Tokelau er et territorium bestående av tre korallatoller, Atafu, Nukunonu og Fakaofo, i det sørlige Stillehavet. Øygruppen er en del av Kongeriket New Zealand og et avhengig område underlagt New Zealand. De tre øyene utgjør ca. 12 km² land, og ligger halvvegs mellom Hawaii og New Zealand. Tokelau har innbyggere (2019). Landet har ingen hovedstad.
Øyene ble kolonisert av polynesiere. Fakaofo dominerte de andre atollene politisk. Kontakt med fremmede makter og omveltninger på 1800-tallet gjorde slutt på dette og Tokelau kom under Storbritannias herredømme. Atollene ble overført til New Zealand i 1926.
Lenge var atollene preget av naturalhusholdning, med fiske og dyrking av kokosnøtter. I takt med modernisering av samfunnet er befolkningen blitt avhengig av økonomisk bistand fra New Zealand. Forbindelsen med omverdenen går sjøvegen til Apia i Samoa. Tokelau er kjent for toppnivådomenet .tk, verdens mest benyttede.
FN regner Tokelau som et ikke-selvstyrt område. Øygruppen har fra 1990-årene fått stadig større selvstyre, men det har ikke blitt tilstrekkelig flertall for forslag om å omgjøre territoriet til en assosiert stat i tilknytning til New Zealand.
Etymologi Tokelau betyr «nordavind».Everett-Heath, John: The Concise Dictionary of World Place-Names, 2. utgave, 2010.
Utenforstående har gitt øygruppen flere navn. Europeiske og amerikanske besøkende har oppkalt atollene etter Duke of York (Atafu), Duke of Clarence (Nukunonu), D'Wolf og Bodwitch (Fakaofo). Fra 1884 til 1946 ble øygruppen kalt Union-øyene eller Union-gruppen, fra 1946 til 1976 Tokelau-øyene og fra 1976 Tokelau.
Naturgeografi Tokelau består av tre små atoller, Atafu, Nukunonu og Fakaofo. Atollene ligger mellom 8 og 10 grader sør og 171 og 173 grader vest, omkring 500 km nord for Samoa i det vestlige sørlige Stillehavet. Atollene har til sammen et areal på 12,2 km².«Tokelau», i Robert D. Craig: Historical Dictionary of Polynesia, 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 277.
Den fjerde øya i Tokelau-gruppen, Olohega eller Swains, har siden 1925 vært en del av Amerikansk Samoa.Angelo, Tony og Talei Pasikale: Tokelau. A history of government. The constitutional history and legal development of Tokelau, Council for the Ongoing Government of Tokelau, 2008, s. 7.
Klima Øyene har et marint tropisk klima.Tokelau. Pacific Lighthouses. Renewable energy opportunities and challenges in the Pacific Islands region , International Renewable Energy Agency, 2013, s. 2. Temperaturen ligger i gjennomsnitt på 28 grader celsius.«Tokelau» , PEIN Country Profile and Virtual Environment Library , Secretariat of the Pacific Regional Environment Program. Det faller mellom og mm nedbør om året.«Swain Reef, Howland and Baker Islands (USA), Phoenix Islands (Kiribati), Tokelau (New Zealand), and Ellice Islands (Tuvalu)», World Wildlife Fund. Kraftige regnbyger er vanlig, men atollene kan rammes av tørkeperioder.
Tokelau ligger nord for beltet der sykloner er hyppigst forekommende, men atollene rammes likevel av sykloner.Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 612.
Plante- og dyreliv mini|Myripristis berndti, malau på tokelauisk, er et vanlig fiskeslag i tokelauiske farvann Det biologiske mangfoldet er lite. Den opprinnelige vegetasjonen har i stor grad måttet vike for kokospalmer (Cocos nucifera). I tillegg til kokospalmer og kratt er det rester av skog, der slektene Cordia, Pisonia og Guettarda er representert.«Tokelau - Ramsar Sites Information Service», A Directory of Wetlands in Oceania, redigert av Derek A. Scott, 1993, Ramsar & Wetlands International.
Verdens naturvernunion oppga i 2008 at det på land er registrert 56 plantearter, for det meste sopparter og tofrøbladete planter, ti fuglearter, åtte pattedyrarter, fire krypdyrarter, åtte insektarter og en edderkoppart.Summary of species on the 2008 IUCN Red List , Verdens naturvernunion. Blant dyrene på land er polynesiarotte. Sjøfugler på trekk besøker atollene. Knollkeiserdue (Ducula pacifica) er eneste hekkende fugleart.
I havet er det registrert 188 fiskearter, 208 korallarter og tre arter muslinger og snegler. Antallet krepsdyrarter og smådyrmanetarter er ukjent. Suppeskilpadde (Chelonia mydas) og karett (Eretmochelys imbricata) forekommer, og mer sjeldent, glattkarett (Caretta caretta).balasz, George H.: «Sea Turtles and their Traditional Useage in Tokelau», Atoll Research Bulletin, nr. 279, 1983. Krabber fanges og spises, særlig kokoskrabbe (Birgus latro).Eldre fra Atafu: Echoes at Fishermen’s Rock – Traditional Tokelau Fishing, oversatt og redigert av Antony Hooper og Iuta Tinielu, Paris: UNESCO, 2012, s. 18–22.
Vanlige fiskearter, med tokelauisk og vitenskapelig, navn er:Common fish species of Tokelau, Noumea: Secretariat of the Pacific Community, 2005.
fapuku, Epinephelus fuscoguttatus malau, Myripristis berndti malatea, Cheilinus undulatus ume lei, Naso lituratus ume ihu, Naso unicornis maeava, Siganus argenteus tavatava, Gymnosarda unicolor hahave, Cheilopogon unicolor mahimahi, Coryphaena hippurus kamai, Elagatis bipinnulata atule, Selar crumenophthalmus ono, Sphyraena barracuda atu, Katsuwonus pelamis kakahi, Thunnus albacares paala, Acanthocybium solandri atutaoa, Thunnus albacares palu loa, Aphareus rutilans kaupatuo, Variola louti utu, Aprion virescens palu kata, Seriola rivoliana palu malau, Etelis carbunculus tafauli, Caranx lugubris palu ave, Etelis coruscans
Den økonomiske sonen ble i 2011 erklært som haireservat.«Tokelau Declares Shark Sanctuary» , Pew Environment Group, 7. september 2011.
Miljøproblemer mini|Atollen Nukunonu Atollene er lave, mellom tre og fem meter over havnivå, og de er dermed sårbare for klimaendringer med global oppvarming og stigende havnivå.«Tokelau», i Robert D. Craig: Historical Dictionary of Polynesia, 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 278.The Pacific Islands: An Encyclopedia, 2000, s. 43.
Drikkevannsforsyning er et problem for innbyggerne. Det finnes ikke overflatevann som kan benyttes, slik at innbyggerne er avhengig av å samle regnvann til drikkevann. Det forekommer tørkeperioder som medfører mangel på drikkevann.Tokelau Millennium Development Report 2012, Tokelaus regjering/UNDP, 2012, s. 30. I 2011 førte tørke til at det måtte bringes inn drikkevann utenfra.«Drought triggers water aid to 2 island nations», NBC News, 7. oktober 2011.
Det er problemer med avfallshåndtering.
Befolkning mini|Tokelau består av tre atoller. Fra nord til sør: Atafu, Nukunonu og Fakaofo Befolkningen ble i desember 2019 talt til .Final Count. 2019 Tokelau Population Count , Tokelau National Statistics Office, 2020. Det var en oppgang siden 2016, da det bodde personer på atollene,Final population counts: 2016 Tokelau Census, Tokelau National Statistics Office og Statistics New Zealand, 2016. og fra 2013, da folketallet var .Final count. 2013 Population Count , Tokelau National Statistics Office, 2013, s. 3. Ved folketellingen i 2011 hadde landet en befolkning på .Profile of Tokelau Ata o Tokelau: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, Wellington: Statistics New Zealand, 2012, s. 14. 61,9 % av befolkningen var i 2019 under 30 år.«Table 1.1.1. Age group by sex (de jure usually resident population)», 2019 Population Count - Demographic tables, Tokelau National Statistics Office.
I 2019 fordelte befolkningen seg på atollene slik: Atafu: 548 Fakaofo: 568 Nukunonu: 531
Folk er mobile og det er svært vanlig å flytte til og fra landet.«Flyttbar identitet», Forskningsmagasinet Apollon, 1. april 2002. Mange bor i perioder av livet andre steder, særlig i New Zealand, men også i Samoa. En andel på 19 % av den vanligvis fastboende befolkningen oppholdt seg ved folketellingen i 2011 andre steder enn i Tokelau. Hovedgrunnene til dette var utdannelse, medisinsk behandling og feriereiser.Profile of Tokelau Ata o Tokelau, 2012, s. 14-19. I 2016 var 21,4 % av befolkningen vanligvis i utlandet.
Det bor mange tokelauere og tokelauiskættede i New Zealand. Ved den nyzealandske folketellingen i 2013 var det tokelauere i New Zealand, 73,9 % av dem var født i landet og ikke i Tokelau.2013 «Census ethnic group profiles: Tokelauan», Statistics New Zealand. Lest 17. desember 2016. Det finnes også mindre samfunn av tokelauere i Australia, Samoa og på Hawaii i USA.Angelo og Pasikale, 2008, s. 57.
Språk mini|Parti av den katolske kirken på Nukuono. Befolkningen på denne atollen er katolsk. På de andre atollene er protestantene i flertall Befolkningen taler tokelauisk og er polynesiere. Tokelauisk er offisielt språk. 94,1 % av befolkningen talte i 2011 tokelauisk. 59,2 % kunne også engelsk og 45,8 % samoansk. 11,7 % kunne tuvalsk.Profile of Tokelau Ata o Tokelau, 2012, s. 25.
Etnisitet Nærmere to tredeler av befolkningen (65,6 %) regnet seg i 2011 som tokelauere, mens nærmere en femdel (19,3 %) oppga delvis tokelauisk opphav. 8,8, % hadde blandet tokelauisk-samoansk opphav og 6,9 % blandet tokelauisk-tuvalsk opphav. 6,8 % oppga å ha samoansk opphav.Profile of Tokelau Ata o Tokelau, 2012, s. 26-27.
På Fakaofo var det i 2011 57,8 % som hadde helt tokelauisk bakgrunn, mens denne andelen var 78,6 % på Atafu.Profile of Tokelau Ata o Tokelau, 2012, s. 27.
Religion
Tokelauerne er for det meste kristne. I 2011 var 58,5 % kongregasjonalistiske protestanter og 36,8 % tilhørte Den katolske kirke. Den presbyterianske kirke hadde tilslutning fra 1,8 % av folket og 2,8 % tilhørte andre kristne kirkesamfunn.Profile of Tokelau Ata o Tokelau, 2012, s. 29.
Kongregasjonalistene dominerer på Atafu, der 89,6 % tilhører denne kirken (2011). Kongregasjonalistene er også i flertall på Fakaofo, der de utgjør 68,9 % (2011). Nukunonu er katolsk, med 93,9 % tilhørende Den katolske kirke i 2011.Profile of Tokelau Ata o Tokelau, 2012, s. 29-30.
Den katolske kirke i Tokelau har siden 1992 status som misjon sui iuris og er underlagt på Samoa.«Mission "Sui Iuris" of Tokelau», The Hierarchy of the Catholic Church.
Historie
Tokelau ble først kolonisert av polynesiere som kom fra andre øygrupper i området. Arkeologiske funn viser at to av atollene på 900-tallet hadde samfunn som var i kontakt med andre øyer i regionen.Green , Valerie J. og Roger C. Green: «An accent on atolls in approaches to population histories of Remote Oceania», i Patrick V. Kirch og Jean-Louis Rallu (red.): The Growth and Collapse of Pacific Island Societies. Archaeological and Demographic Perspectives, Honolulu: University of Hawaii Press, 2007, s. 235.
Muntlige overleveringer forklarer at samfunnsforholdene som eksisterte på 1800-tallet, kom til som følge av strid mellom befolkningen på de ulike atollene, der Fakaofo til slutt gikk seirende ut. Fakaofo ble politisk dominerende også gjennom besittelse av steinguden Tui Tokelau.
mini|En gruppe fra Fakaofo publisert i 1849 i Voyage Round the World av Charles Wilkes. Han ledet United States Exploring Expedition som var innom Tokelau i 1841