Thomas DeWitt Milling (født 31. juli 1887 i Louisiana, død 26. november 1960 i Washington D.C.) var en amerikansk pioner innen militær luftfart, og en brigadegeneral i US Army Air Corps. Han var den første piloten i United States Air Forces historie. miniatyr|Milling i 1912 Milling fikk sin flygerutdannelse fra brødrene Wright og fikk Fédération aéronautique internationales (FAI) pilotsertifikat nr. 30 6. juli 1911. Selv om Milling ikke var den første amerikanske militære flyver, var han den første til å få militært flysertifikat nr. 1 den 5. juli 1912. Milling fikk også den første utmerkelsen som ble delt ut til en amerikansk militærflyger i oktober 1913.
Bakgrunn og utdannelse Mlling var sønn av dommer Robert E. Milling og den tidligere Ida Roberts i Winnfield i Louisiana, i Winn Parish, og gikk på offentlige skoler i Franklin i St. Mary Parish. Han ble utnevnt til kadett i United States Military Academy (krigsskole) 15. juni 1905, og han gikk ut 11. juni 1909 med grad av bachelor of science og utnevnt til løytnant i kavaleriet.
Flypioner Milling ble plassert ved det 15. kavaleri på Fort Leavenworth i Kansas i USA i september 1909, men hans tjenestetid ble avkuttet da Krigsdepartementet overførte Milling og sekondløytnant Henry H. Arnold til «aeronautical duty» ved Signal Corps og ba dem reise Dayton i Ohio, i den hensikt å gjennomgå et kurs for å betjene et Wright-fly.
Frem til denne tid hadde Hæren ingen foreskrevne tester for å bli kvalifisert som pilot. Det var vedtatt et FAI-regelverk og krevde at alle hærens kandidater skulle bestå disse testene for å bli vurdert som piloter. Alle kvalifiseringssertifikater for fly-, luftskip-, og ballongpiloter ble utstedt av Aero Club of America, den eneste amerikanske representanten for FAI.
Milling begynte sin opplæring 3. mai 1911 under ledelse av Wrights instruktør Cliff Turpin. Men neste dagen ble Orville Wright interessert i Milling og gikk opp med ham. Den 8. mai, etter bare en time og femtifire minutters flytid, autoriserte Wright Milling til å fly solo, og han gjennomførte sin første solo. Milling landet i en uortodoks nedadgående spiral, noe som alarmerte tilskuere som fulgte med: Wright, Turpin og Arnold, men han hadde kontroll hele tiden. Wrights inkluderte en modifisert manøver i de fremtidige instruksjonene. Milling fløy daglig i seks uker, bortsett fra i dårlig vær. Han mestret start, landing, svinger og rudimentære manøvrer.
Etter å ha fullført sin utdannelse, rapporterte Milling og Arnold til College Park i Maryland, og de ble beordret til Aeronautical Division, USA Signal Corps for å instruere sjefen for divisjonens flyskole, kaptein Charles deForest Chandler som bare hadde ballongerfaring, og hans adjutant, premierløytnant Roy C. Kirtland, i å operere Wright-fly. Skolen åpnet offisielt den 3. juli 1911 og hadde ti elever, inkludert to medlemmer av Nasjonalgarden.
Hæren hadde i tillegg til Wright biplan, også kjøpt et fly produsert av Glenn Curtiss' Provisional Aero Company. Det fløy fra Fort Sam Houston i Texas til et dødelig havari i mai 1911, noe som resulterte i forbud mot videre flyvninger der. Kompaniet flyttet til College Park hvor Milling ble den eneste flygeren i stand til å mestre de betydelige forskjellige kontroller i hver type.
Bare et par måneder etter han begynte å føre fly, fløy Milling og vant Tri-State Biplan Race mot en gruppe av erfarne piloter. Løpet gikk fra Boston i Massachusetts til Nashua i New Hampshire, så til Worcester i Massachusetts og til Providence i Rhode Island og tilbake til Boston, totalt 175 km og var det lengste i sin tid. Milling fløy en Wright B Flyer uten bruk av kompass. Det var også hans første nattflyvning med flere store bål for å gi veiledning til landingsfeltet.
Karriereoppdrag Millings instruktøroppdrag omfattet Signals Corps Aviation School i Augusta i Georgia, opplæring i Texas City i Texas i påvente av krigen mot Mexico og i San Diego i California frem til juli 1913. Etter oppdrag ved Office of Chief Signal Offiser i Hæren i Washington, D.C. fra juli til november 1913, ble Milling sendt til Europa som observatør.
Den 23. juli 1914 ble Milling forfremmet til premierløytnant og tjenstegjorde igjen som flyinstruktør i Galveston i Texas og San Diego. I august 1914 fulgte Milling den amerikanske Relief Commission til Europa for å bistå i repatriering av amerikanere som var strandet i det krigsherjede Europa. I mars 1916 ble han igjen plassert ved Office of Chief Signal Offiser og forfremmet to ganger (til kaptein 31. juli 1916 og til oberstløytnant 5. august 1917). I august 1917 ble han overført til etterutdanning i Europa, og i oktober 1918 lyktes Billy Mitchell som sjef for Air Service for Første armé (USA), American Expeditionary Force, å forfremme ham til oberst.
Milling kom tilbake fra Frankrike i januar 1919 og hadde en rekke oppdrag i de neste sju årene: assisterende sjef, Training and Operations Group, inkludert president for et styre for å bestemme alle luftfartslover, regler og forskrifter, (januar 1919 til juni 1920); ansvarlig offiser, Air Service Field Officers' School, Langley Field i Virginia (juli 1920 til juni 1922); assisterende sjef, Air Service Tactical School, Langley Field (juni 1922 til januar 1925); operasjonsoffiser, Second Bombardement Wing, Langley Field (januar til juni 1925); og Air Service Engineering School, McCook Field i Dayton i Ohio, og fullførte kurset i august 1926.
Milling deltok deretter på U.S. Army Command and General Staff College ved Fort Leavenworth. Etter eksamen i juni 1927 ble han overført til Washington, D.C., hvor hans plikter hovedsakelig var administrative i forbindelse med krigsplanlegging og lovgivning. I juni 1930 ble Milling sendt til Colorado til National Guard i Denver i Colorado for å virke som instruktør. I september 1931 tjenstegjorde han kort tid på Rockwell Air Depot i California, og ble innlagt på Fitzsimmons General Hospital i Denver, hvor han var pasient fra oktober 1931 til 31. juli 1933, da han trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste på grunn av dårlig helse.
Tjeneste i andre verdenskrig Under andre verdenskrig ble Milling kalt tilbake til aktiv tjeneste som major 16. mars 1942 for å arbeide ved the War Department Decorations Board i Washington, D.C., og ble forfremmet til oberstløytnant 27. april 1942 og til oberst 24. september 1942. I desember 1942 tjenestegjorde han som luftforsvarets representant i den amerikanske Kongressen Joint Intelligence Sub-Committee og ble senere medlem av det Joint Intelligens Employees på kontoret til assisterende stabssjef, Intelligence, til desember 1943, da han vendte tilbake til the War Department Decorations Board i mars 1946. Milling ble igjen pensjonert fra 24. juli 1946.
Milling var også medlem av Early Birds of Aviation, en organisasjon av piloter som fløy solo før 17. desember 1916.
Referanser
Kilder Coffey, Thomas M., Hap: the Story of the U.S. Air Force and the Man Who Built It, General Henry H. "Hap" Arnold, Viking Press (1982) Nalty, Bernard C., editor, Winged Shield, Winged Sword: A History of the United States Air Force (1997), ISBN 0-16-049009-X
Kategori:Flyvere fra USA Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire Kategori:personer fra Winn Parish