Symfoni nr. 2 i d-dur op. 36 er den 2. symfonien til Ludwig van Beethoven. Sammenliknet med oppfølgeren, og særlig Skjebnesymfonien, framtstår den som roligere og mindre dramatisk, of sammenliknes ofte med Symfoni nr. 4 og Pastoralesymfonien. Omstendighetene til Beethoven da han skrev 2. symfonien er spesielle; han var i ferd med å bli døv, og det er derfor interessant at han valgte en i utgangspunktet så lett og udramatisk symfoni i denne sammenhengen.Fred-Olav Vatne: Kronikk: En guide til Beethovens symfonier - Aftenposten 1. september 2016, hentet 6. mars 2017
Inndeling Den andre symfonien består av fire satser:
Adagio molto 3/4 – Allegro vivace con brio, 4/4 D-dur Larghetto, 3/8 - A-dur Scherzo Allegro 3/4 (D-dur) Allegro molto, {2/2 (D-dur) Verket varer i ca. 33 minutter.Symphony No. 2 in D major, Op. 36 - Allmusic.com
Den første satsen har en lengre adagio enn i den foregående symfonien, og den introduserer også komplekse rytmeendringer. Den andre satsen, Larghetto, inneholder karakteristisk ornamentering. Larghettoen er også lengre enn vanlig, og følger en form for sonatesatsform, noe som ofte er forbeholdt førstedelen.Symphony no 2 - Symphony Salon
Tredjesatsen er muligens inspirert av Haydns scherzo-lek med menuetter.Beethoven - Symphony no 2 - The Music Salon
Finalen, fjerdesatsen, er også spøkefull og munter, og også denne viser spor av Haydn. Også denne er skrevet i en form for sonatesatsform.
Referanser
Symfoni nr. 2 (Beethoven) Kategori:Uroppføringer av musikk i 1802