Nepals befolkning

miniatyr|Befolkningen (i tusen, 1960-2010) miniatyr|lang=no Nepals befolkning var ifølge folketellingen i 2011 utført av Nepals statistiske sentralbyrå den 22. juni 2011. National Population and Housing Census 2011

Befolkningsvekst, dødelighet, levealder

Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling på 1900-tallet, med befolkningsvekst i prosent:

+ Årstall Folketall Befolkningsveksti prosent Anmerkninger 1911 5 639 000 (ukjent) 1921 5 574 000 -0,13 1931 5 533 000 -0,07 1941 6 284 000 1,16 1952-54 8 473 000 2,27 1961 9 413 000 1,64 1971 11 556 000 2,05 1981 15 023 000 2,62 1991 18 491 097 2,08 Folketelling 20012001 23 150 00023 593 000 2,252,30 FolketellingAnslag 2005 27 133 000 Forhåndsanslag fra FN 2006 28 287 000 2,17 2011 26 494 504 Folketelling

Regjeringen regner med at befolkningen dobles i de neste 26 årene, hvis den nåværende vekstraten fortsetter.

Fødselsrate, levealder

Anslått fødselsrate for 2006 var 30,98 pr. 1 000.

Anslått dødsrate for 2006 var 9,31 pr. 1 000.

Anslått barnedødelighet for 2006 var 65,32 pr. 1 000.

Anslått fødselsrate pr. kvinne 2006 var 4,1.

Forventet levealder ved fødselen 2006: Alle: 60,18 år Menn: 60,43 år Kvinner: 59,91 år

Etnisitet, språk, religion, kaste, klasse, region

Nasjonalitet og språk

Fra en nasjonal (etnisk) og religiøs synsvinkel er befolkningssammensetningen i Nepal svært komplisert.

I mange land i vesten kan den etniske sammensetningen av befolkningen grovt sett sammenfattes ved hjelp av språkstatistikk. Nasjonalitetene bor også ofte (om ikke alltid) i forholdsvis klart avgrensede områder. Religion er også som regel (om ikke alltid) et annet spørsmål, som går på tvers av, og ikke definerer skillet mellom de etniske gruppene.

I Nepal er det ikke slik. Særlig den herskende nasjonaliteten (på nepali kjent som parbatiya) defineres både av språk (nepali) og religion (hinduisme). Andre etniske grupper har historisk hatt egne språk, men bruker dem i større eller mindre grad. Noen er hinduiske, noen har andre religioner som dominerer, noen har en blanding.

Nepals kastevesen

Kastevesenet spiller også en rolle når det gjelder å definere noen befolkningsgrupper. Både den herskende parbatiya-nasjonaliteten i ås-distriktene, newarfolket i Katmandudalen, og madhesi-majoriteten som bruker hindi (i hvert fall som annetspråk) i Tarai, er delt inn i kaster. Både de høyeste og laveste kastene bor ofte i egne landsbyer og kan på noen måter sammenlignes med egne etniske grupper.

De laveste kastene (de kasteløse eller urørlige) er mellom 10% og 20% av befolkningen og står nærmest utenfor samfunnet. Det blir sagt at deres situasjon er verre enn de mest diskriminerte minoritetsnasjonalitetene.

Betegnelsen jat

Dagligtale på nepali skiller heller ikke mellom etniske grupper (eller nasjonaliteter i vestlig forstand) og kastegrupper i nepalsk forstand. Begge beskrives med samme ord, jati (som kanskje kan oversettes med folkegruppe). I daglig språkbruk er derfor både bramin-kasten i ås-distriktene (kjent som bahun) og limbu-minoriteten, som fra en vestlig synsvinkel er en klart definert etnisk minoritet med eget språk, egen religion osv, begge jat.

Kaster, religioner og ikke-hinduiske etniske minoriteter

Kastevesenet er religiøst og historisk en del av hinduismen. Men newar-folket i Katmandudalen, som er delvis hinduistisk og delvis buddhistisk, har også kaster blant buddhistene. Kastevesen blant buddhister er ikke kjent fra noe annet land.

Den nepali-talende majoriteten var for noen hundre år siden buddhistisk, og er blitt omvendt til hinduismen i historisk tid. Men deler av denne befolkningen, som ikke fullt ut har absorbert hinduismen, har rester av annen religion, og bryter blant annet hinduiske tabuer som å ikke drikke alkohol og ikke spise bøffelkjøtt, har også en slags mellomstilling, som en blanding av en kaste (lavere enn høykastene, men høyere enn de kasteløse) og en etnisk gruppe.

De nasjonale minoritetene i ås-distriktene og lavlandet, (som ofte etter mønster av India kalles «tribals», utenom Tarai «hill tribes» eller «mountain tribes») var historisk sett ikke hinduer. De hadde ikke kaster, og de fleste har lite eller ikke noe internt kastevesen i dag heller.

Men ifølge loven for staten Nepal (den gangen kalt Gorkha) fra 1800-tallet, betraktet staten alle statsborgere som medlemmer i en eller annen kaste. Staten definerte også disse minoritetsfolkene som tilhørende forskjellige egne mellomkaster, under høykastene, men over de kasteløse.

Kaste og klasse

Kaste er et begrep som ikke svarer til noe i det moderne Vesten. Tendenser til noe lignende fantes i europeisk middelalder, da for eksempel rakkerne som tok seg av søppelet ble regnet som urene. Men tilsvarende systemer i middelalderens vesten var ikke så kompliserte og så rigide som de indisk-inspirerte kastesystemene.

Kastevesenet i Nepal skiller seg også en del fra det bedre kjente kastevesenet i India.

I Vesten og Kina har det vært en tendens til å sammenlikne kastevesenet med inndelingen av samfunnet i økonomiske klasser, som også i noen vestlige samfunn kan være knyttet til kultur og være forholdsvis rigid (for eksempel i England).

I Tarai og i Katmandudalen faller kastevesenet og forholdet mellom rike og fattige stort sett sammen. Høykastene er rike, de laveste kastene og de urørlige/kasteløse er de fattigste.

Men i ås-distriktene er kastene delvis uavhengige av de økonomiske klasseskillene. Medlemmene av de høyeste kastene blant parbathiya, brahmin eller bahun-kasten og chetiri-kasten (som de kalles på nepali), er svært tallrike. Til sammen er de rundt 16% av befolkningen i Nepal.

En bahun tilhører en høyere kaste enn kongen, som er thakuri (en underkaste innafor chetiri). Men de fleste bahuner og chetirier er lutfattige bønder, og må altså defineres som deler av de laveste økonomiske klassene i landet.

Regionale motsetninger og identiteter

I tillegg til dette fins det kraftige motsetninger mellom regioner, på tvers av etnisitet, religion og kaste.

Det gjelder avlandet på grensen mot India, Tarai. Tarai inneholder over halve befolkningen, og er økonomisk den viktigste delen av landet, både når det gjelder jordbruk og industri. Befolkningen er sammensatt av grupper som bruker hindi, urbefolkning og innvandrere fra ås-distriktene.

Men hele befolkningen i Tarai er blitt kraftig diskriminert av makthaverne i Katmandu. Dette gjelder blant annet økonomiske beslutninger som er viktige for utviklingen i Tarai. Hæren, som er en stor del av det statlige arbeidsmarkedet, har vært lukket for innbyggere fra Tarai (som ifølge sjåvinistisk propaganda fra Katmandu er «nasjonalt upålitelig» og en potensiell femte kolonne for India). Millioner i Tarai har ikke engang fått statsborgerskap. Dette har bidratt til å skape en gruppe-identitet i Tarai på tvers av skiller i nasjonalitet og religion.

De vestligste ås-distriktene er den fattigste delen av landet, og mest forsømte av makthaverne i Katmandu. Samtidig er den største befolkningsgruppen i disse distriktene nepali-brukere av høykasten chetiri. Kulturelt og religiøst er de prabathiya, den etniske, religiøse og kastemessige gruppen som har den politiske makten i Nepal. Men de hører til en region som ikke får del i denne makten. Her finnes også regional identifikasjon som står i motsetning til makten i Katmandu.

I bredere forstand har omtrent alle distrikter utenfor Katmandu kommet i siste rekke for de ulike regjeringene i landet, og det finnes regionale motsetninger mellom alle nasjonale, religiøse og kastegrupper og sentralmakten.

Etniske grupper og religioner er blandet

Legg til dette at både de etniske og religiøse folkegruppene er svært blandet. Ulike språkgrupper finnes spredd over hele landet. Religionene er dessuten blandede, sånn at for eksempel folkereligionen blant mange av newar-nasjonaliteten i Katmandudalen er en blanding av hinduisme og buddhisme, mens mange urbefolkninger dyrker sjamanistiske religioner, ofte med hinduistiske og buddhistiske innslag.

Hinduismen i Nepal er heller ikke enhetlig. Hinduismen som stammer fra krigerstaten Gorkha, som begynte å ekspandere til den ble den moderne staten Nepal på midten av 1700-tallet, er annerledes enn den indisk-pregede hinduismen som dominerer Tarai.

Politiske kontroverser om folketellingene

Dette gjør også opptellinger av folkegruppene politisk kontroversielle.

Uenighet om hvor mange som er hinduer, buddhister osv.

Den politiske makten beherskes av høykaster (særlig bahun-kasten), hinduisme og den nepali-talende Gorkha-tradisjonen. Dette fremmer en tendens til å:

Definere alle grupper der det finnes spor av hinduisme som hinduer Telle mange eller de fleste buddhister som hinduer Inkludere mange tilhengere av andre religioner (blant annet jain, mange shamanister osv.) i hinduismen, osv.

Hindu-aktivister har ut fra slike metoder hevdet at 85% til 95% av befolkningen er hinduer.

I motsetning til det har buddhistiske ledere påstått at et flertall egentlig er buddhister. Alle religiøse minoriteter har protestert mot resultatet av folketellingene.

Uenighet om hvor mange som snakker nepali

Samme problem dukker opp når det gjelder utbredelsen av språket nepali. Offisielle folketellinger har hatt en tendens til å få dette tallet til å bli for høyt. Minoritetsaktivister vil derimot definere det lavest mulig.

Det er også politiske motsetninger når det gjelder hva som skal defineres som språk og dialekt, hva som er en nasjonal gruppe og hva som bare er en variant innenfor en slik gruppe, osv.

Uenighet om befolkningen i ulike landsdeler

Et flertall i Nepal bor nå i Tarai, men store grupper som er født i Tarai har fortsatt vansker med å registrere seg som statsborgere (mens regjeringene i Katmandu for eksempel har definert valgkretser slik at Tarai blir underrepresentert).

Tarai-aktivister har til gjengjeld hevdet at befolkningen i Tarai, som bruker hindi som første eller andrespråk, nå også er et flertall av nepals befolkning.

Alle disse kontroversene rammer blant annet den mye brukte folketellingen fra 1991.

Hovedgrupper

Fire hovedgrupper

Blant det store antallet folkegrupper definert av språk, etnisitet, religion, kaste, region osv. i Nepal, er det vanlig å skille ut disse fire hovedgruppene:

Parbatiya. Anslått til rundt 40% av totalbefolkningen. Newar. Anslått til 5%–6%. Minoritetsfolk i åsene og Himalaya. Anslått til rundt 21%. Madhesi. Anslått til rundt 32%.

(Tallene er avrundet og blir derfor ikke 100% til sammen.)

Parbatiya

Parbatiya (folket fra fjellene) blir noen ganger brukt som et synonym med den nasjonale gruppen som kan kalles etniske nepalere. De snakker det offisielle nasjonalspråket nepali (et indo-arisk språk), som historisk sett sto sterkest i det vestlige (og minst utviklede) Nepal og har vandret østover.

Men samtidig omfatter definisjonen på parbatiya mer enn bare språket. En parbatiya er en hindu som følger de religiøse tradisjonene i den offisielle hinduismen fra fjellstaten Gorkha, inklusive kastevesenet som også bygger på tradisjonene fra hinduismen i Gorkha.

Historisk har parbatiya derfor også blitt brukt om allierte for de hinduistiske høykastene fra minoriteter som magar og gurung, som var i ferd med å bli hinduer og som regel også gikk over til å snakke nepali og bli assimilert.

I praksis regnes de virkelige bærerne av parbatiya-verdiene først og fremst som høykastefolk med denne etniske og religiøse bakgrunnen.

Parbatiya av de høyeste kastene har dominert staten Nepal (opprinnelig kalt Gorkha) i de siste nesten 250 år. Det er den folkegruppen kong Prithvi Narayan Shah av Gorkha bygget på da han skapte den moderne nepalske staten gjennom en serie erobringer på 1700-tallet.