Hans Riddervold (født 7. november 1795 i Teien ved Åsgårdstrand, død 20. juli 1876 i Kristiania) var en norsk stortingspresident, minister og biskop.
Liv og virke Bakgrunn Han ble cand. theol. i 1819 og fikk stilling som residerende kapellan, i praksis overlærer (rektor) ved Fredrikstad høiere almenskole fra 1820.
Politisk og kirkelig virke Han ble i 1827 stortingsrepresentant og senere stortingspresident i periodene 1830–1836, 1839–1842 og 1848. Han var kirke- og undervisningsminister i tiden 1848–1849, 1850–1854 og 1855–1872. I periodene imellom var han ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Han var dessuten konstituert sjef i Revisjonsdepartementet en måneds tid i 1852 og i Finansdepartementet en drøy måned i 1853.
Riddervold forlot skolen i Fredrikstad i 1832 og ble sogneprest i Fredrikshald og fra 1838 prost i nedre Borgesyssel prosti. Etter ett år som sogneprest i Østre Toten ble han utnevnt til biskop i Trondhjem fra 1843.
Hans politiske og geistlige virksomhet var preget av hans konservative livssyn, men han var ingen motstander av forsiktige reformer. Innen skolepolitikk var han en foregangsmann med sterke ønsker om heving av skolens nytteverdier.
Kirkepolitisk var Riddervold konservativ. Som biskop av Trondhjem vegret han seg mot å krone dronning Joséfine i Trondhjem, fordi dette stred mot forfatningen og kirkeretten, ettersom hun var katolsk. Dermed ble verken hun eller kong Oscar I kronet i Norge. Han bekjempet på alle måter den såkalte Lammersbevegelsen, en frikirkelig bevegelse som hadde meget til felles med baptismen, var oppkalt etter sin grunnlegger Gustav Adolf Lammers og hadde fått et støttepunkt i Skien. Bestrebelsene for en kirkereform i 1850-årene stilte han seg skeptisk overfor, og da Stortinget i 1868 vedtok loven om menighetsråd, nektet han å godta det.
Skolepolitisk hadde han en ganske annen holdning. Loven av 1860 om landsfolkeskolen var den første av hans reformer. Dette var det første skrittet vekk fra konfesjonsskolen til en allmenn offentlig skole. Det ble innført nye skolefag, og det ble vakt stor vekt på morsmålsundervisningen. Også de ambulerende skoler ble trengt tilbake til fordel for skoler med fast tilhold, og i løpet av 1860-årene ble landskoler med eget skolebygg til det normale. I 1857 ble den latinske stillære avskaffet på høyere skoler. I 1869 ble det innført realskoler ved siden av de gamle latinskoler.
Han var også aktiv på det kulturelle område. Han fremmet den nye diktning, som ble representert ved for eksempel Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Han gikk også inn for innføringen av 17. mai som nasjonaldag.
Sine siste år tilbragte han tilbaketrukket i Kristiania og arbeidet på sine erindringer, som imidlertid ikke ble publisert før etter hans død.Artikel „Riddervold, Hans“ i Salmonsens konversationsleksikon
Han ble tildelt Storkors av St. Olavs Orden i 1859 og Borgerdådsmedaljen i gull 1869
Riddervolds gate og Riddervolds plass i Oslo er oppkalt etter ham.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Stortingspresidenter Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund Kategori:Medlemmer av Statsrådsavdelingen i Stockholm Kategori:Norske utdanningsministre Kategori:Norske finansministre Kategori:Norske revisjonsministre Kategori:Norske statsråder 1814–1884 Kategori:Stortingsrepresentanter for Fredrikstad Kategori:Stortingsrepresentanter for Fredrikshald Kategori:Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger Kategori:Stortingsrepresentanter 1848–1850 Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844 Kategori:Stortingsrepresentanter 1839–1841 Kategori:Stortingsrepresentanter 1836–1838 Kategori:Stortingsrepresentanter 1833–1835 Kategori:Stortingsrepresentanter 1830–1832 Kategori:Stortingsrepresentanter 1827–1829 Kategori:Norske lutherske biskoper Kategori:Biskoper i Nidaros bispedømme Kategori:Medaljen for borgerdåd Kategori:Storkors av St. Olavs Orden Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund Kategori:Personer fra Horten kommune