Cecidomyiinae Lestremiinae Porricondylinae
Gallmygg (Cecidomyiidae) er en gruppe (familie) av myggene (Nematocera), som sammen med fluene, utgjør tovingene (Diptera). De er fra 1 mm. til ca. 8 mm., men de fleste er omtrent 4 mm. Navnet kommer av at noen arter har larver som forårsaker galler på planter. Det er 100 arter i Norge. I verden er det ca. 5 000 arter.
En ekstremt artsrik, men utfordrende gruppe Gallmygg er en meget artsrik gruppe, selv om det bare er beskrevet et moderat tall av arter. De fleste artene er ganske små, og det er få overflatiske forskjeller mellom dem, dermed er det sannsynlig at tallet på beskrevne, navnsatte arter underestimerer det reelle artstallet sterkt. Ved å undersøke DNA kan man nå fram til mer realistiske artsestimater. I en studie fra Canada Paul D. N. Hebert, Sujeevan Ratnasingham, Evgeny V. Zakharov, Angela C. Telfer, Valerie Levesque-Beaudin, Megan A. Milton, Stephanie Pedersen, Paul Jannetta og Jeremy R. deWaard (2016) Counting animal species with DNA barcodes: Canadian insects. Philosophical Transactions of the Royal Society, series B, Biological Sciences 371 (1702), 20150333. kom man til at det fantes omtrent 10 000 arter av gallmygg i Canada alene. Dersom man tar utgangspunkt i andelen av verdensfaunaen som forekommer i Canada for velkjente insektgrupper, skulle dette tilsi at tallet på gallmyggarter på Jorda er ca. 1,8 millioner, dette er høyere enn det samlede tallet for navnsatte insektarter per i dag.
Utseende Små (0,5-8 millimeter, de aller fleste mindre enn 3 millimeter), spinkle mygg. Kroppen har nokså bløt hud (lite sklerotisert). Fargen er lys gul, grønn eller brun. Hodet er forholdsvis lite, bredere enn langt. Fasettøynene dekker det meste av hodet og støter sammen (sammenvokst) i en bro på toppen av hodet. Antennene er trådformede, lange og består av dråpeformede ledd med noen lange hårbørster fra hvert ledd. De to første leddene (nærmest hodet) er kortere og det aller første leddet er større enn de andre. Det er mellom 6 og 40 ledd, vanligvis 12-14. Munndelene er vanligvis ikke særlig påfallende, uten noen sugesnabel.
Vingene har bare noen få årer, tre eller fire, som når til butte vingekanten. Disse få reduserte årene er uten greiner og er de fire årene en insektvinge alltid har, costa, radial, media og cubitus. Vingene er gjennomskinnelige med små fine hår. Mange arter har reduserte vinger. Beina er lange og tynne.
Bakkroppen er mer eller mindre kjegleformet, hunnene har bakkroppsspissen trukket ut til et eggleggingsrør. Hannens kjønnsorganer har en enkel, rundet, gjerne litt krum gonostylus.
Larvene er mer eller mindre spoleformede, hodet er tilspisset uten noen hard hodekapsel. Det første larvestadiet er gjerne gjennomsiktig, senere stadier er ofte gule eller oransje.
Levevis De fleste arter lever ved steder i skog og mark der plantene, de lever i som larver, finnes. De voksne gallmyggene kan være vanskelige å bestemme til art, men vertsplanten er ofte unik for hver art, derfor kan gallene brukes til artsbestemmelse. Noen arter kan bare bestemmes ut ifra formen på gallene eller vertsplanten.
Gallmygg er ufarlig og stikker ikke, slik som stikkmygg, eller biter som knott. Men noen arter er skadedyr på planter, i hager og i landbruket.
Hunnene i den store underfamilien Cecidomyiinae legger eggene på planter og larvene kan gjøre stor skade på mange ulike kulturplanter. Ofte legges eggene tidlig om våren i blomsterknopper. Larvene forårsaker at plantene danner en galle, og er derfor skadedyr i hager og landbruk. Noen arter legger egg utenpå planten, i planterester eller i fuktig jord, og larvene lever ikke bare av planter, men også av andre smådyr som bladlus og midd. Larvene til de antatt mer primitive underfamiliene Lestremiinae og Porricondylinae lever stort sett av sopp eller råtnende plantedeler.
Overvintringen skjer for mange arter som larve i gallen selv om planten visner og dør. Gallmygg gjennomgår en fullstendig forvandling, og om våren forpupper den seg, og klekkes en tid senere. Enkelte gallmyggarter utvikler aldri pupper og voksne generasjoner, men gjennomgår pedogenese, der larvene reproduserer uten å pare seg. Hos noen arter vil larvene leve som parasitter inne i moren og til slutt spise henne opp inennfra. Hos andre arter blir larvene klekket i morens puppe.
Galler Galler er misdannelse ofte formet som en oppsvulming av en plantedel, f.eks. en knopp eller et blad. Dette kan være forårsaket av mekanisk eller kjemisk påvirkning, og den som lager gallen kan være et insekt, en midd, en nematode, en bakterie eller en sopp.
Generelt om mygg Mygg tilhører tovingene, de har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer. Mygg kan bare skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn 4 ledd og være av typen tråformede, der leddene er mer eller mindre like store. (vanskelig å se, kan kreve forstørrelse). Mygg har ofte litt mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere kropp enn fluer. Men det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos gjødselmygg og knott. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling.
Systematisk inndeling / utvalgte norske arter
Orden Tovinger (Diptera) Gruppe Mygg (Nematocera) Bibionomorpha familien gallmygg (Cecidomyiidae) underfamilien Catotrichinae Jaschhof, 2000 - noen ganger regnet til Lestremiinae slekten Catotricha slekten Trichotoca slekten Mesotrichoca (utdødd) underfamilien Cecidomyiinae stammen Alycaulini slekten Asteromyia slekten Astictoneura slekten Calamomyia slekten Chilophaga slekten Edestochilus slekten Edestosperma slekten Meunieriella slekten Neolasioptera slekten Protaplonyx stammen Aphidoletini (Bremiini) slekten Aphidoletes Kieffer bladlusgallmygg, Aphidoletes aphidimyza (Rondani, 1847) slekten Bremia Rondani - 19 arter slekten Chelobremia Kieffer slekten Homobremia Kieffer slekten Monobremia Kieffer slekten Tribremia Kieffer slekten Triommatomyia Mamaev stammen Asphondyliini slekten Aposchizomyia Gagné - 6 arter fra Afrika slekten Asphondylia Loew - ca. 320 arter slekten Asteralobia Kovalev slekten Halimodendromyia Marikovskij slekten Philadelphella Kovalev slekten Pseudasphondylia Monzen stammen Brachineurini slekten Brachineura Rondani slekten Brachyneurina Mamaev slekten Epimyiella Mamaev slekten Lasiopteryx Stephens slekten Lauthia Kieffer slekten Ledomyia Kieffer slekten Mikiola Kieffer slekten Plesiolauthia Mamaev slekten Prolauthia Rübsaamen slekten Rhizomyia Kieffer slekten Spaniocera Winnertz stammen Cecidomyiini understammen Ametrodiplosina slekten Ametrodiplosis Rübsaamen slekten Sitodiplosis Kieffer rød hvetegallmygg, Sitodiplosis mosellana (Géhin, 1857) understammen Anabremiina slekten Anabremia Kieffer slekten Aschistonyx Rübsaamen slekten Hadrobremia Kieffer understammen Cecidomyiina slekten Acacidiplosis Gagné - 13 arter i Afrika, på akasier slekten Acodiplosis Kieffer slekten Afrodiplosis Felt, 1926 - én art fra Sør-Afrika slekten Athidiplosis Gagné, 1993 - 2 arter, Afrika slekten Atrichosema Kieffer slekten Blastodiplosis Kieffer slekten Brachydiplosis Rübsaamen slekten Braueriella Kieffer slekten Calodiplosis Tavares, 1908 - én art fra Mosambik slekten Cecidomyia Meigen slekten Chrysodiplosis Kieffer, 1911 - to arter slekten Delodiplosis Tavares, 1908 - én art fra Mosambik slekten Desertomyia Marikovskij slekten Diadiplosis Felt - 30 arter slekten Diplosiola Solinas slekten Etsuhoa Inouye slekten Giardomyia Felt slekten Halocnemomyia Marikovskij slekten Hygrodiplosis Kieffer slekten Inulomyia Stelter slekten Loewiola Kieffer slekten Macrodiplosis Kieffer slekten Massalongia Kieffer slekten Monarthropalpus Rübsaamen slekten Mycetodiplosis Kieffer slekten Octodiplosis Giard slekten Paradiplosis Felt slekten Parallelodiplosis Rübsaamen slekten Phyllodiplosis Kieffer slekten Plemeliella Seitner granfrøgallmygg, Plemeliella abietina Seitner, 1908 slekten Putoniella Kieffer slekten Stictobremia Kieffer slekten Trilobomyia Marikovskij slekten Xenodiplosis Felt slekten Xylodiplosis Kieffer stammen Clinodiplosini slekten Acaroletes Kieffer slekten Buhromyiella Holz slekten Camptodiplosis Kieffer slekten Clinodiplosis Kieffer - 104 arter slekten Collula Strand slekten Dichodiplosis Rübsaamen slekten Dicrodiplosis Kieffer slekten Geodiplosis Kieffer slekten Gillotiella Kieffer slekten Harmandiola Skuhrava slekten Micrasiodiplosis Mamaeva slekten Mycodiplosis Rübsaamen slekten Myocecis Edwards slekten Neoisodiplosis Holz slekten Resseliella Seitner okulergallmygg, Resseliella oculiperda (Rübsaamen, 1893) bringebærbarkgallmygg, Resseliella theobaldi (Barnes, 1927) slekten Thomasiniana Strand slekten Tricholaba Rübsaamen slekten Trigonodiplosis Rübsaamen slekten Trilobophora Marikovskij slekten Wichmanniella Möhn stammen Contariniini slekten Allocontarinia Solinas slekten Anisostephus Rübsaamen slekten Asiodiplosis Marikovskij slekten Contarinia Rondani - over 300 beskrevne arter kålgallmygg, Contarinia nasturtii (Kieffer, 1888) ertegallmygg, Contarinia pisi (Löw, 1850) pæregallmygg, Contarinia pyrivora (Riley, 1886) lindegallmygg, Contarinia tiliarum (Kieffer, 1890) gul hvetegallmygg, Contarinia tritici (Kirby, 1798) slekten Diodaulus Rübsaamen slekten Drisina Giard slekten Endaphis Kieffer slekten Gobidiplosis Mamaev slekten Halodiplosis Kieffer slekten Haloxylophaga Marikovskij slekten Monarthropselaphus Marikovskij slekten Myricomyia Kieffer slekten Odinadiplosis Mani slekten Procontarinia Kieffer & Cecconi slekten Tessaradiplosis Baylac slekten Thecodiplosis Kieffer furubargallmygg, Thecodiplosis brachyntera (Schwägrichen, 1835) slekten Thurauia Rübsaamen slekten Tyloceramyia Marikovskij slekten Zeuxidiplosis Kieffer stammen Coquillettomyiini slekten Antichiridium Rübsaamen slekten Coquillettomyia Felt slekten Epidiplosis Felt slekten Karschomyia Felt slekten Lobodiplosis Felt slekten Mamaevia Skuhrava slekten Spilodiplosis Kovalev & Mamaev stammen Dasineurini slekten Arnoldiola Strand slekten Artemisiobia Kovalev slekten Bayeriola Gagné slekten Berberisomyia Kovalev slekten Coniophora Nijvelt¨ slekten Cystiphora Kieffer slekten Dasineura Rondani - ca. 470 beskrevne arter fiolbladgallmygg, Dasineura affinis (Kieffer, 1886) revehalegallmygg, Dasineura alopecuri (Reuter, 1895) arabisgallmygg, Dasineura alpestris (Kieffer, 1909) askegallmygg, Dasineura fraxinea Kieffer, 1907 askegallmygg, Dasineura fraxini (Bremi, 1847) pærebladgallmygg, Dasineura pyri (Bouché, 1847) eplebladgallmygg Dasineura mali (Kieffer), 1904 solbærblomstgallmygg, Dasineura ribis Barnes, 1940 solbærgallmygg, Dasineura tetensi (Rübsaamen, 1892) kløverbladgallmygg, Dasineura trifolii (F. Löw, 1874) fiolskuddgallmygg, Dasineura violae (F. Löw, 1880) slekten Dasyneuriola Marikovskij slekten Dryomyia Kieffer slekten Ephedromyia Marikovskij slekten Geocrypta Kieffer slekten Gephyraulus Rübsaamen slekten Giraudiella Rübsaamen slekten Hasegawaia Monzen slekten Herbomyia Möhn slekten Isogynandromyia Spungis slekten Jaapiella Rübsaamen slekten Janetia Kieffer slekten Kaltenbachiola Hedicke grankonglegallmygg, Kaltenbachiola strobi (Winnertz, 1853) slekten Lathyromyza Rübsaamen slekten Macrolabis Kieffer slekten Mayetiola Kieffer korngallmygg, Mayetiola destructor (Say, 1817) slekten Microperrisia Kieffer slekten Neomikiella Hedicke slekten Procystiphora Felt slekten pilegallmygg, Rabdophaga Westwood, 1847 pilevedgallmygg, Rabdophaga saliciperda (Dufour, 1841) slekten Schueziella Möhn slekten Spartiomyia Kieffer slekten Spurgia Gagné slekten Sterrhaulus Rübsaamen slekten Taxomyia Rübsaamen barlindgallmygg, Taxomyia taxi (Inchbald, 1861) slekten Wachtliella Rübsaamen slekten Xerephedromyia Mamaev