MS «Sjota Rustaveli», originalt skrevet «Шота Руставели», (IMO: 6707753) var et sovjetisk-registrert kombinert havgående cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ЧМП eller BLASCO). Skipet opererte cruiseseilinger fra Southampton i England til Auckland i Ny-Zealand og Sydney i Australia i perioden 1968–1972 og 1974–1975.

Skipet ble bygget i 1968 av Mathias-Thesen Werft Wismar i DDR, som det fjerde skipet av totalt fem skip i Ivan Franko-klassen. De andre var søsterskipene «Ivan Franko», «Aleksandr Pusjkin», «Taras Sjevtsjenko» og «Mikhail Lermontov», henholdsvis bygget i 1964, 1965, 1966 og 1972.

I 1973 ble skipet ombygget med nye salonger, forlenging av fremre overbygg foran broen og nye stabilisatorer. Etter ombyggingen seilte skipet i cruisetrafikk fra Southampton til populære europeiske regioner som Middelhavet og Kanariøyene. I sommersesongen seilte hun årlig til Skandinavia og Østersjøen.

Etter sammenbruddet av SSSR i 1991 ble hun overført til Ukraina. I 1997 ble skipet solgt til det ukrainske eierselskapet Ocean Agencies, året etter ble hun lagt i opplag ved Illitsjivsk verft i Illitsjivsk, som holdt skipet i stand med vedlikehold. I 2000 ble hun solgt til det vinsentiske rederiselskapet Kaalbye shipping International som omdøpte skipet til «Assedo» (som er Odessa baklengs) og som gikk i cruisetrafikk med seilinger til Svartehavet, Middelhavet og Karibia, så vel som til Vest-Europa.

I august 2003 ble skipet solgt til et indisk skipsopphuggingsselskap. 3. november samme år forlot hun Illitsjivsk i Ukraina med kurs for Alang i India, hvor hun ankom 28. november og straks etter ble grunnsatt på stranden for opphugging.

Konstruksjon Skipet ble bygget ved Mathias-Thesen-Werft i Wismar i Øst-Tyskland (DDR) som verftets byggenummer 128, og var det fjerde nybygget i rekken av totalt fem skip av skrogdesigntypen Seefa 750. Hun ble kjølstrukket den 11. oktober 1965 og sjøsatt 29. desember 1966 ved Wismar-verftet. Skipet ble navngitt «Sjota Rustaveli» (russisk: «Шота Руставели») etter den georgiske poeten Sjota Rustaveli.

Den 30. juni 1968 ble skipet overlevert fra Wismar-verftet til det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ukrainsk: Чорноморське морське пароплавство, ЧМП), som satte skipet inn i cruisefart til Auckland i Ny-Zealand og Sydney i Australia med utseiling fra Southampton i England.

Skipet

Dekk og fasiliteter Nr.DekkFasiliteter9ObservasjondekkObservasjonsplattform8BrodekkBar7SoldekkSoldekk6BåtdekkSalong, utendørs svømmebasseng og passasjerlugarer5A-dekk / SalongdekkSalong, barer, butikker, postkontor, kiosk, kino, røkesalong, bibliotek, spillrom, frisør- og skjønnhetssalong, og innendørs svømmebasseng4B-dekk / PromenadedekkMassasjebad, badstue, gymnasium, suiter og passasjerlugarer3C-dekk / HoveddekkRestaurant og passasjerlugarer2D-dekk / Andre dekkInformasjonsskranken og passasjerlugarer1E-dekk / Tredje dekkPassasjerlugarer

Tekniske spesifikasjoner

Størrelse og dimensjoner MS «Sjota Rustaveli» hadde ved overlevering en tonnasje på 19 567 BRT og en lasteevne på 5 696 TDW. I 1973 ble skipet ombygd med forlenget overbygg som ga en ytterligere tonnasje på 20 146 BRT. Skipet måler en LOA på 175,77 meter (577 fot), en bredde på 23,55 meter (77 fot) og en dypgående på 8,10 meter (27 fot).

Maskin og fremdrift Hovedmaskineriet om bord på «Sjota Rustaveli» var bestående av to 7-sylindede Sulzer-Cegielski 7RND76 dieselmotorer som produserte maks. elektrisk kraft på 21 000 SHP / 15 666 kW, som ga skipet en toppfart på 21,0 knop (39 km/t).

Klassifikasjon MS «Sjota Rustaveli» var ved overlevering i 1968 klassifisert i det sovjetiske klassifikasjonsselskapet PCCCP.

Galleri

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Ivan Franko-klassen Kategori:Passasjerskip Kategori:Atlanterhavsskip Kategori:Cruiseskip Kategori:Skip fra 1968 Kategori:Skip bygget i Tyskland Kategori:Skip sluttseilt 2003 Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet