Hans Jørgen Lysglimt Johansen (født 1971) er en norsk siviløkonom og politisk aktivist som er leder for det høyreradikale partiet Alliansen – Alternativ for Norge.
Han har fått oppmerksomhet for uttalelser som har blitt beskrevet som rasistiske, inkludert holocaustbenektelse. Han har uttrykt støtte til ideer assosiert med nynazisme, blant annet ved å omtale Anders Behring Breiviks manifest i positive ordelag og ved å forsvare apartheidlovene i Sør-Afrika, dolkestøtlegenden og ideen om «den ariske rase».
Johansen ble først kjent i norske medier i forbindelse med den amerikanske presidentvalgkampen i 2016, da han støttet Donald Trump.
Bakgrunn Johansen har en økonomisk utdannelse fra Lunds universitet i Sverige, hvor han studerte fra 1990 til 1996. Etter studiene arbeidet han i gruveindustrien på Filippinene frem til 1997. Fra 2000 til 2003 var han leder for FRIdemokratene, en partipolitisk uavhengig, liberalistisk organisasjon etablert etter Bolkesjø-prosessen i Fremskrittspartiet i 1994. (Artikkelen oppgir feilaktig at Johansen skal ha vært redaktør i ukemagasinet Farmand. Tidsskriftet ble nedlagt i 1989, da han var 17 år gammel.)
Politisk arbeid Johansen grunnla e-postleverandøren Runbox, som under hans ledelse utleverte informasjon til FBI.
I 2003 var han redaktør for den nystartede utgaven av tidsskriftet Farmand.
I 2012 etablerte han Ludwig von Mises-Instituttet i Norge.
I november 2016 grunnla han partiet Alliansen, et nasjonalkonservativt, høyreradikalt og populistisk parti, hvor han fungerer som partileder. Partiet stilte lister i alle fylker ved stortingsvalget 2017, men Johansen var det eneste offisielle medlemmet.
I februar 2021 ble partiet registrert i Partiregisteret under navnet «Alliansen – Alternativ for Norge» etter å ha samlet inn over underskrifter. Personer som samlet underskrifter, mottok 30 til 45 kroner per underskrift som honorar. Siden partiet fikk over stemmer ved stortingsvalget 2017, var det berettiget til 1,2 millioner kroner i offentlig partistøtte, hvorav kroner ble øremerket en ny underskriftskampanje.
Kontroversielle uttalelser I desember 2018 fikk Johansen kritikk for Twitter-meldinger der han benektet holocaust. Uttalelsene ble omtalt som antisemittiske av blant andre Jan Simonsen og Hege Storhaug. Dagsavisen meldte 18. desember 2018 at Oslopolitiet skulle la hatkriminalitetsgruppen vurdere om meldingene var straffbare etter straffelovens § 185 i straffeloven av 2005 (rasismeparagrafen).
Partiet Alliansen har blitt kritisert for å støtte nazistiske miljøer. Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) har omtalt Johansen i positive ordelag for uttalelser om blant annet «homolobbyen, masseinnvandring og jødisk makt». I et intervju med Dagbladet uttalte Johansen at det var mulig at partiet hadde overlappende støttespillere med DNM, men at han selv ikke hadde noe forhold til organisasjonen utover å oppfatte den som for aggressiv. I mai 2021 bekreftet han overfor Filter Nyheter at han hadde ført opp medlemmer av DNM og andre nynazister på Alliansens valgliste til stortingsvalget samme år.
På plattformer som Telegram og Discord har Johansen vært aktiv i høyreekstreme miljøer og benyttet memer og rasistisk humor, inspirert av den amerikanske alt-right-bevegelsen.
Straffbare forhold Den 15. juli 2024 ble Johansen dømt i Oslo tingrett for hatefulle ytringer rettet mot jøder, muslimer og homofile, samt for hensynsløs adferd. Han ble i tillegg funnet skyldig i grovt bedrageri, inkludert forsikringssvindel og svindel med dagpenger fra NAV. Dommen lød på syv måneders fengsel.
Johansen anket dommen fra tingretten.NTB: Lysglimt Johansen anker fengselsdom til lagmannsretten, Dagsavisen, 7. august 2024 Borgarting Lagmannsrett fant ham skyldig i å ha framsatt og medvirket til hatefulle ytringer, samt grovt trygdebedrageri ved å ha gitt uriktige opplysninger til NAV og dermed ha urettmessig fått utbetalt kroner, og skjerpet straffen til 8 måneders fengsel.«Lysglimt Johansen tapte ankesak – dømt for grovt trygdebedrageri og hatefulle ytringer» VG (27. juni 2025)
I 2026 ble Johansen i Høyesterett funnet skyldig i medvirkning til hatefulle ytringer. Saken gjaldt to videoer rettet mot henholdsvis jøder og somaliere, som ble publisert etter at Johansen hadde oppfordret ungdom tilknyttet partiet til å legge dem ut på sosiale medier. Høyesterett kom til at videoene ble rammet av straffeloven § 185, og at Johansen gjennom oppfordringene hadde medvirket til publiseringen.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske siviløkonomer Kategori:Holocaustbenektelse Kategori:Antisemittisme Kategori:Rasisme Kategori:Norske aktivister Kategori:Norske partiledere Kategori:Norske vaksinemotstandere Kategori:Østerrikske økonomer