Anton Ackermann (født som Eugen Hanisch, 25. desember 1905 i Thalheim (Erzgebirge), død 4. mai 1973 i Øst-Berlin) var en østtysk politiker (SED), og kandidatmedlem (uten stemmerett) av SEDs politbyrå. Han var i 1953 DDRs utenriksminister.
Ackermann ble født inn i en arbeiderfamilie og ble tekstilarbeider (strømpemaker) som sin far. Han var aktiv i Freien Sozialistischen Jugend og fra 1920 til 1928 funksjonær i Kommunistischer Jugendverband Deutschlands. Han gikk på den internasjonale Leninskolen i Moskva. Han arbeidet som personlig assistent for Fritz Heckert, ledende funksjonær i Komintern, og for den senere president i DDR, Wilhelm Pieck.
Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 arbeidet han illegalt i Berlin, blant annet som sekretær for KPDs leder John Schehr. Han arbeidet i 1937 for de internasjonale brigadene i Spania. Etter et opphold i Paris, reiste han i 1940 til Moskva, hvor han arbeidet som redaktør. Ackermann arbeidet også blant de tyske krigsfangene og for Nationalkomitee Freies Deutschland.
I 1949 ble Ackermann kandidatmedlem (medlem uten stemmerett) til politbyrået til SEDs sentralkomité. Han var fra 1950 til 1954 medlem av Folkekammeret og fra 1949 til 1953 statssekretær i utenriksdepartementet. Han var i 1953 i en kort periode også utenriksminister. Da han hadde støttet Wilhelm Zaisser, mistet han samtidig med Zaisser alle embeter i 1954. Ackermann ble imidlertid rehabilitert i 1956.
Referanser
Kategori:Tyske utenriksministre Kategori:SED-politikere Kategori:Personer fra Erzgebirgskreis Kategori:Fødsler i 1905 Kategori:Dødsfall i 1973