har det vært en rekke «nyhetskanaler» som retter seg mot ulike grupper i «fiendeland» gjennom papirutgivelser, radiosendinger og internettvideoer. Avsenderne kan ha vært åpne, men også mer eller mindre skjulte eller falske.
Rundt 1200 år før Kristus spredte Ramses II bilder av sin store seier over hettittene i slaget ved Kadesj, en seier som er høyst tvilsom. Octavian, som senere ble keiser Augustus, fremstilte sin rival Marcus Antonius som om han var i Kleopatras makt, og satte folket opp mot Antonius.
I Italia i 1475 ble jøder anklaget for å ha bortført og drukket blodet til en kristen gutt kalt Simonino. Før historien ble tilbakevist, var 15 jøder drept.The Long and Brutal History of Fake News, Jacob Soll
Opplysningstiden klarte ikke å stoppe strømmen av falske nyheter. I 1761 ble Marc-Antoine Calas funnet død, og katolske aktivister spredte historien om at han var drept av sin far for å ha konvertert til katolisismen. Faren Jean Calas ble dømt og offentlig torturert. Voltaire brukte saken for å vise hvor absurd det var å anklage faren for å ha drept ham, og økte motstanden mot falske nyheter, tortur og dødsstraff.
I 1835 publiserte New York Sun seks artikler om at det fantes en sivilisasjon på månen, basert på påståtte observasjoner av John Herschel. Nyhetsserien ble svært populær og gjorde avisen lønnsom. Historien regnes i dag som tidlig science fiction.
Under første verdenskrig ble det spredt propaganda om at tyskerne laget såpe av likene til falne soldater, en myte som har overlevd i noen miljøer frem til i dag.Romania vil smelte dem til såpe, Eiliv Frich Flydal