Krag-Jørgensen er en rifle utviklet i Norge som var enhetsvåpen i Danmark, USA og Norge. Geværet ble første gang patentert i 1887, senere patentert en rekke ganger i en rekke land fram til 1895. Danmark var det første landet til å ta det i bruk i 1889, deretter den amerikanske hæren i 1892. Våpenet ble approbert av Det norske forsvaret ved kongelig resolusjon 21. april 1894. Geværet ble produsert i en lang periode, helt fra 1895 til 1940.
Geværet har fått navn etter konstruktørene, senere felttøymester og oberst Ole Herman Krag (1837–1916), og korpsbøssemaker Erik Jørgensen (1848–1896). Geværet var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til andre verdenskrig og i den amerikanske hæren fra ca. 1894 og fram til ca. 1905, da det nye Springfield-geværet M1903 ble innført for alvor. Det siste ordinære Krag-Jørgensen geværet ble levert fra Kongsberg Våpenfabrikk (KV) i august 1956,Karl Egil (1998). Norske Militærgeværer etter 1867, side 309 og KV gikk over til produksjon av våpen basert på Mauser-mekanismer. Krag-Jørgensen var likevel lenge etterpå det mest brukte våpenet til konkurranseskyting i Det frivillige Skyttervesen. Etter at Sauer 200 STR kom i 1990, er det svært få som i dag bruker Krag Jørgensen.
Om våpenet thumb|Tidlig tverrsnitt av Krag-Jørgensen, viser den spesielle magasinløsningen
Krag-Jørgensens gevær var i sin tid et topp moderne og meget vel ansett armégevær. Vekten uten bajonett er 4,0 kg, og patronene veier 23,45 g. Våpenet har fem patroner i magasinet og ett i kammeret, og sikteinndeling inntil 2200 meter.
Magasinet er internt og ligger til høyre for kammeret. Magasinet kan etterfylles ved å åpne et lokk på siden. En fordel ved magasinløsningen er at man kan fylle på ammunisjon uten å åpne sluttstykket. Ulempen er at patroner må lades enkeltvis. I det sivile markedet finnes det hurtigladere som gjør ladingen svært rask noe som førte til at Krag-Jørgensen-geværet har utmerket seg i hurtigskytingskonkurranser.
I militær tjeneste ble det aldri brukt noen form for hurtigladning slik som laderammene utviklet til de fleste samtidige militærgevær som Mauser og Lee Enfield.
Forhistorie På slutten av 1860-årene ble armégeværet betydelig utviklet for å oppnå større skuddtakt og bedre treffsikkerhet. Oppfinnelser som metallpatroner og bedre baklademekanismer økte ildhastigheten, mens patroner med sterkere kruttladning ga flatere prosjektilbane og bedre treffsikkerhet. Spesielt etter den fransk-prøyssiske krig i 1870–1871 ble mange nye geværkonstruksjoner lansert. Det første militærgeværet med røykfritt krutt, Lebel M/1886, førte til et våpenkappløpp som resulterte i at de store militærmaktene raskt utviklet nye geværtyper.
Krag-Jørgensen i dansk tjeneste Danmark var først ute med å approbere Krag-Jørgensen for sine forsvarstyrker i 1889. Den danske varianten skiller seg fra den amerikanske og norske ved at ladeporten svinger ut horisontalt istedenfor å vippe nedover. Dette ble antagelig gjort for å muliggjøre hurtigladning, men noe utstyr for dette ble aldri utviklet. I dansk tjeneste brukte våpenet 8 x 58 mmR ammunisjon. Våpenet ble brukt til og med invasjonen av Danmark i april 1940. Det ble også utviklet forkortede varianter, såkalte karabiner for henholdsvis artilleriet og kavaleriet. ingen|miniatyr|Dansk M1889 Krag-Jørgensen gevær.
Krag-Jørgensen i amerikansk tjeneste Fra 1892 og i en kort periode på bare ni år, ble Krag-Jørgensens gevær brukt som standardgevær i den amerikanske hær. «Kragen» ble plukket ut som det beste blant 27 andre våpen og satt i lisensproduksjon ved Springfield-fabrikkene under navnet US Magazine Rifle, Model 1892. Kaptein R.N.Petersen var Krag-Jørgensens norske representant i USA ved innføringen. Han fikk Krag-Jørgensen-geværet med i konkurransen om å bli det nye amerikanske våpenet. Norskfødte advokat August Reymert støttet angivelig selskapet juridisk, og brukte blant annet Knute Nelson og andre innflytelsesrike menn. Nesten en halv million geværer og karabiner ble produsert fra ca. 1894 til 1904. miniatyr|250x250pk|Patent på en Krag-Jørgensen prototyp fra geværutprøvningene i USA i 1892. Denne prototypen hadde tre låseklakker og en sikkerhetsklakk, og en stor utdrager som også fungerte som deksel for å unngå fremmedlegemer i mekanismen. Prøvemodellene som ble sendt til geværutprøvningene i USA var kraftig omkontruert fra patentet danskene tok ibruk, pipemantelen var fjernet og magasin, låskasse og sluttstykke var forbedret. De første prøvegeværene hadde fire låseklakker, to diametralt plasserte fremst, styrelisten som låste i siden, og stammen på hevarmen. Hevarmstammen lå ikke an mot låskassen og fungerte som sikkerhetsklakk i tilfelle de andre klakkene skulle svikte. Amerikanerne så imidlertid ikke behov for mer enn tre låseklakker, to låsende og en til sikkerhet, slik at videreutvikingene og det endelige patentet hadde kun én låseklakk fremst.
Mekanismen viste seg å være komplisert å produsere og derfor måtte kvaliteten vike hos Springfield Armory. For at styrelisten skulle fungere som låseklakk måtte den tilpasses for hånd til hver enkelt låskasse, hvilket gjorde mekanismen mer tidkrevende og dyrere å produsere. Amerikanerne besluttet derfor å kutte ut denne tilpasningen, slik at amerikanske Krag-Jørgensen rifler kun låser med den fremste låseklakken, og er følgelig svakere enn Norske modeller. venstre|miniatyr|Amerikansk M1896 Krag-Jørgensen karabin produsert av Springfield Armory. I amerikansk tjeneste ble Krag-Jørgensen gevær sendt ut i felten i flere konflikter, deriblant Bokseropprøret og Den spansk-amerikanske krigen. Under sistnevnte stridet de mot soldater med Mauser M1893 gevær, et repetergevær med mulighet for hurtig magasinlading ved hjelp av ladeskinner. Krag riflene var konstruert som et skyttergravsvåpen med forutsetning i at skytteren hadde god tid mellom omlading eller ammunisjonspåfyll. Amerikanske Krag rifler skulle i hovedsak anvendes som enkeltskuddsrifler, og dersom soldaten behøvde å skyte flere skudd etter hverandre skulle magasinet tas ibruk ved å vri magasinavstengerfløyen oppover, imotsetning til nedover som på norske modeller. Mausergeværets mulighet for hurtig omlading med ladeskinner gav spanjolene større ildkraft enn amerikanerne, som måtte lade patronene enkeltvis inn i magasinet.
I USA gjennomgikk Krag-Jørgensen flere oppdateringer og modeller frem til 1899, men møtet med Mauser-systemet fordret utvikling av et nytt armégevær. Amerikanerne tok utgangspunkt i Mauser M1893 da de utviklet det som ble Springfield M1903, men den hadde egenskaper som tydelig var arvet fra Krag-Jørgensen. Blant disse var oppspennermekansimen som spente på åpning, utvendig hane for manuell oppspenning, og muligheten for magasinavstenging slik at riflen kunne brukes som et enkeltskuddsgevær.
Patronen amerikanerne valgte til sitt Krag-gevær var kravepatronen .30-40 Krag, USAs første militære patron ladet med røyksvakt krutt. Denne hadde en rand rundt hylsebunnen med større diameter enn hylsekroppen, noe som ikke passet godt med Kragens magasinløsning og gjorde fyllingen av magasinet mer tidkrevende enn ønskelig. Geværet ble i hovedsak utrangert da den amerikanske hæren gikk over til Springfield M1903 med rillepatronen .30-06, men var i bruk blant annet i vakttjeneste frem til andre verdenskrig.
Krag-Jørgensen i norsk tjeneste thumb|left|Norske jegersoldater med Krag-Jørgensen
Selv om Norge hadde antatt Jarmanngeværet som hovedvåpen i 1884, ble det snart klart at dette i beste fall var en midlertidig løsning. Krag-Jørgensens gevær ble brukt som hovedvåpen i det norske forsvaret fra 21. april 1894 og frem til invasjonen i 1940. Den norske utgaven, M/1894 var kamret for 6,5 x 55 mm, samme kaliber som ble brukt i den samtidige svenske Mauser M96. I tillegg til karabiner for artilleri og ingenørtropper, ble det utviklet en standard karabin M/1912. Den opprinnelig 1894 modellen, "Lang-Krag", var llikevel den vanligste helt frem til 1940.
De norske Krag-Jørgensen geværene er modellert etter samme patent som ble approbert i USA, men med mindre justeringer og endringer, og ble til Model 1984. Kongsberg Våpenfabrikk greide ikke å produsere det nye armegeværet fort nok, men istedet for å ofre kvaliteten på produktet ble produksjonen lagt ut på anbud. Österreichische Waffenfabrik Gesellschaft i Steyr fikk anbudet og produserte 33 500 komplette M/1894 gevær på to år. De norske våpenkontrollørene som overvåket produksjonen i Steyr var nøye på kvalitet, slik at til de 33 500 geværene ble det produsert over 60 000 sluttstykker, hvor nesten halvparten ble kassert fordi tilpasningene var for dårlige. Det forelå en ambisjon om at delene til Krag-Jørgensen gevær produsert på Kongsberg og i Steyr skulle være universale, men dette skjedde dette aldri. ÖWG søkte om å gjøre endringer på mekanismen, både av produksjonshensyn, men også forbedringer i sluttsykkegang og låsing. Krag-Jørgensen mekanismen er kjent for å være veldig glatt å betjene, men mekanismene produsert i Steyr var kjent som enda glattere og derfor godt likt blant DFS-skyttere. ÖWG satt igjen med drøssevis av kasserte deler etter produksjonskontrakten, som ikke sto til nordmennenes grundige kvalitetskontroll. Disse ble satt sammen til så mange komplette våpen som mulig og solgt til konfliktområder, deriblant ble mange solgt til Boere i Sør-Afrika. miniatyr|Krag-Jørgensen M/1897 Ingeniørkarabin. I all hovedsak foregikk produksjon og utvikling av Krag-Jørgensen geværene på Kongsberg Våpenfabrikk. Forsvarsdepartementet beregnet i 1903 et behov for totalt 118 000 geværer og karabiner, inklusiv reserver. Da var allerede over 60 000 geværer og omtrent 7000 karabiner produsert, medregnet leveransene fra Steyr. Steile fronter mellom Norge og Sverige før unionsoppløsningen, og spenningen i Europa før og under 1.vk økte behovet for håndvåpen i forsvaret, og i 1915 var det totale behovet beregnet til 170 000 gevær og 30 000 karabiner.
I likhet med andre arméer i Europa var korte karabiner forbeholdt utvalge grener og roller, mens brorparten i infanteribataljonene ble utstyrt med lange gevær. "Lang-Kragen" var mer eller mindre standardisert og hadde 76cm lang pipe, den ble produsert og distribuert i stort antall fram til 1922. Tidlige karabin-varianter var hadde pipelengde på 52cm, vesentlig kortere, lettere og hendigere enn M/1894. Karabinene var å betrakte som spesialvåpen som ble tilpasset til hver enkelt avdeling, og ble derfor ikke produsert i stort omfang. Plassering på reimfestepunkter og -øyer, reimarrangement, skjefteform og overtre ble tilpasset gjennom utprøving, blant annet ble også utstikkende deler som sikring, magasinavstenger og avtrekkerbøyle modifisert. Våpen ble bært forskjellig av avdelingene avhenging av hvordan de var utstyrt, som regel på skrå over ryggen, med bærereima over skulderen uten ammunisjonstaske. Tilpasningene ble gjort for å imøtekommene de ulike avdelingenes behov, og sikre at karabinene var både praktiske og komfortable å bære. miniatyr|Krag-Jørgensen M/1912 Karabin Under VM i Bisley, England i 1908 ble det åpenbart at både M/1894 "Lang-Krag" og 6,5 × 55 mm med "B-prosjektil" hadde behov for oppdatering. Amerikanerne hadde approbert Springfield M1903 i .30-06 som enhetsvåpen, et kort gevær felles for alle avdelingene i hæren. Selv med 15cm kortere pipe hadde M1903 130m/s høyere utgangshastighet enn Krag geværene. De spisse prosjektilene til .30-06 hadde flatere kulebane og ble påvirket mindre av vind. Dette fordret eksperimentering med spisskuler og oppdatering av gevær.