Vikersundbakken er en skiflygningsbakke i Vikersund Hoppsenter som ligger i Modum kommune i Norge. Den er Nordens eneste skiflygingsbakke. Med K-punkt på 200 meter (K200) og en bakkestørrelse på 240 meter (HS240) er den også verdens største hoppbakke, sammen med Letalnica ved Planica i Slovenia.
Bakkerekorden er på 253,5 meter, satt av østerrikske Stefan Kraft under verdenscupen og Raw Air 18. mars 2017, og var verdensrekord til 2025. Bakkerekorden for kvinner, som er verdensrekord, er på 236 meter, satt av slovenske Nika Prevc to ganger under trening i verdenscupen og Raw Air 14. mars 2025.
Vikersund Hoppsenter Vikersundbakken er en del av Vikersund Hoppsenter. Den ble opprinnelig bygget i 1936 og ombygget til skiflygingsbakke i 1966. Samme år satte Bjørn Wirkola verdensrekord der, med et hopp på 146 meter. Bakken er om- og utbygget flere ganger, senest til prøve-VM i 2011 og VM i 2012.
Hoppsenteret består i dag av seks bakker; K10 (bygges opp årlig av snø), K15, K25, K45, K105 og K200. Skiflygningsbakken har status som nasjonalanlegg og eies av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter. Aksjeselskapet Skiflyvning Vikersund AS eier rettighetene til å arrangere renn der. Hovedstyret i Vikersund idrettsforening er aksjeselskapets generalforsamling. Storbakken regnes som fylkesanlegg og støttes økonomisk av Buskerud fylkeskommune. K15 og K25 er plastbelagte og kan benyttes til skihopping om sommeren.
Historikk Vikersundbakken er om- og utbygget flere ganger siden den første bakken ble laget i 1936. Bakken har hatt verdensrekorden tre ganger, i tillegg til den nåværende rekorden fra mars 2017. Tradisjonelt sett har vind vært et problem og ved et par anledninger har det ført til utsettelse av renn, men med den nye vindskjermingen er dette problemet betraktelig mindre.
Tidlig historikk I starten av 1930-tallet hadde Vikersund Idrettsforening planer om å bygge den største hoppbakken i Norge, og i 1934 utnevnte de en komité som skulle ta seg av jobben med å finne et egnet sted. Komiteen bestemte at bakken skulle bygges i Heggenåsen, og dette godtok grunneierne der. I 1936 var bakken ferdigbygget, og Kristian Hovde hoppet først i åpningsrennet. Han var et av komitémedlemmene, og langrenns- og kombinertløper. Det var imidlertid Hilmar Myhra fra Kongsberg som hoppet lengst i åpningsrennet, med et hopp på 85 meter.
Kristian Hovde ble senere bakkesjef for Vikersundbakken og spilte en viktig rolle når det gjaldt å få utvidet bakken ytterligere. Dette skjedde først i 1955, men siden endringene ikke var tilstrekkelige for å få hopp over 100 meter, gjorde Hovde en del justeringer sommeren 1956. Dette lyktes og påfølgende vinter ble Arne Hoel den første hopper over 100-metersgrensen, med et svev på 100,5 meter.
Skiflygingsbakke, verdenscup og VM i skiflyging Før ombyggingen til skiflygingsbakke i 1966 var bakkerekorden 116,5 meter. Men allerede samme år smadret Bjørn Wirkola denne rekorden med et hopp på 145 meter, og senere 146 meter, som også ble verdensrekord. I 1967 ble det satt en ny verdensrekord i bakken, denne gang av østerrikske Reinhold Bachler som landet på 154 meter.
I 1977 ble det for første gang arrangert VM i skiflyging i Vikersundbakken, med sveitsiske Walter Steiner som vinner. Sesongen 1979/80 var den første gangen verdenscupen i skihopping ble arrangert, og Vikersundbakken var et av arrangørstedene. Siden den gang har bakken hatt verdenscuprenn jevnlig, og det ble holdt ytterligere 5 konkurranser i bakken på 1980-tallet.
I 1990 var det igjen VM i skiflyging i bakken, som ble bygget ut til K-175 før mesterskapet. Snømangel gjorde at det bare ble en konkurransedag. Norges håp, Ole Gunnar Fidjestøl, satte bakkerekord med 167 meter, men Matti Nykänen (Finland) og Dieter Thoma (Vest-Tyskland) hoppet begge 171 meter, og tyskeren vant mesterskapet.
I løpet av 90-tallet hadde Vikersundbakken fire nye verdenscuprenn, etterfulgt av VM i skiflyging i 2000. Forut for mesterskapet var bakken igjen utbygget, denne gang til K-185 meter. Det gjorde at Andreas Goldberger kunne sette bakkerekord med 207 meter under kvalifiseringen. Det var et kaotisk mesterskap hvor værforholdene utsatte de planlagte omgangene flere ganger, men konkurransen ble til slutt gjennomført og vunnet av tyske Sven Hannawald.
De neste årene hadde ikke Vikersund noen store arrangementer, utenom et par renn i kontinentalcupen. Under et av dem satte Roland Müller uoffisiell bakkerekord med 219 meter. Under kvinnenes uoffisielle renn satte Anette Sagen den foreløpige bakkerekord for damer på 174,5 meter, som senere ble tangert av Helena Olsson Smeby.
I februar 2004 ble det arrangert kontinentalcuprenn (B-verdenscup) i skiflygingsbakken, det første rennet på dette nivået noen gang i en skiflygingsbakke. Det var før dette rennet de norske kvinnene med Anette Sagen og Line Jahr i spissen kjempet mot FIS om å få hoppe.
Også foran verdenscuprennene i 2009 ble det strid, da rennjuryen stoppet et testrenn 12. mars like før flere kvinnelige hoppere skulle hoppe. Både de fem kvinnene og alle de mannlige hopperne som var påmeldt fikk imidlertid hoppe i testrennet dagen etter.
Nye ombygninger og verdenscuprenn i Vikersund 10. januar 2005Dagbladet 11.01.2005 presenterte Vikersund Skiflyvning AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter planer for «Nye Vikersund».Vikersund.no, Nye Vikersund presentert. «Nye Vikersund» var et svar på planer om ny skiflygingsbakke i Rødkleiva i Oslo. Planene innebar blant annet å grave hoppbakken lenger inn i terrenget for å gi mer vindskjerming, nytt stillas, dommertårn og et servicesenter i hoppsenteret. 20. april 2005 gikk styret i Norges Skiforbund inn for Rødkleiva som nytt nasjonalanlegg for skiflyging, og stoppet dermed videre utbyggingsplaner i Vikersund.Dagbladet 20.04.1005 «Skistyret vedtar Rødkleiva» Våren 2008 gjorde Norges Skiforbund om sitt Rødkleiva-vedtakDrammens Tidende 08.06.2008, «Full klaff for Vikersund», Vikersund fikk Verdensmesterskapet i 2012 og fire renn vinteren 2009.Drammens Tidende 30.08.2008, lederartikkel
Høsten 2006 ble det satt i gang montering av flomlys i skiflygingsbakken. Med dette ble Vikersundbakken verdens første skiflygingsbakke med permanent flombelysning. Senere har også Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf fått flomlysanlegg.
De første verdenscuprennene ble avholdt i 2007, uten at noen greide å hoppe over Müllers 219 meter. Anders Jacobsen vant rennet. Da Vikersund fikk VM i skiflyging 2012 og forsikringer om nye verdenscuprenn satte man i gang med å utbedre hele hoppanlegget. Før verdenscuprennene i mars 2009 ble sletteområdet i skiflygingsbakken flatet ut, for å gi plass til flere tilskuere og bedre sikkerheten.
Normalbakken K90 ble bygget om til storbakke (K105), for å tåle hopp rundt 125 meter. Det ble installert frysespor i både den nye storbakken og skiflygingsbakken. Den nye storbakken fikk bakkestørrelse HS 117 meter. Samtidig skal det bygges en kombinert gildehall og et flerbruksbygg på 3000 kvadratmeter som skal ligge mellom de to største bakkene. Utbyggingene er kostnadsberegnet til ca. 35 millioner kroner.Vikersund.no besøkt 19.08.2008
Under verdenscuprennene i 2009 tangerte Harri Olli bakkerekorden på 219 meter i lagkonkurransen, men hans hopp ble stående som offisiell rekord. Østerrike vant det rennet, mens Gregor Schlierenzauer vant den individuelle konkurransen daget etter. Dette var den siste konkurransen før Vikersundbakken ble bygget om til K195 i 2010.
Vikersundbakken blir verdens største skiflygingsbakke thumb|Vikersundbakken anno 2011 I april 2010 startet videre utbygging av hoppanlegget. Det var opprinnelig planlagt å bygge både nytt dommertårn, heis for hopperne og flere andre fasiliteter, men disse prosjektene ventet man foreløpig med, mens selve skiflygingsbakken ble fornyet. Bakken ble større og fikk et nytt tilløp. Tilløpet ble vridd til høyre mens unnarennet ble flyttet til venstre i forhold til det gamle. Det betyr at vinden som kommer inn i bakken sannsynligvis kommer oftere rett forfra enn før, da den kom mer på skrå. Bedre vindskjerming mot sidevind var også en ny utbedring av anlegget, og vinden vil derfor ikke hindre arrangering av renn like ofte.
Tilløpet fikk en vinkel på 36°, mens det gamle var så bratt som 40,37°. Bakkestørrelsen ble økt fra HS 207 til HS 225 meter, så stor som regelverket til FIS tillater. Høydeforskjellen fra hoppkanten til sletta ble også økt til den størrelsen som regelverket tillater, til 135 meter. HS 225 er forøvrig 10 meter lenger enn rekordbakken i Planica, Letalnica. Utbyggingen gjorde at Vikersundbakken kunne oppnå lengder over verdensrekorden i den slovenske bakken. Janos og Sebastian Gorisek laget bakkeprofilen til den nye bakken, akkurat som de gjorde til Letalnica. Ombyggingen kostet 80 millioner kroner, hvorav regjeringen støttet prosjektet med 23 millioner.
Anlegget var ferdig og ble godkjent av en representant fra FIS 2. februar 2011, en drøy uke før åpningsrennet i bakken. De første verdenscuprennene i den nye bakken ble holdt 12.-13. februar, og var forøvrig prøve-VM. Johan Remen Evensen satte verdensrekord med 243,0 meter i prøveomgangen 11. februar, før han forbedret den til 246,5 meter under kvalifiseringen. Østerrikske Gregor Schlierenzauer vant imidlertid begge rennene, men måtte dele seieren i det første rennet med Evensen.
Til verdenscuprennene 25.–27. januar 2013 ble bakken ytterligere utbygget.
I februar 2015 ble bakken reklassifisert og K-punkt ble flyttet fra 195 til 200 meter. Bakkestørrelsen på 225 meter ble ikke endret.Flying Team Vikersund AS: Vikersund godkjent som K-200 (12. februar 2015)
Bakkerekorder Den første bakkerekorden var 85 meter og ble satt i 1936, av Kongsberg-hopperen Hilmar Myhra.
Anerkjente bakkerekorder settes kun i renn på høyt nivå, eller på trening i skiflygingsbakker. Det ble imidlertid tidlig gjort flere hopp under trening i Vikersundbakken som til da var lengst i Norge, uten at de dermed ble godkjent som bakkerekord. Hilmar Myhra satte «norgesrekord» med 92,5 meter 8. februar 1936.Bergens Arbeiderblad: Det lengste skihopp i Norge (s. 6, 10. februar 1936, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) Rekorden ble forbedret til 94 meter av Alf Andersen 25. februar samme år.Jarlsberg og Larviks Amtstidende: Lengste skihopp i Norge (s. 2, 26. februar 1936, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) Også Arne Hoels bakkerekord på 98 meter 18. februar 1951 var det til da lengste skihoppet i Norge.Arbeiderbladet: Arne Hoel flyttet "Norgesrekorden" til 98 meter (s. 9, 19. februar 1951, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) Derimot fikk ikke Vikersundbakken det første hoppet over 100 meter i Norge - det ble gjort av Asbjørn Aursand i Renabakken 17. februar 1957, der han hoppet 101,5 meter. Fra og med Asbjørn Osnes' bakkerekord på 108,5 meter 15. mars 1958 er alle rekorder for lengste hopp i Norge satt i Vikersundbakken.
Det har blitt satt ni verdensrekorder for menn i Vikersundbakken. I 1966 hoppet Bjørn Wirkola (Norge) 146 meter. Året etter forbedret Reinhold Bachler (Østerrike) verdensrekorden til 154 meter.
Under prøvehopping 27. februar 1980 landet prøvehopperen Ivar Harry Nilsen på 166 meter, 9 meter lenger enn František Nováks bakkerekord på 157 meter. Nilsen greide imidlertid ikke å stå på hoppet.Moss Avis: Hoppet 166 meter i Vikersund - det lengste hoppet i Norden (s. 9, 28. februar 1980, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Første gang kvinner fikk hoppe i Vikersundbakken var prøvehopping under mennenes kontinentalcuprenn 6. mars 2004, hvor Anette Sagen hadde det lengste hoppet med 174,5 meter. Dagen etter hoppet Helena Olsson (Sverige) like langt. Det er de lengste stående hopp som er gjort av kvinner i Norge, men ikke verdensrekord, siden Daniela Iraschko (Østerrike) hoppet ca. 200 meter i Kulm i 2003. I et testrenn 13. mars 2009 hoppet Anette Sagen 177 meter, men falt.