Dualis er et grammatisk tall og representerer totall. Bokmålsordboka|NynorskordbokaStore norske leksikonCorbett, Greville G (2000) s. 20
Spor etter dualis i moderne norsk En typisk rest etter dualis på norsk er begge.Haugen, Einar (1990) side 86-87 Det går ikke an å si: Alle øynene hans er blå eller Alle tvillingene heter Lars uten å underforstå at snakk om flere enn to. Hadde det vært snakk om to, ville man sagt: Begge øynene hans er blå og Begge tvillingene heter Lars.
Ordet både appellerer også i utgangspunktet for totall. For eksempel både du og jeg.aftenposten.no - spørsmål til Per Egil Hegge 10.02.2007. Lest den 20.11.2011 kl.14:50 Dette har imidlertid fått en utvidet bruk i moderne norsk. For eksempel Det gjaldt både ham, henne og Anton. Her er det bruk av tre, og ikke to. Språkviteren Per Egil Hegge kommenterer et spørsmål om hvorvidt "både" kan ha flere enn to ledd etter seg med:
Språk med dualis
Norrønt Norrønt/gammelnorsk hadde dualis i de personlige pronomenene.Haugen, Odd Einar (1998), side 93
Norrøntekvitvérþú(þ)it(þ)érModerne norsk bokmåljegvi tovi tre eller fleredude tode tre eller flere
En eksempelsetning på gammelnorrønt: Wit Hrafn Denne betyr rett oversatt vi to Hrafn, og i betydningen Hrafn og jeg.Menninger, Karl (1992), side 13
Mange av flertallsformene i forskjellige norske dialekter i dag, har sitt opphav i norrøn dualis (ikke pluralis).Haugen, Odd Einar (1998), side 94 Eksempelvis: 1.person: Okkr → okke, okkon, konn og liknende. 2.person: ykkr → dykk, døkk, dokker, dikkan, dekkan og liknende
Gammelengelsk I gammelengelsk var det dualis kun i de personlige pronomenene. De finnes bare i 1.- og 2. person.Diamond, Robert E. (1992), side 24 Når pronomenet i dualis settes sammen med et verb, får verbet pluralisform.
1.person2.personKasusEntall/SingularisTotall/DualisFlertall/PluralisEntall/SingularisTotall/DualisFlertall/PluralisNominativičwitwéþuʒitʒéGenitivmínuncerúser/úreþíninceréowerDativméuncúsþéincéowAkkusativmé/méčuncús/úsičþé/þečincéow/éowič
I likhet med gammelnorrønt kan vi to settes foran et navn (X) og bety X og jeg. Eksempelvis:
{|cellpadding="2" |- |Wit || Scilling || song || ahōfn |- |We(two) || Scilling || song ||raised |- |Vi(to) || Scilling || sang || stemte i
Wit Schilling song ahōfn – Scilling and I raised a songHaspelmath (2004), side 91 (- Scilling og jeg stemte i en sang)
Gotisk I det nå utdødde germanske språket gotisk, var det bruk av dualis. "Vi" er "weis" på gotisk når det er snakk om tre eller flere personer. Hvis det bare er to, derimot, bruker man "wit". "Dere tar" heter "nimiþ" dersom det er snakk om tre eller flere. Hvis "dere" bare involverer to stykker, brukes derimot "nimats".Wikander, Ola (2006), side 171 Med andre ord, hadde også gotisk bøying i dualis ikke bare i pronomen, men også i verbKefer, Michel og Auwera, Johan van der (1992), side 349
ik - jegwit - vi toweis - vi (tre eller flere)þu - dujut - dere tojus - dere (tre eller flere)
Dessuten ugkara - av oss begge og ugkis -oss begge/ til oss begge.
(ik) baira - (jeg) bærer(wit) bairos - (vi begge) bærer(weis) bairam - (vi [tre eller flere]) bærer
Det er også egne former i 2.person der verbet bøyes etter antallet. Som vist under: (jut) nimats - (dere to) tar(jus) nimiþ - (dere [tre eller flere]) tar
Sorbisk Sorbisk er et vest-slavisk språk med dualisformer. Se tabellen under for eksempler: Entall/singularisTotall/dualisFlertall/pluralisja - jegmój - vi tomy - vity - duwój - dere towy - (alle) derehród - palass, slotthrodaj - to palasser/slotthrody - (flere) palasser/slottdźěłam - (jeg) jobberdźěłamoj - (vi to) jobberdźěłamy - (vi) jobber
Gammelirsk På gammelirsk uttrykker dualisformen totall av ting eller vesener, enten tilfeldige par eller det som naturlig kommer i parStifter, David (2006), side 25
{|cellpadding="2" |- |Den tilfeldige dualisformen ||di mnai /d'i µvai̯/("to kvinner") |- |Den naturlige dualisformen ||di ṡúil /d'i hūλ'/ ("to øyne")
Dualis brukes alltid i kombinasjon med tallordene daᴸ, dáᴸ (med maskuline substantiv), daᴺ, dáᴺ (med nøytrum-substantiver) og diᴸ, díᴸ (med feminine substantiver). De av formene med kort vokal er yngre enn dem med lang vokal.
Som nevnt ovenfor, brukes dualis etter dá, dí. Dette betyr også at dualis brukes etter 12, 22, 32 osv.Stifter, David (2006), side 116 Singularis på sin side brukes etter óen-, oín, og derfor etter 11, 21, 31 osv. Plurais brukes etter numrene 3-10 samt etter 13-19, 23-29, 33-39 osv.
Adjektiver, pronomener og verb har derimot mistet dualisformen og bruker pluralis i stedet.Pokorny, Julius (1914): viser ingen bruk av dualis i noe annet enn i substantiver gjennom boka
Under følger substantivet cáera bøyd i alle tre grammatiske nummere samt de fem kasuseneStifter, David (2006), side 36:
cáera - "sau"Entall/singularisTotall/dualisFlertall/pluralisNominativcáeraᴸdiᴸ cháeraigᴸcáeraigGenitivcáerachdaᴸ cháerachᴸcáerachᴺPreposisjonell1coᴺ cáeraigᴸ (cáera?)coᴺ ndibᴺ cáerchaibcoᴺ cáerchaibAkkusativcáeraigᴺdiᴸ cháeraigᴸcáerchaᴴVokativaᴸ cháeraᴸaᴸ diᴸ cháeraigᴸaᴸ cháerchaᴴ 1Denne kalles dativ i all tradisjonell språkvitenskap. Ifølge Stifter (2006) er dette uheldig fordi den preposisjonelle kasusen er sammensatt av fire gamle kasuser: dativ, instrumentalis, ablativ og lokativ. Den dativiske funksjonen (funksjonen som indirekte objekt) er ikke fremtredende noen steder i gammelirskStifter, David (2006), side 37-38
Samisk I samisk brukes dualis-form av pronomener og verb. Sørsamisk: Månnoeh - vi to. Dåtnoeh - dere to. Dah guaktah - de to (om det vises tilbake til to som allerede er snakket om, brukes "såtnoeh"). Disse bøyes ved f.eks. Monnese - til oss to. Dotnen - dere to har. For flere eksempler se oahpa.no
Flere språk med dualis Proto-indoeuropeisk Sanskrit Avestisk Gammelgresk Gammelirsk Gammelkirkeslavisk Skotsk-gælisk Slovensk Arabisk Hebraisk Samiske språk Samojediske språk
Dualis som grammatisk aspekt Dualis er et grammatisk fenomen som ikke er bare indoeuropeisk. Dette er fordi det opptrer også i mange språk som ikke er indoeuropeiske.Haugen, Einar (1990), side 85
Grammatiske tall følger er nummerhiearki. entall ← flertall ← dualis ← trialis og paucalis Det aktuelle språket må ha entall for at det skal kunne ha flertall, og likeledes må det ha flertall for at det skal kunne ha dualis.Corbett (2000), side 38
Relasjonell dualis/ Dualis som enhet Denne typen dualis binder to forskjellige sammen til en. I stedet for å se på de to som forskjellige fra hverandre, bindes de sammen til en enhet.
Mansi, et finsk-ugrisk språk som snakkes i vest-Sibir, har en "relasjonell" dualisform. Denne går ut på at hvis det i substantivfraser opptrer to separate substantiver i nær relasjon, settes disse substantivene i dualis. Se eksempel under:
ēkwa-ɣ ōjka-ɣ ōl-ēɣ
{|cellpadding="2" |- |ēkwa-ɣ || ōjka-ɣ || ōl-ēɣ |- |woman-DUAL ||man-DUAL || live-PRES.3.DUAL
a wife and husband liveCorbett, Greville G, s. 228
Begge substantivene er i dualis, selv om det bare er ei kvinne og en mann. Det er bare to personer i denne setningen, og ikke fire. Merk også at ved å sette "mann" og "kvinne" i denne dualisformen, har det fått ny betydning: "mann og kone", altså to mennesker som er gift.
Dualis' påvirkning på tellemåte Mange språk uttrykker tallet to i sin grammatiske dualisform, og forsterker dermed sin mening som grammatisk form.
Ord for høyere enn to, som 20, 200, 2000 som fortsatt har sin gamle dualisform, kan være en indikasjon for hvordan det gamle menneskets oppfattelse av tall var.Menninger, Karl (1992), side 14 Det latinske vinigti har en gammel dualprefiks ṷi i tillegg til dualisendelse -i - vi-nigt-iMenninger, Karl (1992), side 150 . De høyere titallene, som 30 triginta, slutter på -a. Det greske eí-kosi, 20, skiller seg også klart ut fra de senere hele titallene som triákonta, 30.
100 på slavisk er sto. Den ubestemte flertallsformen for dette er sta. 200 derimot heter dve ste (russisk dvě stě, tsjekkisk dvě stě). Stě er dualisformen (dobbel-hundre). Dve er derfor overflødig Sanskrit brukte den gamle dualisformen dve śate i tillegg til den vanlige formen dviśatam.Menninger, Karl (1992), side 15
Relevant etymologi Det indoeuropeiske dṷo har utviklet seg til gresk dýo ("to"), og på latin duo (den ene så godt som den andre). Begge ordene har dualisendelse -o.
Det indoeuropeiske ambhō utviklet seg til gresk ámpho ("begge"), latin ambo og sanskrit ubháu. Ved å droppe den første stavelsen første stavelsen ám- har vi gotiske ba,bai. De gotiske formene utviklet seg videre til bajoþs, hvorfra engelsk har both og gammel høytysk har be-de. Her ser vi også en likhet til det norske begge.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker Store norske leksikon – dualis Bokmålsordboka|Nynorskordboka - dualis
Kategori:Grammatikk Kategori:Latinske ord og uttrykk