P. serridens P. major
Phiomia er en utdødd slekt av primitive snabeldyr som levde i det som i dag er Nord-Afrika i sen eocen til tidlig oligocen, rundt 36-30 millioner år siden. Området nord for Afrika var den gang kysten av Tethyshavet, og Phiomia har i grundtvannsområdene og sumpene langs kysten. Navnet på den best kjente arten, Phiomia serridens, betyr «sagtannet (dyr) fra Peiom (Faiyum)».
Det nøyaktige slektskapsforholdet til slekten er usikkert. Den har vært plassert både i Palaeomastodontidae og Gomphoteriidae, men er her gitt sin egen familie, Phiomiidae
Utseende og bygning thumb|left|Rekonstruksjon thumb|left|Phiomia major, skalle og modell av hode Phiomia var opp til 2,5 meter i skulderhøyde og liknet vagt på en indisk elefant i kroppen. Den hadde imidlertid et svært kort nesebein, hvilket antyder at snabelen var kort. støttenner i overkjeven var korte og nedeoverbøyde, og store, flate, spadeliknende støttenner i underkjeven som den dansynligvis brukte til å samle mat med. Disse tennene liknet dem man finner hos enkelte senere snabeldyr fra miocen, slik som Platybelodon, Archaeobelodon og Amebelodon, skjøt tennenen hos Phiomia var mye mindre. Støttennene i overkjeven kan ha vært brukt til forsvar mot rovdyr eller for å flekke barken av trær slik moderne elefanter bruker sine.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Utdødde pattedyr Kategori:Snabeldyr