mini Donald Trumps første regjering var USAs føderale regjering under landets 45. president, Donald Trump. Han tiltrådte 20. januar 2017 og etterfulgte Barack Obamas regjering (2009–2017). Regjeringen avgikk 20. januar 2021, og ble etterfulgt av Joe Bidens regjering (2021–2025).
Politikk mini|Trump tas i ed som USAs 45. president I løpet av den første uka undertegnet presidenten seks presidentordrer som blant annet inkluderte utmeldelse fra Parisavtalen, påbegynnelsen av Dakota Access Pipeline og en forsterking av grensekontroll, samt oppstart av planlegging av en grensemur langs USAs sørlige grense mot Mexico. Han varslet også at han tidlig ville omgjøre den nåværende helsereformen (PPACA, «ObamaCare») og at han ville begynne en storstilt utbygging av veier, flyplasser og havner. Splittelse innad i Det republikanske parti samt sammensetningen i Kongressen gjorde disse vedtakene vanskelig å gjennomføre på kort tid. Trumps største gjennomslag kom tidlig der som statsrådene selv kunne gjøre endringene (uten Kongressens samtykke), eller der presidenten alene kunne fjerne enkeltstående reguleringer. I desember 2017 lyktes derimot Trump i å samle partiet i Kongressen til og samle seg om en ny skattereform. Den nye omfattende skattereformen («Tax Cuts and Jobs Act») reduserte blant annet selskapsskatten fra 35% til 21%. Personskatten ble også noe redusert.
Protestmarsjen i Charlottesville miniatyr|Utklipp fra pressekonferanse i New Jersey, hvor Trump tok avstand fra «begge sider» under protestmarsjen i Charlottesville 12. august 2017. 12. august 2017 ble det arrangert en protestmarsj i Charlottesville, Virginia av høyreekstreme grupper i USA. De motsatte seg fjerningen av statuen viet sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Marsjen ble kalt Unite the Right rally, og tiltrakk seg mange fraksjoner innenfor den ytterligående høyresiden, som alt-right, nynazister og Identitærbevegelsen. I løpet av marsjen kjørte et medlem av alt-right inn i en gruppe motdemonstranter, og drepte den anti-rasistiske aktivisten Heather Heyer. Trumps respons på opptøyene under en pressekonferanse på hans golfklubb 12. august 2017 mottok sterk kritikk, i og med at han tok avstand fra vold «på mange sider».
På en pressekonferanse i Trump Tower 14. august fremholdt han at det var «very fine people on both sides». Han presiserte at han ikke mente ny-nazister og hvite nasjonalister, som burde fordømmes.
Utenrikspolitikk Utenrikspolitisk sto Trump-regjeringen blant annet for uttrekking av amerikanske soldater fra Syria, tre møter med Nord-Koreas leder Kim Jong-un som kan ha gitt noe avspenning, men uten synlige resultater for atomnedrustning, og en begynnende fase på noe som ligner handleskrig med Kina. Han trakk tidlig i perioden USA ut av Parisavtalen for reduksjon av klimagassutslipp. Nedrustningsavtaler med Russland har blitt avsluttet, blant annet Avtalen om det åpne luftrom (Open Skies-avtalen). Han har presset NATO-allierte til å øke forsvarsbudsjettet til 2% av BNP, USA selv bruker 4%.
På et arrangement i Sør-Carolina i februar 2024 uttalte Trump at han ikke ville forsvare NATO-land som ikke brukte 2% av nasjonalbudsjettet på forsvar. Han sa han ville oppfordre Russland til å gjøre hva de ville med de som ikke betalte. Eirik Løkke i Civita uttalte at «Det er ikke Russlands president Putin eller Kinas president Xi Jinping som er den største trusselen mot den vestlige sivilisasjonen siden andre verdenskrig. Det er Donald Trump.»
USAs ambassade i Israel ble flyttet fra Tel Aviv, der de fleste land har sine ambassader, til Jerusalem etter det israelske regimets ønske. Dette var omstridt fordi FN og de fleste land, inkludert Norge, anser Øst-Jerusalem som okkupert og annektert område. Trump forsøkte å påvirke andre land til å flytte sine ambassader.
I 2018 kritiserte han Tyskland for å bli avhengige av energileveranser fra Russland. Trump fremholdt at USA var fast bestemt på å opprettholde uavhengighet fra ekspanderende fremmede makter. Kritikken av Tyskland fremkom under et NATO-møte i juli og under FNs generalforsamling i september, og var knyttet til blant annet gassledningen Nord Stream 2.
Kjøp av Grønland To uker i forkant av at Trump etter planen skulle besøke Danmark i september 2019 på invitasjon av dronning Margrethe, kunne amerikanske medier avsløre hans interesse for å kjøpe Grønland. Både Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands landsstyreformann Kim Kielsen stilte seg avvisende til et eventuelt tilbud. Frederiksen kalte det absurd at Trump vurderte forsøke kjøpe Grønland fra Danmark, og sa klart fra at Grønland ikke er til salgs og at Grønland er grønlandsk, ikke dansk. Samtidig som Trump offentlig bekreftet sin interesse for å kjøpe Grønland, reagerte han med å avlyse besøket til Danmark og kunngjøre seg krenket over den danske statsministerens respons som han kalte vemmelig. I dagene som fulgte gikk Trump til verbale angrep på Danmark. Deriblant kritiserte han Danmark for ikke å oppfylle forpliktelsen om bruk av 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på militære formål, før han gjorde helomvending etter å ha hatt en samtale med Frederiksen.
Utnevning av dommere Trump utnevnte over 200 dommere i det føderale rettsvesenet i løpet av sin presidentperiode, derav de tre høyesterettsdommere Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett. Neil Gorsuch ble utnevnt like etter Trumps innsetting i 2017. Embetet hadde da stått ubesatt etter Antonin Scalias død i februar 2016. President Obama nominerte Merrick Garland, men Senatet med republikaneren Mitch McConnell i spissen nektet å behandle saken. Amy Coney Barrett ble utnevnt kort tid før presidentvalget i 2020, etter at Ruth Bader Ginsburg døde i september 2020. De tre utnevnelsene førte Høyesterett i en konservativ retning: Seks av dommerne var nå utnevnt av presidenter fra Det republikanske partiet, mens tre var utnevnt av presidenter fra Demokratene.
At antall dommere Trump utnevnte ble så høyt som 200, henger sammen med at det var 105 ledige embeter da Trump tiltrådte, da Senatet i perioden 2011–2016 bare godkjente 28 % av de dommerne Obama nominerte.
Riksrett
Leder av Representantenes hus Nancy Pelosi kunngjorde 24. september 2019 at kammeret kom til å innlede undersøkelser med sikte på en riksrettstiltale mot Trump, for påståtte brudd på embedseden og forsøk på å forlede en fremmed nasjon for å sverte en politisk motstander, presidentkandidat Joe Biden. Den 18. desember 2019 besluttet Representantenes hus å tiltale Trump på to punkter. Tiltaleskriftet anklaget Trump for i strid med grunnloven å ha presset ukrainske myndigheter til å iverksette etterforskning mot Hunter Biden for sin egen politiske vinning og for å ha hindret Kongressen i å utøve sin kontrollfunksjon. Avstemningen fulgte i store trekk partilinjene, der demokratene stemte for og republikanerne mot tiltalen.
Hovedforhandlingene ble holdt i Senatet fra 16. januar til 5. februar 2020, og ble i samsvar med USAs grunnlov ledet av justitiarius John Roberts i USAs høyesterett. Avstemningen om skyldspørsmålet fant sted 5. februar 2020, i to runder. I spørsmålet om maktmisbruk stemte 52 senatorer for at Trump ikke var skyldig, mens et mindretall på 48 mente han var skyldig. Den andre avstemningsrunen dreide seg om Trump har hindret Kongressen i sitt arbeid. Her stemte 53 senatorer for frifinnelse, mens 47 mente han var skyldig. Da ingen av tiltalepunktene oppnådde to tredels flertall, slo høyesterettsjustitiarius Roberts fast at Trump var frifunnet.
Samtlige senatorer fra det demokratiske partiet stemte for å fradømme Trump hans embete. Senator Mitt Romney stemte i spørsmålet om maktmisbruk som den eneste republikanske senator for å fradømme Trump hans embete. I spørsmålet om Trump hadde obstruert kongressens arbeid, stemte Romney med republikanerne, slik at avstemningsresultatet fulgte de partipolitiske skillelinjene.
John Boltons bok thumb|Sikkerhetsrådgiver John Bolton (med rødt slips) og Trump (til høyre) under et besøk hos amerikanske styrker i Storbritannia, 2019. Sommeren 2020 ga John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Trump, ut boken The Room Where it Happened. Boken solgte eksemplarer den første uken og var så langt den bestselgende boken om Trumps presidentperiode.https://eu.usatoday.com/story/entertainment/books/2020/07/01/john-boltons-book-hits-no-1-usa-today-best-sellers-list/5355323002/ Før utgivelsen ble boken undersøkt for graderte opplysninger og Trump forsøkte å stanse utgivelsen. Ifølge Bolton forsøkte Trump å få hjelp av blant andre Kinas leder Xi Jinping til å bli gjenvalgt og Trump skal under et møte ha støttet bruk av interneringsleirer for uighurer i Xinjiang. Trump fremstilles i boken som kunnskapsløs blant annet skal han ikke ha vært klar over at Storbritannia har atomvåpen. Bolton avslo å vitne i riksrettsprosessen. Bolton var kjent for å ta grundige, løpende notater mens han arbeidet i det hvite hus.National security chastiser. The Economist, 20. juni 2020, s. 34. Bolton beskriver Trump som hevngjerrig også mot avdøde som John McCain. The Guardian beskriver boken som den politisk mest skadelige for Trump. Ifølge The New York Times er Bolton uklar om faktagrunnlaget for riksrettssaken mot Trump.
Covid-19 mini|Donald Trump med munnbind på vei til presidentens helikopter for å bli flydd til Walter Reed National Military Medical Center for Covid-19-behandling 2. oktober 2020. Foto: Det hvite hus I desember 2019 ble et nytt koronavirus oppdaget i Wuhan i Kina, som skapte en pandemi i 2020. Trump sa i februar 2020 i et intervju med journalisten Bob Woodward at COVID-19 var en dødelig og vanskelig sykdom fordi den smittet via luft, men samtidig sa han offentlig at viruset ikke var farligere enn influensa. I januar og februar fokuserte Trump på de økonomiske og politiske konsekvensene av pandemien, og da aksjemarkedene falt i midten av mars hevdet Trump at en vaksine snart ville komme. En studie fra Cornell University viste at Trump var den viktigste kilden til feilinformasjon i starten av pandemien.
Trump opprettet 29. januar en egen arbeidsgruppe for COVID-19, og 26. februar overtok Mike Pence lederrollen for denne gruppen. 31. januar innførte administrasjonen begrensninger på reiser til Kina. 13. mars innførte Trump-administrasjonen reiserestriksjoner for store deler av Europa og erklærte nasjonal nødssituasjon.
I begynnelsen av april holdt president Trump daglige pressekonferanser, men fra midten av april sluttet mange medier å dekke disse. Kort tid etter at Trump nevnte muligheten for å injisere blekemiddel opphørte de daglige pressekonferansene med presidenten. I mai foreslo Trump å fase ut COVID-19 arbeidsgruppen til fordel for en gruppe som fokuserte på gjenåpning av økonomien, men arbeidsgruppen fortsatte, om enn med mindre hyppige møter.
Anbefalinger om å bruke munnbind mot smitte kom i april 2020, men Trump antydet at å gå med maske var et politisk uttrykk mot ham. I juli 2020 bekjentgjorde Trump at USA ville trekke seg ut av WHO fra juli 2021.
Trump uttalte 2. oktober at han hadde testet positivt på SARS-CoV-2, og han ble innlagt på sykehus for behandling. 12. oktober testet han negativt igjen og gjenopptok valgkampen mot Joe Biden.
Føderale henrettelser