Impresjonisme (musikk)

Impresjonisme er i musikksammenheng et begrep brukt på en periode innen musikk fra sent 1800- til tidlig 1900-tall. Begrepet er knyttet til impresjonisme i kunst, det vil si en kunstretning som vektla lyse farger og å fange stemninger og lyssettinger ved å male dem rett på lerretet i stedet for å bruke skisser. Øyeblikket blir viktigere enn formen, og konturene ble ofte droppet.Side 261, Elef Nesheim: Musikkhistorie, Norsk musikkforlag, Oslo, Revidert utgave 2004 Også symbolismen innen litteratur, især poesi, var viktig. Symbolistiske dikt skulle ikke forstås, men oppleves, og det fantes ingen presis forklaring av et symbolsk dikt.Side 263, Nesheim

Claude Debussy var toneangivende i definisjonen av impresjonisme innen musikk, enda han selv mislikte uttrykket og anså seg selv nærmere symbolismen enn impressjonismen.Emmanuelle Piedbeuf: Debussy: Between Impressionism and Symbolism - scena.orgWhy did Debussy shun the original impressionist composer? - Classic FM Navnet «impresjonist» fikk Debussy, som Claude Monet før ham, som en fornærmelse, i Debussys tilfelle av Paris-konservatoriet. Der het det at Debussy hadde «en overdreven sans for musikalsk koloritt som lett får ham til å glemme betydningen av linjene og formens presisjon. Det ville være svært ønskelig at han tok seg i akt mot denne vage impresjonismen, som er en av de farligste fiendene av sannheten i kunstverkene».Side 264, Nesheim

Impresjonist eller ikke, Debussy var opptatt av å gi sitt inntrykk av en handling heller enn å komme med en betydningsfull tittel fra programmusikken. I tillegg ble akkorden verdifull i seg selv, og ikke som del av en harmonisk struktur.Side 266, Nesheim Maurice Ravel var elev av Debussy, og ivaretok arven. Også Paul Dukas og Aleksandr Skrjabin regnes blant impresjonistene.

Referanser

Kategori:Musikkhistorie Kategori:Klassisk musikk