Fritz Wiedemann (1891–1970) var en tysk offiser, diplomat og nazistisk politiker.

Han var Brigadeführer i Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps (NSKK, «det nasjonalsosialistiske motorkorps») og Adolf Hitlers personlige adjutant fra 1934 til 1939. Han hadde i lang tid et forhold med spionen Stéphanie zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst. Han ble etterhvert en motstander av Hitler og samarbeidet under andre verdenskrig i hemmelighet med den allierte side.

Liv og virke Første verdenskrig Under første verdenskrig tjenestegjorde Wiedemann i det 16. reserveinfanteriregiment (RIR 16) som inngikk i den 6. bayerske reservedivisjon. Regimentet var kjent under navnet «Regiment List» etter Julius List (1864–1914), som var dets første sjef. I dette regimentet kjempet også visekorporal Adolf Hitler, og Wiedemann var som løytnant dennes overordnede. Hitler tjenestegjorde i hovedsak som ordonnans, en utsatt post; i løpet av en eneste dag ble tre av regimentets åtte ordonnanser drept. Max Amann anbefalte at Hitler fikk opplæring til offisersgrad, men Wiedemann motsatte seg dette, da han mente Hitler manglet de nødvendige lederegenskaper.«Fritz Wiedemann», spartacus-educational.com]</ref> Wiedemann var likevel, sammen med Max Amann, Hitlers sterkeste støtte i regimentet, og anbefalte ham til Jernkorset av 1. klasse flere ganger før han til slutt mottok utmerkelsen i 1918.Weber, Hitler's First War, s. 215

Mellomkrigstiden Etter krigsslutt tok Wiedemann avskjed fra arméen og ble jordbruker på den bayerske landsbygden. Ved en gjenforening for krigsveteraner i 1922 møtte Wiedemann Hitler og han spurte da om Wiedemann ville hjelpe til med å bygge opp og organisere Sturmabteilung (S.A.) - men Wiedemann takket nei.

Etter at Hitler i januar 1933 var blitt Tysklands rikskansler, innbød han Wiedemann til rikskanselliet og tilbød ham ansettelse ved Rudolf Hess' kanselli. Wiedemann tok imidlertid sikte på å arbeite direkte for Hitler, og etter en kort tid som Hess' medarbeider ble han medlem av NSDAP og en av Hitlers personlige adjutanter. Som adjutant fulgte Wiedemann med Hitler på statsbesøk, og anordnet møtet med forskjellige politikere.

I juli 1938 ble Wiedemann sendt til et møte med den britiske utenriksminister lord Halifax i London. Han underrettet Halifax om at Hitler hadde som intensjon å med våpenmakt å okkupere Sudetenland. Under utenlandsoppdragene utviklet Wiedemann etterhvert en viss distanse og skepsis til Hitler. Det ble imidlertid senere kjent at Wiedemann anså at Hitler burde inngå kompromiss i det tsjekkoslovakiske spørsmål; Hitler avskjediget da Wiedemann gå grunn av hans «peessimisme», og utnevnte ham i stedet til tysk generalkonsul i San Francisco.

Wiedemann har i ettertid også blitt en av vitnene til Hitlers ønske om å manipulere kirkesamfunnene i Tyskland. Han forteller at Hitler tidlig i sin herskertid lekte med tanke å la de to bekjennelser (katolsk, protestantisk) sammensmeltes og grunnlegge en ny tysk nasjonalkirke.«die beiden Bekentnisse miteinander zu verschmeltzen und eine neue deutsche Nationalkirche zu gründen». Fritz Wiedemann: Der Mann, der Feldherr werden wollte. Erlebnisse und Erfahrungen des Vorgesetzten Hitlers im 1. Weltkrieg und seines spätern Persönlichen Adjutanten, Franz Irsfeld, Berndt Wittschier, Köln 1964, s. 88

Hemmelig opposisjon mot Hitler I USA utviklet Wiedemann seg så til en motstander av Hitler og nasjonalsosialismen. Han tok kontakt med den britiske etterretning og advarte britene og amerikanerne mot Hitler. Han meddelte dem at Hitler hadde latt sin fremgang stige seg til hodet. Han sa at Hitler hørte til verdens mest grusomme mennesker, og at det ikke ville være lett å holde fred med ham. Wiedemann informerte britene om hva han visste om de tyske angrepsplaner mot Storbritannia og anbefalte dem å slå tilbake så raskt og hardt som mulig.

I juli 1941 stengte de tyske konsulatene i USA, og Wiedemann reiste tilbake til Tyskland. I november ble så Wiedemann sendt til Tianjin i Kina, der han blant annet hadde hånd om spionasjesaker.

Etterkrigstiden Etter annen verdenskrig var Wiedemann vitne under Nürnbergprosessen. Han ble løslatt fra amerikansk fangenskap i 1948 og gjenopptok sitt yrke som bonde. I juni 1961 ble han kalt han til anklagemyndigheten i Frankfurt am Main til forhør om Nazitysklands eutanasiprogram Aktion T4. Wiedemann forklarte at han hadde hatt kjennskap til Hitlers intensjon om å ta livet av fysisk og psykisk handikappede personer. Dette var ifølge Hitler bare «unødvendige munner».

I 2019 ble flere av hans eiendeler solgt på auksjon i Tyskland, blant annet diplomatpassene hans for 1939 og 1941.<Ref>[https://www.passport-collector.com/fritz-wiedemann-hitlers-personal-adjutant-then-consul-general/ «Fritz Wiedemann», passport-collector.com

Erindringer og andre skrifter Fritz Wiedemann: Der Mann, der Feldherr werden wollte. Erlebnisse und Erfahrungen des Vorgesetzten Hitlers im 1. Weltkrieg und seines spätern Persönlichen Adjutanten, blick + bild Verlag für politische Bildung, Velbert/Kettwig 1964 (senere utgave hos Franz Irsfeld, Berndt Wittschier, Köln 1974)

Der zweite Kriegswinter bei Fromelles. I: Fridolin Solleder (Hrsg.): Vier Jahre Westfront. Geschichte des Regiments List R.I.R. [= Reserve Infanterie Regiment]. 16, Max Schick Verlag, München 1932 (= Erinnerungsblätter deutscher Regimenter. Bayerische Armee. Hrsg. vom Bayerischen Kriegsarchiv. Bd. 76). Kapitel 7 (PDF; 20,2 MB). Das Gefecht bei Fromelles am 19. und 20. Juli 1916. I: Solleder: Vier Jahre Westfront. 1932, Kapitel 8 (PDF; 17,7 MB). Die Sommeschlacht. I: Solleder: Vier Jahre Westfront. 1932, Kapitel 9 (PDF; 18,7 MB). Auf den Vimyhöhen. Stellungskrieg Oktober 1916 bis Februar 1917. I: Solleder: Vier Jahre Westfront. 1932, Kapitel 10 (PDF; 10,9 MB).

Referanser

Litteratur

Kategori:Personer fra Augsburg Kategori:Tyske diplomater Kategori:Tyske arméoffiserer Kategori:Adolf Hitler Kategori:Tyskere fra første verdenskrig Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945) Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike) Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene