Granerbakken var en hoppbakke på Dokka i Nordre Land kommune i Innlandet. Den lå på vestsida av tettstedet, ca. 1,5 km nordvest for Dokka stasjon, og ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1917. Bakken var eid av Nordre Land IF og senere Nordre Land IL.
Historie Nordre Land Idrætsforening ble stiftet i 1912Kåre Kompelien: Boka om Land XII: Skihistorien i Nordre Land. Nordre Land kommune 2003. ISBN 82-91525-09-9 (s. 34, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) og satte året etter i gang med å bygge en hoppbakke som fikk navn etter grunneierens gård Graner. Bakken ble åpnet med landsrenn (nasjonalt renn) i januar 1915. Ola Grimsby fra Gjøvik hadde det lengste hoppet i åpningsrennet med 42 meter. To måneder senere forbedret Martin Stensrud, også han fra Gjøvik, rekorden til 45 meter. Da var hoppet blitt flyttet 3,5 meter lenger opp og gjort ca. 75 cm høyere. I et landsrenn i februar 1916 strakte Thoralf Strømstad fra Vestre Aker seg til 47 meter.Skihistorien i Nordre Land (s. 38-46)
Hopprennet under hovedlandsrennet 18. februar 1917 ble skjemmet av et vanskelig føre som førte til mange stygge fall. Etter mildvær dagene før hadde det frosset på så bakken var steinhard, bortsett fra i overgangen til sletta, der mange av hopperne skar igjennom og falt.Skihistorien i Nordre Land (s. 49) Josef Henriksen tangerte bakkerekorden på 47 meter. Etter mesterskapet fikk Granerbakken ry på seg for å være farlig. De neste fem årene ble ikke bakken brukt, og aktiviteten i Nordre Land IF døde ut.Skihistorien i Nordre Land (s. 53)Erling Ranheim (red.): Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Østlandet Nord. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1955 (s. 766, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Vinteren 1922 var det prøvehopping i Granerbakken, men et fylkesrenn måtte avlyses på grunn av for få påmeldte.Skihistorien i Nordre Land (s. 63) Samme år slo Dokka Idrætslag og Nordsinni Ballklubb (begge stiftet i 1919) seg sammen til Nordre Land Idrettslag,Norske skiløpere - Østlandet Nord (s. 765) og fikk overta Granerbakken. Bakken kom i drift igjen med fylkesrenn i 1923.Skihistorien i Nordre Land (s. 64-65) Om våren det året ble bakken noe ombygd og bakkeprofilen justert.Skihistorien i Nordre Land (s. 237) Under landsrennet i 1924 satte Wiggo Christensen ny bakkerekord med 52 meter.Skihistorien i Nordre Land (s. 66) Sverre Kolterud nådde 54 meter i 1929.Skihistorien i Nordre Land (s. 239-243) Rundt 1930 ble to mindre hoppbakker, kalt Mellom-Graneren og Vesle-Graneren, bygd i nærheten av den store.
Sommeren 1935 ble det gjort en større ombygging av bakken. Det ble satt opp et større stillas (fartsbru), hoppet ble flyttet 12 meter lenger opp, og kulen og unnarennet ble ombygd. Selv om Granerbakken nå hadde K-punkt 55 meter,Norske skiløpere - Østlandet Nord (s. 770) økte ikke bakkerekordene tilsvarende. Leif Moon nådde 55 meter i et illegalt renn under 2. verdenskrig,Skihistorien i Nordre Land (s. 173) Victor Clock hoppet 59,5 meter i 1951, og den siste bakkerekorden var 60,5 meter, satt av Kjell Kopstad 27. januar 1957.Skisprungschanzen-Archiv: Dokka (Graner) (besøkt 10. juli 2017)
Trestillaset i Granerbakken var etter hvert i så dårlig forfatning at bygningskontrollen sommeren 1956 la ned forbud mot å bruke bakken. Idrettslaget reparerte stillaset slik at distriktsrennet 1957 kunne gjennomføres, men tilstanden var likevel dårlig. Det siste rennet i storbakken var kretsmesterskapet i 1959. Mellom-Graneren var i bruk til 1965, Vesle-Graneren til 1968. I 1960 og 1961 ble det lagt planer for utbygging av bakken til K60, med et nytt stillas av jern, men planene ble ikke realisert. Rundt 1990 ble stiftelsen Granerbakkens Venner dannet, med mål om å etablere et moderne hoppanlegg i Granerbakken, men heller ikke dette initiativet ble det noe av.
Referanser
Kategori:Tidligere hoppbakker i Norge Kategori:Byggverk i Nordre Land Kategori:Skianlegg i Innlandet Kategori:Sport i Nordre Land Kategori:Nordre Lands historie Kategori:Tidligere byggverk i Innlandet Kategori:Tidligere idrettsanlegg i Innlandet