thumb|Fairchild C-82 Packet C-82 Packet var et to-motors fraktfly, konstruert og bygget av Fairchild Aircraft. Det ble hovedsakelig brukt av United States Army Air Forces og dets etterfølger United States Air Force etter andre verdenskrig. Flyets navn var en tributt til packetbåter som fraktet post, passasjerer og frakt i Europa og dets kolonier, inklusive elver og kanaler i Nord Amerika i størsteparten av det 18. og 19. århundre Konstruksjon og utvikling Flyet ble utviklet av flyfabrikken Fairchild som ble grunnlagt i 1925. C-82 var ment for tungtransport, og etterfulgte førkrigstransportfly som Curtiss C-46 Commando og Douglas C-47 Dakota. Det ble brukt materialer som det ellers ikke var kritisk behov for, som finér og stål, slik at det ikke skulle konkurrere med fly som var i produksjon. Likevel, endringer i spesifikasjonene tidlig i 1943 resulterte i planene for et hel-metall fly. Flyet var ment for en rekke roller, inklusive transport av gods, tropper og tauing av glidefly. Det hadde brede lastedører bak, lasterampe og rorene plassert 14 fot over bakken som tillot kjøretøyer å bli lastet. Den ene prototype fløy første gang 10. september 1944. Det ble bygget ved Fairchilds fabrikk i Hagerstown i Maryland, med leveranser som startet i 1945 og endte i 1948.

Problemene viste seg nesten øyeblikkelig, da flyet hadde for svake motorer og skroget var utilstrekkelig for tunge løft. Air Force henvendte seg derfor til Fairchild for å få rettet på C-82s mangler. En revidert konstruksjon fikk betegnelsen XC-82B, som hadde fått rettet opp alle svakhetene i C-82As opprinnelige problemer.

Operativ historie mini|Trans World Airlines Packet i 1959. høgre|mini|C-82A Packet freighter på Cruzeiro, Santos Dumont Airport, Rio de Janeiro i Brasil, i mai 1972. høgre|mini|Packet fra Taxpa Airlines (Chile) i 1972. høgre|mini|Fairchild C-82 Packet slipper fallskjermsoldater under en øvelse. alt=C-82s and cargo|mini|Tre C-82 og flere troppe- og fraktfly i 1948. mini|Fairchild C-82 Packet C-82 ble fløyet første gang i 1944 og første levering kom ikke før i juni 1945. Bare et mindre antall kom i bruk før krigens slutt. Til slutt ble bare 223 C-82A bygget som fraktfly og for troppetransport, selv om noen få ble brukt for fallskjermsoldater eller tauing av militære glidefly. I løpet av dets korte operative liv ble flere C-82 Packet brukt under Berlinblokaden, primært for å transportere store kjøretøyer til byen. En revidert konstruksjon av XC-82B ble resultatet, C-119 Flying Boxcar.

I 1946 undersøkte United States Postal Service et konsept med flyvende postkontorer ved å bruke sterkt modifiserte C-82 som ville operere tilsvarende de på jernbaner, hvor posten kunne sorteres og puttes i sekker og så overføres til lastebiler etter landing."Tomorrow's Mail Trains". Popular Science, May 1946.

I 1948 ble en C-82 utstyrt med belter i understellet, tilsvarende belter på en traktor for å kunne lande på primitive rullebaner.Popular Science, August 1948, p. 79. Selv om dette viste seg å være mindre vellykket, ble C-82A betraktet som en tidlig utvikling av 119 Flying Boxcar. C-82A fikk begrenset produksjon før den ble erstattet av Flying Boxcar. C-82 ble pensjonert fra US Air Force i 1954."Fairchild C-82A Packet". McChord Air Museum. Retrieved: 24 August 2014.

Sivile flyselskaper Etter at C-82A ble overflødige etter US Air Force' krav, ble et mindre antall solgt til sivile operatører i Brasil, Chile, Mexico og USA, og disse ble brukt i mange år som fraktfly, istand til å transportere voluminøs last. Det siste eksemplaret ble pensjonert sent på 1980-tallet.

Operatører Brasil Brazilian Air Force – the Primeiro Grupo de Transporte de Tropa (1st Troop Transport Group) opererte med C-82 til 1969 Serviços Aéreos Cruzeiro do Sul 20 px Chile Linea Aerea Taxpa Ltda Honduras Honduras Air Force Mexico Compania Mexicana de Aviacion (CMA) USA Interior Airways Trans World Airlines – Brukt for transport av byttemotorer United States Army Air Forces

Fly på utstilling høgre|mini|En C-82 utstilt ved National Museum of the United States Air Force. 45-57783 – C-82A er lagret på Eduardo Gomes internasjonale lufthavn i Manaus. Flyet er i dårlig forfatning. 48-0585 – C-82A lagret ved Museu Aeroespacial i Campo dos Afonsos i Rio de Janeiro. Det var et tidligere Brazilian Air Force-fly. United States 44-22991 – C-82A kun skroget er lagret i Walter Soplata Collection i Newbury i Ohio. 44-23006 – C-82A på statisk utstilling i Pima Air & Space Museum i Tucson i Arizona. 45-57814 – C-82A på statisk utstilling i Hagerstown Aviation Museum i Hagerstown i Maryland. Flyet er merket som siste fly fløyet fra flyplassen 15. oktober 2006. 48-0574 – C-82A på statisk utstilling ved McChord Air Museum på McChord Air Force Base i Tacoma i Washington. 48-0581 – C-82A på statisk utstilling i National Museum of the United States Air Force på Wright-Patterson Air Force Base nær Dayton i Ohio. Dette flyet fikk nylig omfattende restaurering av sin lerretskledte overflate i museets verksted, men er nå tilbake. C-82 er kanskje best kjent for sin rolle i 1964-novellen, The Flight of the Phoenix, og Robert Aldrichs originale filmversjon fra 1965 basert på novellen av Elleston Trevor. Historien er sentrert rundt en fiktiv C-82A Packet operert av det fiktive selskapet Arabco Oil Company. Det havarerer i en libysk ørken og blir gjenoppbygget av passasjerer og besetning ved hjelp av halebommen, og det blir så fløyet ut til sikkerhet. C-82 fikk tillagt et sjøflys muligheter og var basis for flyet i Disneys tegnefilm Luftens helter. Spesifikasjoner

Generelle data Besetning: tre Kapasitet: 42 tropper eller 34 bårer Lengde: 23,50 m Vingespenn: 32,46 m Høyde: 8,03 m Vingeareal: 130,1 m² Vekt, tom: 14 773 kg Max. takeoff vekt: 24 545 kg Motorer: 2 × Pratt & Whitney R-2800-85 stjernemotorer, 2 100 hk hver Ytelser Toppfart: 399 km/t ved 5 300 m Marsjfart: 351 km/t ved 13 050 m Rekkevidde: 6 900 km Marsjhøyde: 6 460 m stgningsrate: 4,8 m/s Vingebelastning: 146 kg/m²

Referanser

Kategori:Transportfly Kategori:Luftfart i USA