Erwin Planck (født 12. mars 1893 i Charlottenburg ved Berlin, død 23. januar 1945 i Plötzensee-fengselet i Berlin) var en tysk politiker og tidligere offiser som var motstander av det tredje rike. Han ble henrettet av nazi-regimet for sin deltakelse i det mislykkede 20. juli-attentatet.
Liv og virke Bakgrunn Erwin Planck ble født i Charlottenburg (nå en del av Berlin) som fjerde barn av den teoretiske fysikeren Max Planck og hans første kone.
Offiser Etter Abitur i 1911 gikk Planck inn i det militære og forfulgte en karriere som offiser. I første verdenskrig ble Erwin ganske raskt fange hos franskmennene i 1914.
Etter krigen vendte Erwin tilbake til Tyskland, hvor han arbeidet i generalstaben. Her møtte han major Kurt von Scleicher for første gang, noe som ble et livslangt vennskap.
Schleicher ledet den politiske grenen i generalstsben, kalt Planck. Forsvarsdepartementet sendte ham i 1920 som et bindeledd til Rikskanselliet, hvor han også ble regjeringens rådgiver etter at han forlot Reichswehr i 1926.
I 1932 ble han assisterende minister under Franz von Papen, og senere også under Rüdiger Schleicher ved Rikskanslerens kontor.
Under nasjonalsosialismen Etter at Hitler tok makten i 1933 forlot Planck regjeringsarbeidet og reiste til Asia for et år. Kort tid etter at han kom tilbake til Tyskland ble Schleicher skutt av Gestapo. Planck prøvde forgjeves å få en forklaring for drapet på sin venn.
I 1936 endret Planck karrierevei og gikk inn i forretningslivet, ble ansatt som leder i Otto-Wolff-Konzern, et stort konglomerat i Köln. I 1939 overtok han ledelsen av Berlin-kontoret.
I august 1939 anmodet en gruppe bestående av den franske finansministeren, Johannes Popitz, Planck, og Reichsbanks president Hjalmar Schacht og general Georg Thomas, leder av økonomi- og utrustningskontoret og ba dem om å gjøre noe for å hindre utbruddet av den kommende krigen. Han gikk med på å skrive et notat til sine overordnede, Wilhelm Keitel, leder av Oberkommando der Wehrmacht hvor han skrev at en krig mot Polen ville starte en verdenskrig, og at Tyskland ikke kunne vinne på grunn av massive logistikkproblemer. Imidlertid prøvde Keitel å roe Thomas' frykt ved å fortelle ham at der Führer ikke hadde planer om en slik krig. Krigen begynte måneden etter.
I 1940 utarbeidet Planck, Popitz, Ulrich von Hassell og Ludwig Beck en «midlertidig grunnlov» på antagelsen om at Vestmaktenes kommende angrep ville styrte Hitler. Selv etterpå forsøkte Planck forgjeves å hindre, eller forsinke motstanden mot regimet og ble involvert i 20. juli-attentatet. Dette førte til at han ble arrestert den 23. juli 1944 og tatt til Gestapos Reichssicherheitshauptamt (RSHA).
Planck ble dømt til døden av Volksgerichtshof (Folkedomstolen) og henrettet den 23. januar 1945 i Plötzensee-fengselet i Berlin.Jürgen Heideking, American Intelligence And The German Resistance: A Documentary History, Westview Press, 1998, p. 361.
Minnetavle En minnetavle over Erwin Planck og to andre står på deres gamle skole, Joachimsthalsches Gymnasium i Berlin-bydelen Wilmersdorf i Bundesallée.
Referanser
Eksterne lenker Plötzensee Fengsel
Kategori:Personer fra Berlin Kategori:Tyske forretningsfolk Kategori:Tyske politikere Kategori:Tyske statssekretærer Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Tyskere fra første verdenskrig Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike Kategori:Tyske krigsfanger under første verdenskrig Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike) Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr) Kategori:Tyske arméoffiserer Kategori:Deltakere i 20. juli-attentatet Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet Kategori:Henrettede tyskere Kategori:Personer henrettet ved hengning