Leslie Hubert (Les) Holden (født 6. mars 1895, død 18. september 1932) var et australsk flyveress fra første verdenskrig og senere yrkesflyver. I mai 1915 tjenestegjorde han i Egypt og Frankrike. I desember 1916 meldte han seg frivillig til det australske flying corps og kvalifiserte seg som pilot. Som medlem av 2. Skvadron på vestfronten fikk han kallenavnet «Lucky Les» og «the homing pigeon» etter en serie av luftkamper da han klarte å komme seg tilbake til basen i et gjennomhullet fly. Han ble tildelt militærkorset, og fortsatte etter dette med fem luftseire som pilot i Airco DH.4 og Royal Aircraft Factory S.E.5.
Han ble forfremmet til kaptein. Etter krigen ble han instruktør i England, hvor hans arbeid førte til en ny medalje, Air Force Cross. Etter å ha forlatt det australske Flying Corps i 1919, ble han leder i familieselskapet Holden Motor Body Builders og sluttet seg til fritidsorganisasjonen Citizen Air Force, før han begynte som yrkesflyger og etablerte sitt eget flyselskap. I 1929 fant han Charles Kingsford Smith og Charles Ulm i en ørken nordvest i Australia etter at de var meldt savnet da de skulle fly «Southern Cross» til England. Holden begynte transportvirksomhet på Ny-Guinea i 1931. Han døde påfølgende år da et passasjerfly krasjlandet i Australia.
Familie og tidlig liv Leslie Hubert Holden ble født 6. mars 1895 i East Adelaide sør i Australia. Han var sønn av den handelsreisende Hubert William Holden og konen Annie Maria.Newton, Australian Air Aces, pp. 38–39 Les var nevøen til Henry Holden som senere grunnla det Adelaide-baserte firmaet Holden Motor Body Builders sammen med sønnen, Edvard. Hubert Holden fikk Nestlé som forretningspartner i 1905, og familien flyttet til Turramurra i New South Wales. Les fullførte utdannelsen sin ved Sydney Church of England Grammar School, og ble i 1911 ansatt av Nestlé som selger. Da Australia gikk med i første verdenskrig i august 1914, var han assisterende leder.
første verdenskrig venstre|miniatyr|Les Holden, rundt 1915-18 Holden vervet seg til Australian Imperial Force 26. mai 1915, og ble forlagt til 4. Light Horse Brigade som menig. Han dro til Egypt ombord på troppetransportskipet «A29 Suevic» 13. juni. Han tjenestegjorde som sjåfør først i Midtøsten og deretter på vestfronten. Hans evner innen mekanikken og lysten på eventyr førte til at han meldte seg som frivillig til det Australske Flying Corps (AFC) i desember 1916. Etter å ha utdannet seg til pilot i England, ble han utnevnt til løytnant og tilknyttet 2. Skvadron, ledet av major Oswald Watt. Skvadronens personell omfattet mange tidligere Lighthorsemen samt mekanikere fra AFCs første stridsstyrke, kalt «the Mesopotamian Half Flight». Styrkens grundige trening startet i januar 1917 i England, før de ble sendt til vestfronten i september.Stephens, The Royal Australian Air Force, pp. 16–19 Holden deltok under AFCs første kampdag i Frankrike. Kampene som fant sted i nærheten av Saint-Quentin begynte like etter klokken 12 2. oktober. Han og hans vingmann kom i kamp med et tysk to-seters fly som klarte å unnslippe.Cutlack, The Australian Flying Corps, p. 178
Fordi Airco DH.5 var begrenset som jagerfly på grunn av motorproblemer og lav hastighet, kom ingen i direkte kamp. Skvadronen var hovedsakelig på bakken som støttefunksjon. I tåke under åpningsdagen for slaget ved Cambrai 20. november, bombet Holden en tysk forsvarsgrøft og ble beskutt derfra. Han fløy så lavt som 6 til 9 meterCutlack, The Australian Flying Corps, pp. 184–185, 191 . Han kom frem til en flyplass i nærheten Havrincourt Wood med sitt flyvrak. Ordene til den offisielle historien om Australia i krigen: «Hver del av flyet ble skutt full av hull, inkludert bensintanken, haleroret, begge vingestagene og en del av understellet, mens høyderoret var skutt helt bort». To dager senere gjentok han øvelsen med tilsvarende konsekvenser for hans fly – «klart bevis på farene av arbeidet og av sin egen lykke» som den offisielle rapporten lød. Dette ga ham kallenavnet «Lucky Les».MacDougall, Australians at War, pp. 148–149 Han fikk Military Cross 20. desember for sine bedrifter 20. november. Tildelingen ble kunngjort i London Gazette 4. februar 1918, og han dukket opp 5. juli: alt=Portrait of twenty-four men in military uniforms and flying suits, with a dog sitting in foreground and a cat on one man's lap|høyre|miniatyr|Kaptein Holden (foran, andre fra venstre) og Roy Phillipps (foran, tredje fra høyre) med ledere av No. 2 Skvadron og deres firbente maskot, mars 1918. Holden sikret seg sin første luftseier mens skvadron nr. 2 fortsatt fløy DH.5-er, før den begynte å konvertere til Royal Aircraft Factory S.E.5-er i desember 1917.Franks, SE5/5a Aces of World War 1, pp. 42–43Cutlack, The Australian Flying Corps, p. 197 Den 18. februar 1918 deltok han i en av enhetens to første seire i S.E.5, ved å hjelpe til med å sende en Albatros ned i spinn.Wilson, The Brotherhood of Airmen, p. 26
Han gjorde krav på ytterligere tre nedskytinger måneden etter, noe som ga ham totalt fem seire. Minst ett av disse fant sted i løpet av Våroffensiven, 22. mars da alle tilgjengelige allierte fly ble kastet inn i kampen for å stanse den tyske fremrykkingen .Cutlack, The Australian Flying Corps, pp. 228–230, 235
Karriere etter krigen alt=Two women standing in front of large biplane with man in flying gear seated in open cockpit|venstre|miniatyr|Holden i cockpit på «Canberra», hans DH.61 Giant Moth, med passasjerer på Maskot Aerodrome ca. 1930. Holdens skvadron ble oppløst i mars 1919. Sammen med mange andre australske flyvere, oberst Watt, major Roy King og kaptein Garnet Malley, reiste Holden til Australia om bord i et troppetransportskip og gikk i land i Sydney 19. juni. Han ble dimmitert fra AFC 18. august 1919. Etter å ha tatt del i Samvelderegjeringens Fredslån-flyvninger, deltok han i Holden Watts begravelse i Randwick. Holden giftet seg med Kathleen Packman i St. Mark's anglikanske kirke i Darling Point 3. juni 1924. Paret fikk tre døtre. Royal Australian Air Force (RAAF) etablerte Borger Air Force som en fritidsreserve, og Holden ble en av dets første rekrutter.Coulthard-Clark, The Third Brother, pp. 226–226Gillison, Royal Australian Air Force, pp. 712–713 Han fløy Airco DH.9s og S.E.5s. Holden og Malley styrtet i Richmond med de to første S.E.5s den 30. mai.Coulthard-Clark, Third Brother, pp. 134–135Roylance, Air Base Richmond, p. 123
Referanser
Kategori:Fødsler i 1895 Kategori:Dødsfall i 1932 Kategori:Offiserer i Australian Army Kategori:Australske flyvere Kategori:Personer fra Adelaide Kategori:Air Force Cross