Se pekerside for flere forekomster av Kirkeveien.
Kirkeveien (1–183, 32–172) er del av Ring 2 i Oslo. Den går fra Frogner plass på Frogner via Majorstuen, Marienlyst, Fagerborg, Adamstuen, Lindern til Ullevål sykehus-området. Kirkeveien går i øst over i Griffenfeldts gate (krysset med Geitmyrsveien og Kierschows gate). Vest for Suhms gate på Marienlyst ligger gaten i bydel Frogner, øst for Suhms gate i bydel St. Hanshaugen.
Ved Kirkeveien ligger Frognerparken i sørvest med Vigelandsanlegget, Frognerbadet og Frogner stadion. I nordøst ligger Ullevål sykehus.
Kirkeveien var en bygdevei mellom Skarpsno og Store Ullevål gård før den i 1855 ble anlagt som gate, i forbindelse med at Vestre Aker kirke ble bygget. Samme år fikk den navn etter den nye kirken. Fortsatt kan kirken ses fra strekningen langs Frognerparken, som fondmotiv.
Frogner plass til Majorstukrysset Kirkeveien mellom Frogner plass og Middelthuns gate ble utropt til landets nest vakreste gate i konkurransen Vakre vegers pris 2006. Mens partallsiden (nordvest) på hele denne strekningen er preget av nevnte parkanlegg, har oddetallssiden småhusbebyggelse. Forbi Middelthuns gate overtar bygårdene. De varierer en god del i alder (fra 1890-årene til 1980-årene) og stilpreg. NrBildeBeskrivelse 1 og 1B Kirkeveien 1|100px|bottom Murvilla/dobbeltvilla (ark. Søren Wiese Opsahl) oppført 1914. To etasjer med pusset fasade samt kvistetasje. Nr. 1B er fremst mot Frogner plass, med nr.1 bakom. Forretningsmannen og båtkonstruktøren Johan Anker bodde i sin tid i 1B. Listeført sammen med flere andre bygninger i kvartalet. 5 Kirkeveien 5|100px|bottom Murvilla/dobbeltvilla sammen med Sigyns gate 12 (ark. Søren Wiese Opsahl) oppført 1914. To etasjer med pusset fasade samt kvistetasje. Listeført sammen med flere andre bygninger i kvartalet. 5B Kirkeveien 5B|100px|bottom En murvilla (ark. Helliesen) ble oppført på denne adressen i 1918. Den er omregulert til Sigyns gate 3. Listeført. 7 Kirkeveien 7|100px|bottom Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1902. Vinkelformet bygg i to etasjer med pusset fasade og valmet tak. Listeført. 11 Kirkeveien 11|100px|bottom Laftet villa fra 1898 der oppmålingssjef og reguleringssjef Hjalmar Torp (1856–1922) bodde. 2 1/2 etasjer. Vernet etter Plan- og bygningsloven. 15 Kirkeveien 15|100px|bottom Listeført trevilla fra 1890 inne i kvartalet bak nr. 11. 17 Kirkeveien 17|100px|bottom Murvilla (ark. Meinich og Solbakken) inne i kvartalet bak nr. 19, oppført 1987. To etasjer samt loftsetasje. Valmet tak. 19 Kirkeveien 19|100px|bottom Villaaktig boliggård (ark. Karl Høie) oppført 1905. To til tre etasjer i mur med kryssende møneretninger. Listeført. 21 Kirkeveien 21|100px|bottom Her stod tidligere et trehus. Nåværende villaaktige boliggård (ark. Bakstad & Hovind) oppført 1987. To til tre etasjer i mur. Vernet etter PBL. Omregulert til Munthes gate 44. 23 Kirkeveien 23|100px|bottom I nr. 23 stod i sin tid et trehus og i 23B en murgård i tre etasjer (ark. Olaf Boye) som var oppført i 1897 for Egede Nissens barnehjem (senere August Herman Franckes guttehjem). Bygningen ble overtatt av staten i 1939 og ombygget til kaserne for Garden. Under krigen ble bygget brukt som kaserne for Statspolitiet. Forsvaret overtok bygget etter krigen, og bygget ble revet i 1980-årene. To boligblokker (ark. Hille Melbye Arkitekter) ble oppført i 1988 på denne tomten, som er omregulert til Munthes gate 41, og nabotomten Kirkeveien 25, som er omregulert til Fuglehauggata 14. 27 Kirkeveien 27|100px|bottom Til denne adressen hørte en listeført halvannen etasjes murvilla (ark. Carl Konopka) oppført 1885. Ordfører og riksadvokat Bernhard Getz bodde her. Omregulert til Fuglehauggata 15C. 29 Kirkeveien 29|100px|bottom På denne adressen stod tidligere flere små trehus. Disse er revet, og i deres sted står den gården som har adresse Professor Dahls gate 50. 32 Kirkeveien 32|100px|bottom Anlegget til Frogner tennis hadde tidligere nr. 20, men er per 2025 regulert som nr. 32, med klubbhus nordøst for banene. 34 Kirkeveien 34|100px|bottom Annes dukketeater, drevet av Anne Stray 36 Kirkeveien 36|100px|bottom Frogner stadion hadde tidligere denne adressen, men er omregulert til Middelthuns gate 26. Per 2025 brukes dette nummeret for Majorstuen flerbrukshall, som åpnet i januar 2023 og ligger vegg i vegg med Sonja Henie Ishall på sørvestsiden av Frogner stadion, der klubbhuset stod tidligere. 37 Kirkeveien 371|100px|bottom På denne adressen stod tidligere et lite trehus. Dagens boliggård er tegnet av Ivar Eckhoff og Odd Kjellhov ved Jarle Bergs arkitektfirma og ble oppført i 1982. 39 Kirkeveien 39|100px|bottom Her stod tidligere et trehus. Der bodde Roald Larsen, som i 1924 ble europamester på skøyter på Frogner stadion rett over gaten. Nåværende boliggård (ark. Henrik Nissen d.y. og Gunnar Brynning) ble oppført i 1935. Tre etasjer samt loftsetasje og underetasje. Rød tegl i fasaden. 40 Kirkeveien 40|100px|bottom Bolig- og forretningsgård (ark. Reidar Arnesen) oppført 1938. Seks til syv etasjer i armert betong med pusset fasade (første etasje er kledd med polert stein). Forretningslokaler i gateetasjen. Listeført. 41 Kirkeveien 41|100px|bottom Til denne adressen hørte en listeført boliggård (ark. Olaf Boye) oppført på slutten av 1800-tallet. Den er omregulert til Middelthuns gate 13. 43 Kirkeveien 43|100px|bottom I 1940 stod et lite trehus på denne adressen, like inntil nr. 45. Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Robert Jensen og Schlytter Thomas) er fra 1979 og omfatter både nr. 43 og nr. 45. Fire etasjer med rød tegl i fasaden samt enkelte høyere partier. Forretningslokaler i gateetasjen. 44 Kirkeveien 44|100px|bottom Her stod en gård tegnet av Olaf Boye som nå er revet. (Gamle kart tyder dessuten på at en lignende bygning stod i nr. 46 bakom denne; nevnte adresse er faset ut.) Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Fredrik G. Lorange) er oppført i 1960. Pusset fasade. Funkis. Forretningslokaler i gateetasjen. 47 Kirkeveien 47|100px|bottom Hjørnegård mot Maries gate (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1892. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (utbygget 1983). Brukket hjørne med smijernsbalkonger. Nyrenessanse. Listeført. 48 Kirkeveien 48|100px|bottom På hjørnetomten mot Maries gate stod rundt 1900 en trebygning. Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Wilhelm Kielland) ble oppført i 1939. Seks etasjer med pusset fasade. Funkis. Forretningslokaler i gateetasjen. Listeført. 49 Kirkeveien 49|100px|bottom I nr. 49 stod et trehus rundt 1900. Dagens bolig- og forretningsgård (ark. F.S. Platou) er oppført i 1936. Seks etasjer i armert betong med pusset fasade. Funkis. Forretninger i gateetasjen. 50 Kirkeveien 50|100px|bottom I nr. 50 stod et trehus rundt 1900. Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Fritz Jordan) ble oppført i 1939. Seks etasjer i armert betong med pusset fasade. Funkis. Forretninger i gateetasjen. Listeført. 51 Kirkeveien 51|100px|bottom Rundt 1900 stod et lite trehus på denne adressen litt inn fra gaten. Dagens bolig- og forretningsgård ble tegnet av Bakstad & Hovind og oppført i 1970. Gino Valente åpnet sin første restaurant her samme år, og gården har hatt restaurant i gateetasjen siden. En dramatisk brann i 2007 forårsaket betydelige ødeleggelser. 53 Kirkeveien 53|100px|bottom I nr. 53 stod et trehus rundt 1900. Et hybelbygg (ark. Jørgen Berner) ble oppført i 1936. Seks etasjer i armert betong, hvorav den øverste tilbaketrukket. Gården ble rekvirert av tyskene under krigen, og de opprinnelige beboerne fikk flytte tilbake først sommeren 1945. Listeført. 54 Kirkeveien 54|100px|bottom Boliggård (ark. Kristian Biong) oppført 1919. Fem etasjer med rød tegl i fasaden. 56 Kirkeveien 56|100px|bottom Bolig- og forretningsgård på hjørnet ved Arbos gate som også har adresse Arbos gate 2. Tegnet av Rolv Sevaldsen og 1982. Seks etasjer med rød tegl i fasaden. Forretninger i gateetasjen. 57 Kirkeveien 57|100px|bottom Hybelhus (ark. Hjortnæs & Jordan) oppført 1930. Fem etasjer i armert betong, for det meste med pusset fasade. 68 hybelleiligheter, forretninger i gateetasjen. En av hyblene ble brukt som møtested for Milorg. 59 Kirkeveien 59|100px|bottom Vinkelgården, forretningsgård i tegnet av K. Bakke-Jacobsen og oppført i 1935. Funksjonalistisk murgård i tre etasjer med Vinkelplassen foran. Listeført. Tidligere var det populære småbutikker i bygget, men etter en restaurering i 2012–13 ble lokalene overtatt av en bank, noe som har vakt kritikk. 60 Kirkeveien 60|100px|bottom Hjørnegård ved Arbos gate tegnet av F. Selmer og oppført i 1914. Murgård i fem etasjer med pusset fasade og brukket hjørne med balkonger. Loftsetasje utbygget i 2015. Forretningslokaler i gateetasjen, for øvrig boliger. Listeført. 62 Kirkeveien 62|100px|bottom Bygård i to deler tegnet av Olaf Boye og oppført 1897–98 for Oslo fjerde metodistmenighet. Den lave delen langs Kirkeveien inneholder det som en gang var kirkelokale, og den høye langs Bogstadveien er en leiegård i fem etasjer. Menigheten fikk tidlig problemer, og eiendommen ble overdratt til Otto Treider i 1902 og kom i Frelsesarmeens eie i 1917, noe den fortsatt er. Fretex har utsalg her. Listeført. 64 Kirkeveien 64|100px|bottom Majorstuhuset (ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange), oppført 1928–32 og senere påbygget. Omfatter også Valkyriegata 8. Listeført.
Majorstukrysset til Ullevålsveien Langs denne strekningen var det fra gammelt av bare noen få små hus langs veien. I 1873 ble det på initiativ fra Jørgen Moe, som var sogneprest i Vestre Aker, anlagt en bjerkeallé langs veien. Denne ble fjernet i 1920-årene, da det var meningen at det skulle gå trikk her. Det ble det aldri noe av. Dagens bebyggelse er, her som ellers i veien, ganske forskjellig på nordsiden og sørsiden. På oddetallssiden i sør er det aller av bebyggelsen bygårder fra tidlig 1900-tall (før 1930). Bebyggelsen på nordsiden (partallssiden) varierer litt mer stilmessig, men er også overveiende fra før andre verdenskrig. Vest for Marienlystjordet er klassiske bygårder, mens området øst for jordet har en rekke funksjonalistiske lamellblokker fra 1930-årene tegnet av forskjellige arkitekter og oppført mellom Kirkeveien og Wilhelm Færdens vei. Dette skal være Norges tettest utnyttede boligområde. Blokkområdet er listeført og utstyrt med blå skilt fra Selskabet for Oslo Byes Vel.