Nyingma Gyübum (THL; tibetansk: རྙིང་མ་རྒྱུད་འབུམ, wylie: rnying ma rgyud ‘bum) eller «de samlede tantraer til de gamle», er en tekstsamling som tilhører Nyingma, den eldste av de fire retninger i tibetansk buddhisme. Tekstsamlingen oppstod som følge av den «normalisering» av de tibetanske tekstsamlingene Kangyur og Tengyur som sarmatradisjonen foretok på 1300-tallet. Under denne normaliseringen ble litteratur fra skolen Nyingma for det meste utelatt.

Tekstsamlingen omfatter ytre tantraer, som består av kriyatantra, upatantra (charyā tantra) og yogatantra, så vel som indre tantraer som behandler mahāyoga, anuyoga og atiyoga (dzogchen). Den siste kategorien (atiyoga) er igjen inndelt i «den mentale kategori» (semdé), «rommets kategori» (longdé) og «den esoteriske kategori» (menngagdé).

Den første utgave av Nyingma Gyübum oppstod sannsynligvis i det 12. århundre, da visse tekster ble hentet fra den esoteriske Terma-litteraturen.Davidson, Ronald M. (2005). Tibetan Renaissance: Tantric Buddhism in the Rebirth of Tibetan Culture. New York Chichester, West Sussex: Columbia University Press. ISBN 0-231-13470-3 (cloth), ISBN 0-231-13471-1 (pbk.), p.225

Ni yānaer Et særpreg ved den tibetanske skolen nyingma, er at den deler buddhismens lære inn i ni forskjellige yānaer («vogner»). Denne inndelingen gjenspeiler seg også i Nyingma Gyübum. De to første er en inndeling av såkalt «hīnayāna» (den lille vogn, egentlig «den mindreverdige vogn»); dette var opprinnelig et skjellsord som ble brukt om de tidlige buddhistiske skolene (theravāda, sarvāstivāda, sautrāntika, etc.).

Den første er śrāvakayāna (sanskrit: श्रावकयान), «lytterens eller disippelens (śrāvaka'ens) vogn». Dette er veien til en arhat — et individ som oppnår frigjøring bare for seg selv.

Den andre er pratyekabuddhayāna (प्रत्येकबुद्ध), «vognen til den ensomme buddha» eller pratyekabuddha. Dette er personer som oppnår opplysning uten bruk av en lærer eller av veiledere, ifølge noen tradisjoner ved å kontemplere på pratītyasamutpāda eller «avhengig opprinnelse» (for øvrig et sentralt begrep i madhyamaka).

Den tredje «vognen» er mahāyāna eller «den store vogn» (tibetansk: ཐེག་པ་ཆེན་པོ, tekpa chenpo; wylie: theg pa chen po). Innenfor nyingmas 9-deling kalles den bodhisattvayāna, «vognen til en bodhisattva». En bodhisattva bruker sin egen oppvåkning til å hjelpe alle andre levende vesener med å oppnå det samme.

Vajrayāna eller «diamantvognen» (tibetansk: རྡོ་རྗེ་ཐེག་པ་, dorje tekpa; wylie: rdo rje theg pa) er noen ganger betegnet som den fjerde «vogn» (eller også som den tredje (triyāna), i tillegg til «hīnayāna» og mahāyāna). Vajrayāna er en esoterisk tradisjon innenfor buddhismen; den har en ytre side og en indre side, som bare åpenbares for innviede. Den kalles også for tantra (तन्त्र), som er en grunnleggende understrøm i hinduismen, deler av buddhismen og andre spirituelle tradisjoner. Og de esoteriske tekstene kalles derfor tantraer (tibetansk: རྒྱུད་, gyü, wylie: rgyud).

Nyingma deler vajrayāna opp i hele seks «vogner». De tre første er de ytre tantraer (kriyatantra, upatantra og yogatantra). De tre neste er de indre tantraer, som behandler mahāyoga, anuyoga og atiyoga (dzogchen). Den siste kategorien (atiyoga) er igjen inndelt i «den mentale kategori» (semdé), «rommets kategori» (longdé) og «den esoteriske kategori» (menngagdé). En oppsummering av de ni «vognene» blir derfor slik:

Hīnayāna 1. Śrāvakayāna 2. Pratyekabuddhayāna Mahāyāna: 3. Bodhisattvayāna Vajrayāna: Ytre Tantraer 4. Kriyatantra 5. Upatantra 6. Yogatantra Indre Tantraer 7. Mahāyoga 8. Anuyoga 9. Atiyoga (dzogchen)

Bevarte versjoner thumb|Eksempel på blokktrykk av buddhistiske tekster i det tibetanske Seraklosteret. Et tysk forskningsprosjekt (Isaacson & Almogi) hevdet i 2008 at det eksisterer minst syv bevarte versjoner av Nyingma Gyübum som varierer i lengde fra 26 til 46 bind.

I innledningen til oversettelsen av to tantraer, som ble utgitt av Østerrikes vitenskapsakademi i 2007, hevdet Cantwell og Mayer at det var ni versjoner av Nyingma Gyübum: Fire versjoner fra Bhutan (Tsamdrag, Gangteng-A, Gangteng-B, Drametse) som nedstammer fra en original fra klosteret Lhalung i Himachal Pradesh i det nordvestlige India, fire versjoner fra Tibet og Nepal (Rigzin, Tingkye, Katmandu og Nubri) som nedstammer fra en felles forgjenger i det sørlige Tibet og en versjon fra byen Degé. De to versjonene fra Katmandu og Nubri er undergreiner av versjonene fra Rigzin og Tingkye. Degé-utgaven er unik i seg selv; den er blitt satt sammen ved klosteret Mindrolling i prefekturet Shannan i Tibet, på grensen til Bhutan.

Ifølge Karma Phuntsho ved Bhutans kulturbibliotek har det vært flere hundre versjoner i Himalayaområdet. Av disse har 10 blitt bevart: De ni som er nevnt ovenfor og en femte bhutanesisk versjon fra Dongkarla i Sisinang (སི་སི་ནང་). En sjette bhutanesisk versjon som ble oppbevart i Pagartempelet, ble ødelagt av brann i 2012.

Degé-utgaven Degé-utgaven eller Derge-utgaven (སྡེ་དགེ, sde dge) ble utgitt av Jigme Lingpa (འཇིགས་མེད་གླིང་པ།, 1729–1798), med hjelp fra hans elev Getse Mahapandita (1761–1829). Jigme Linpa plukket ut tekster som hadde blitt sjeldne. De ble hentet fra en større tekstsamling som var blitt samlet av tertön Ratna Lingpa (རཏྣ་གླིང་པ་, 1403–1471), og som ble oppbevart i manuskriptsamlingen ved klosteret Mindrolling. Getse Mahapandita skrev katalogen over tekster, gjennomleste dem og arrangerte trykkingen gjennom det arbeidskrevende prosjektet å skjære ut treplater for blokktrykk. Trykkingen skjedde med støtte fra kongefamilien i Kham, mer spesifikt med støtte av Tsewang Lhamo (སྡེ་དགེ་རྒྱལ་མོ་ཚེ་དབང་ལྷ་མོ།, d. 1812), dronningen av Derge.

Utgaven ble utgitt på slutten av 1700-tallet, og består av 26 bind og 448 tekster. Degé-utgaven er inndelt i følgende seksjoner: thumb|Statue av Jigme Lingpa (འཇིགས་མེད་གླིང་པ།, 1729–1798). thumb| Antall av BindTeksterFoliosiderTekster pr bindSider pr tekstTotalt264481849817.241.3Atiyoga1–6160451526.728.2Anuyoga7–82814661452.4Mahāyoga9–242291104614.348.2Kha-skong25308063026.9Dkar-chag2616651665.0

Bind 25 består av 30 supplementære tantriske tekster. Bind 26 (dkar-chag) inneholder en indeks over titlene i tekstsamlingen fordelt på bind. De xylografiske sidene er trykt med rødt blekk på hvitt papir, sidestørrelsen er 11.5 x 65 cm og det er 7 linjer pr side som standard. Utgaven inneholder flere illustrasjoner. Her følger en mer detaljert oversikt;