Nicolae Manolescu (1939–2024) var en rumensk litteraturkritiker, litteraturhistoriker, essayist, universitetsprofessor og ambassadør. Han ble tildelt flere ordener og utmerkelser, både rumenske og utenlandske.
I 2017 var han formann for Romanias forfatterforening. Han ble medlem av Det rumenske akademi i 2013. Han ble ansett for å være en av de viktigste rumenske litteraturkritikerne i de siste årtiene frem mot sin død.
I 2006 ble han ambassadør ved Romanias faste delegasjon til UNESCO. Per oktober 2016 var han ikke lenger i denne stillingen.
I perioden 1992–1996 var han senator for Sibiu-valgkretsen.
Bakgrunn og oppvekst Foreldrene hans var gymnaslærere; faren underviste i filosofi, og moren i fransk. I en periode var faren også skoleinspektør. Romania var et totalitært og brutalt regime etter andre verdenskrig, og i 1953 ble begge foreldrene arrestert av politiske grunner, og Manolescu ble adoptert av morens foreldre og tok deres etternavn.
Han hadde en tre år yngre bror.
Utdannelse Han gikk på gymnas i Sibiu og Râmnicu Vâlcea, og kom inn i 1956 på fakultetet for litteratur ved Universitetet i București, men ble utvist i 1958, da universitetet fant ut hvem foreldrene hans var. Han kom inn på en teknisk filmskole, men fikk ikke lov til å begynne på studiene da de fikk vite at han var blitt utvist fra universitetet av politiske grunner. I 1959 fikk han igjen lov til å studere litteratur ved Universitetet i București, og han tok avsluttende eksamen i 1962.
Yrkesliv Ved studieavslutning ble alle uteksaminerte studenter på den tiden tildelt arbeidsplass av staten. Manolescu ble tildelt en stilling som lærer på en skole i Fetești, og senere på Det pedagogiske institutt i Târgu Mureș, men valgte å være frilans litteraturkritikker for tidsskriftet Contemporanul isteden. I 1963 ble han ansatt som timelærer i rumensk språkhistorie ved Universitetet i București; senere fikk han fast stilling som vitenskapelig assistent, og dernest ble han forfremmet til lektor. Etter den rumenske revolusjonen i 1989 ble han igjen forfremmet, til slutt til professor. Per mars 2013 var han pensjonert fra professorstillingen.
I 2017 var han sjefredaktør for litteraturtidsskriftet România literară.
Han stilte som kandidat for Convenția Democratică ved presidentvalget i 1992, men tapte for den senere presidenten Emil Constantinescu. I 1996 stilte han på nytt som kandidat i presidentvalget, denne gang for et kortlevd parti kalt PNL, men fikk kun 0,71% av stemmene.
Bøker (utvalg) Literatura română de azi. 1944–1964 (sammen med Dumitru Micu), Bucureşti, 1965 Lecturi infidele, Bucureşti, 1966; Metamorfozele poeziei, Bucureşti, 1968 Contradicţia lui Maiorescu, Bucureşti, 1970 Teme, vol. I-IV, Bucureşti, 1971-1983 vol. V: Julien Green şi strămătuşa mea, Bucureşti, 1984 vol. VI: O uşă abia întredeschisă, Bucureşti, 1986 vol. VII: Desenul din covor, Bucureşti, 1988 Prelegeri de literatură română contemporană. Autori şi opere. 1944-1974 (sammen med Dumitru Micu), Bucureşti, 1974 Introducere în opera lui Alexandru Odobescu, Bucureşti, 1976 Sadoveanu sau Utopia cărţii, Bucureşti, 1976 Arca lui Noe, I-III, Bucureşti, 1980-1983 Despre poezie, Bucureşti, 1987 Istoria critică a literaturii române, I, Bucureşti, 1990 Dreptul la normalitate. Discursul politic şi realitatea, Bucureşti, 1991 Cărţile au suflet, Iaşi, 1995 Arhivele Paradisului. Un dialog cu Mircea Mihăieş, Timişoara, 1999 Metamorfozele poeziei. Metamorfozele romanului, ediţie îngrijită de Mircea Mihăieş, Iaşi, 1999 Poeţi romantici, Bucureşti, 1999 Teme, Bucureşti, 2000 Literatura română postbelică. Lista lui Manolescu, I-III, Braşov, 2001 Cititul şi scrisul, Iaşi, 2002 Inutile silogisme de morală practică, Bucureşti, 2003 Poeţi moderni, Braşov, 2003 Lectura pe înţelesul tuturor, Braşov, 2003 Istoria critică a literaturii române, Piteşti, 2008 Viaţă şi cărţi. Amintirile unui cititor de cursă lungă, Piteşti, 2009
Utmerkelser Serviciul Credincios în Grad de Mare Cruce, Romania (2000)
Ordinul Național Steaua României în grad de Mare Cruce, Romania
Officier de l’Ordre des Arts et des Lettres, Frankrike
Æresdoktorgrad, Universitetet Vasile Alecsandri, Bacău
Æresdoktorgrad, Universitetet Alecu Russo, Bălți, Moldova
Litteratur Aurel Sasu, Dicționar biografic al literaturii române (M-Z), Pitești, 2006, s. 31-32 Marian Victor Buciu, Nicolae Manolescu. Preistoria criticului. Contemporanul, 2011
Ekteskap og barn Han var gift tre ganger (første gang i 1961), og hadde en sønn og en datter.
Referanser
Kategori:Rumenske forfattere Kategori:Rumenske litteraturhistorikere og litteraturkritikere Kategori:Rumenske essayister Kategori:Rumenske politikere Kategori:Rumenske professorer Kategori:Rumenske ambassadører Kategori:FN-ambassadører Kategori:Medlem av Det rumenske akademi Kategori:Personer fra Vâlcea