miniatyr|220x220px|LM Ericssons første bakelitt-telefon fra 1931 med svensk tallskive i metall. Tallskive eller fingerskive fantes på telefoner av eldre type, og var vanlige fram til cirka 1990, da de etterhvert ble erstattet av knapptelefoner som er blitt det vanlige siden 1970-tallet. venstre|100x100px|Her med svensk nummerering venstre|100x100px Tallskiven var en amerikansk oppfinnelse fra 1896, oppfunnet av Almon Strowger. Den muliggjorde automatiseringen av telefontrafikken. I USA ble den innført omkring år 1900, i Europa omkring 1910 (blant annet i München) og i Sverige og Norge på 1920-tallet da automatiseringen ble startet.
En tallskive hadde 10 hull og hvert hull hadde sitt eget siffer For å slå et siffer i telefonnummeret puttet man fingeren i tilhørende hull og dreide tallskiven inntil fingeren møtte endestoppet. Deretter slapp man tallskiven som gikk tilbake til sin opprinnelige stilling. To kontakttunger ble påvirket av et hjul med tagger og på den måten ble det generert et antall elektriske impulser som ble registrert i telefonsentralen.
I de fleste land i verden hadde tallskiven tallet 1 (regnet fra fingerstoppen), først og deretter tallet 2 osv. Det siste tallet ble da 0 som da kommer etter tallet 9. Denne tallskiven ble omtalt som normalskive og brukt i nesten hele Norge.
I Oslo var tallskivene litt annerledes. (Oslo-apparatene). Der var tallet 9 først, så 8 og tallet 0 til sist.
I Sverige ble brukt en tallskive som startet med 0 og telte oppover til 9.
Uansett merking av siffer, så vil første fingerhull gi 1 puls og siste fingerhull vil gi 10 pulser til sentralen.
Eksterne lenker Video, Virkemåten av en tallskive
Kategori:Telefoni