Vadsø (nordsamisk: Čáhcesuolu, kvensk: Vesisaari) er en by og administrasjonssenteret i Vadsø kommune. Tettstedet har innbyggere per 1. januar .

Byen var sete for administrasjonen i Finnmark fylkeskommune fram til regionreformen og NRK Finnmark fram til 2015. Avisa Finnmarken kommer ut i Vadsø fire dager i uken. Bebyggelsen i Vadsø følger fire parallelle gater som ligger i et noe bakket terreng. I sentrum står Vadsø kirke, en langkirke i betong fra 1958.

Vadsø har daglig anløp til Vadsøya av Hurtigruta på sin nordgående rute. E75 forbinder Vadsø med Vardø i øst og med E6 i Varangerbotn. Fra Ørtangen går det bru til Vadsøya, der det var sildoljefabrikk fram til 2013. Tre kilometer øst for Vadsø sentrum ligger Vadsø lufthavn.

Navn Bynavnets opprinnelse er fra gammelnorsk Vatnsey, "øya med vatnet". Der var det tidligere et vann som øya er oppkalt etter. Øyas navn på nordsamisk og kvensk er henholdsvis Čáhcesuolu og Vesisaari og har samme betydning. Den første bebyggelsen i området var samisk. På Vadsøyas nordøstende er det et stort kompleks med samiske gammetomter. Disse skal ha blitt overtatt av nordmenn da de flyttet til området på 1500-tallet. Da beboere begynte å flytte over til fastlandet etter år 1600 fulgte navnet Vadsø med og overtok for det gamle Skatøre. Skatøre er kjent som Ørtangen i dag.

Vadsø var fiskevær i 300 år før det fikk status som kjøpstad i 1833. På nordsamisk er byen også kjent som Vearra som betyr "fiskevær", Vadsøya heter også Vearrasuolu, "fiskevær-øya". Skoltesamene på andre siden av Varangerfjorden kaller byen Vierr med samme betydning.

Sentrum av Vadsø er kjent som Midtbyen, eller på kvensk Keskikaupunki. Denne bydelen var for det meste bebodd av nordmenn. Kvenene bodde i "kvenbyene" Indrebyen og Ytrebyen. På kvensk heter de Sisäpää og Ulkopää som betyr "Indreenden" og "Ytreenden". På nordsamisk er Ytrebyen kjent som Šillju som betyr "Plassen". Der står det en bautastein som i følge et sagn ble reist som minne over at samene vant et slag mot tsjudene der. I følge et sagn skal den samiske kjempen Ivvar ha vunnet mot tsjudehøvdingen i tvekamp. I følge et annet sagn skal samene ha søkt støtte fra nordmennene på Vadsøya, men de kom først etter at samene hadde vunnet for å sikre seg en del av byttet. Samene avviste kravet og drev bort nordmennene også.

Vadsø ble også en viktig by som følge av pomorhandelen. På russisk er byen kjent som Vasin eller Vasino. Pomorene var avhengige av losbøker som forklarte veien de skulle seile. I en bevart bok blir retningen fra Vaida-Guba på Fiskerhalvøya til Vadsø og Ekkerøya (Perejma) beskrevet slik:Na Perejmu i na Vasin prave zapada na strik.På pidginspråket russenorsk ("moja-på-tvoja-språk") ble også Vadsø kalt Vasin. I Eilert Sundts opptegnelser fra 1863 står det et eksempel på russenorsk:Moia paa gammel aar tri vikkel paa Vasin ligi ne. "I fjor var jeg tre uker i Vadsø". +NorskKvenskNordsamiskSkoltesamiskRussiskVadsøVesisaariČáhcesuolu / VearraVierrVasin / VasinoVadsøyaVesisaariČáhcesuolu / VearrasuoluMidtbyenKeskikaupunkiIndrebyenSisäpääYtrebyenUlkopääŠillju

Historikk Etter at Vadsø i 1833 ble gitt kjøpstadsrettigheter, vokste det raskt til et viktig senter for pomorhandelen. Under andre verdenskrig ble Vadsø sentrum sterkt skadet under de alliertes angrep fra sovjetisk side sommeren 1944. Om lag 2 000 tyske soldater var i byen da sovjetiske bombefly kom første gang den 23. august 1944. Hele byen ble bombet, og den neste måneden ble byen ødelagt. Rundt 1/3 av husene ble stående igjen – mer enn de fleste andre steder i Finnmark. Etter freden ble stedet gjenreist under administrasjon av Brente steders regulering.

Se også Vadsø (kommune)

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Fiskevær i Finnmark Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Finnmark Kategori:Tettsteder i Finnmark Kategori:Bosetninger i Vadsø Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet