Troms

Troms (på nordsamisk Romsa; på kvensk Tromssa)Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). er et norsk fylke som ble reetablert den 1. januar 2024 etter at Troms og Finnmark fylke ble oppløst fra samme dato.Forskrift om inndelingen av domssogn og lagdømmer § 14. Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 var Troms en del av sammenslåtte Troms og Finnmark fylke. Troms ligger mellom Nordland i sør og Finnmark i nordøst, og er det nest nordligste fylket i Norge. Byene i Troms er Tromsø, Harstad, Finnsnes og Bardufoss. Troms grenser både til Finland og Sverige, og har således en av landets to treriksrøyser.

Historikk

Den administrative enheten Troms er i norsk historie relativt ny og kan spores tilbake til året 1787. I vikingtiden og i middelalderen regnet man de delene av Troms som var bebodd av nordmenn til Hålogaland, mens de samiske bosettingsområdene ble regnet til Finnmark. Overgangen var flytende og de geografiske betegnelsene omtrentlige. Rundt år 1200 gikk grensen mellom Finnmark (samenes land) og bofaste nordmenn ved Malangen (inne i langet) og ved Kvaløya (ved kysten). Fra slutten av høymiddelalderen ble det flere nordmenn langs kysten av Finnmark og Nord-Troms.Helle mfl (2013), s. 64–65

Reskript av 8. februar 1671 viser at Nordlandenes amt (som inkluderte dagens Nordland og Troms fylker) administrativt da var underlagt Bergen stiftamt, mens Vardøhus amt, lengst nord, lå under Trondhjems stiftamt.

5. januar 1680 ble Nordlandenes amt og Vardøhus slått sammen til Nordlands amt. Men allerede i 1685 ble dette amtet delt på nytt da Vardøhus fikk egen amtmann. Amtet var i perioden før dette underlagt magistraten i Bergen.

I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordland til Vardøhus, som da fikk navnet Finmarkens amt. 1. oktober 1866 ble fogderiet skilt ut fra Finmarkens amt og et nytt amt ble opprettet: Tromsø amt. Ved Lov om forandring av rikets inddelingsnavn ble betegnelsen amt fra 1. januar 1919 erstattet av fylke, og da under navnet Troms.

Som en del av Regionreformen i Norge vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skulle slås sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var før 1866.NRK: Troms og Finnmark slås sammen Dette fylket het Troms og Finnmark og bestod til årsskiftet 2023/24 da fylket igjen ble delt.

thumb|Akkarvik på Arnøya miniatyr|Storfjorden og Lyngsalpan.

Geografi

Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbotten og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms fylke. En del av Háldi, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms.

Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya.

Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpan, hvor toppene når opp i 1833 meter.

Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.

Fylkets største by(kommune) er Tromsø, med ca. 75 638 innbyggere i kommunen (1.jan.2018). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.Folkemengde og befolkningsendringar, 1. januar 2016

Tettsteder Det var 43 tettsteder i Troms per (kommune i parentes):

Tromsø, Tromsdalen og Kvaløysletta hører samtlige til Tromsø by. Tromsø, Harstad, Finnsnes og Bardufoss har bystatus. Se også Tettsteder i Troms.

Innbyggernavn Både tromsværing og nordlending betegner en person fra fylket.

Troms lå historisk sett under Nordlandene, en grenseregion i Norge, og det var ikke før i 1599 at riket formelt omfattet Finnmark, slik at Troms ble liggende "inne i" Norge. Av den grunn er det høyst vanlig å omtale personer fra Troms som nordlending og ikke tromsværing, på samme måte som vestlending eller trønder.

Likevel er det mange fra fylket som helst vil kalle seg for tromsværinger, og i diskusjoner hvor det er nødvendig å skille mellom folk fra de tre nordligste fylkene i Norge er dette det riktige ordet.

Turisme

Reisemålet med det største volumet i Troms er Tromsø, som både er en viktig cruisehavn, konferanseby og som etterhvert har blitt viktig for nordlysturismen om vinteren. Langs hele kystlinja og delvis inn i fjordene ligger det flere anlegg for havfiske. Området rundt Lyngenfjorden og øyene i Nord-Troms vekker i økende grad interesse blant off-piste-kjørere fra hele Europa. Målselva og Reisaelva er blant noen av Norges beste lakseelver. Fjellvandring langs Nordkalottleden, i nasjonalparkene og i Lyngsalpan tiltrekker seg erfarne fjellvandrere.

Troms har fire nasjonalparker, disse er: Ånderdalen nasjonalpark i Senja kommune Øvre Dividal nasjonalpark i Målselv Reisa nasjonalpark i Nordreisa Rohkunborri i Bardu

Samferdsel Flyplasser

Troms fylke har tre flyplasser med sivil rutetrafikk.

Bardufoss lufthavn Sørkjosen lufthavn Tromsø lufthavn

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger på fylkesgrensen mellom Troms og Nordland, men flyplassen ligger offisielt i Evenes kommune i Nordland.

Båttrafikk

Hurtigruten anløper daglig Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy.

HurtigbåtHurtigbåtruter i Troms (tromskortet.no mars 2016)

Følgende hurtigbåtruter kjøres i 2016:

Tromsø - Finnsnes - Brøstadbotn - Engenes - Harstad Tromsø - Skjervøy Tromsø - Lysnes - Tennskjær - Vikran Sommarøy - Tussøy - Sandneshamn Harstad - Bjarkøystedene - Sør Senja Skjervøy - Vorterøy Skjervøy - Kvænangen

De kjøres av Torghatten Nord (Skjervøy - Vorterøy og Kvænangen), Sommarøy Cruise (Sommarøy - Tussøy - Sandneshamn) og Boreal Sjø (resten av rutene), men billetter og varemerke administreres i 2016 av fylkeskommunens selskap Troms fylkestrafikk.

FergeFergeruter i Troms (tromskortet.no mars 2016)

I 2016 drives følgende fergeruter i Troms:

Torghatten Nord driver følgende ruter: Bellvik - Vengsøya - Laukvik - Musvær - Risøya - Mjølvika Hansnes - Karlsøya - Vannøya Hansnes - Stakkvik Mikkelvik - Bromnes Refsnes - Flesnes Rotsund - Havnnes - Uløybukt Storstein - Lauksundskaret - Nikkeby (Kågen - Arnøya - Laukøya)

Norled driver følgende ruter: Sørrollnes - Stangnes Stornes - Bjørnerå Bjarkøya - Grytøya - Sandsøya

Bjørklids Ferjerederi driver følgende ruter (på oppdrag for Norled): Breivikeidet - Svensby Lyngseidet - Olderdalen

I tillegg driver Torghatten Nord følgende sommerruter (Senjafergene): Botnhamn - Brensholmen (Senja - Kvaløya) (28.04.16 - 04.09.16) Gryllefjord - Andenes (Senja - Andøya (Nordland)) (20.05.16 - 04.09.16)

Sambandet Skrolsvik - Bjarkøya - Harstad kjøres ikke i 2016.

Billetter og varemerke administreres av fylkeskommunens selskap Troms fylkestrafikk.

Buss Troms fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket, administrert av selskapet Troms fylkestrafikk FKF, som også brukes som varemerke, men lokale bedrifter kjører bussene. Troms fylkestrafikk kjører også langdistansebusser til Narvik og Alta. Eskelisen Lapin Linjat kjører ekspressbuss fra Tromsø til Finland.

Kommuner

Troms er inndelt i 21 kommuner:

Administrative inndelinger

Troms utgjorde tidligere et fogderi med navnet Senjen og Tromsø fogderi som frem til 1789 tilhørte Nordlandenes amt. Fogderiet ble da slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finnmarkens amt. Da formannskapslovene ble innført i 1837 ble fogderiet i likhet med landet forøvrig inndelt i kommuner med utgangspunkt i den eksisterende geistlige inndelingen i prestegjeld. I 1866 ble fogderiet utskilt som et eget fylke med navnet Tromsø amt, som i 1919 ble endret til Troms fylke.

Nåværende inndelinger

Troms er i dag inndelt i 21 kommuner som til sammen utgjør Troms fylke, og som sammen med Ofoten i Nordland utgjør helsedistriktet Helse Tromsø under Helseregion Nord-Norge. Utover dette er kommunene i fylket inndelt i ulike administrative sammenhenger på følgende måte:

100px|Regionråd i FinnmarRegionråd:

100px|Prostier i TromsProstiene i Troms ligger under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke:

100px|Domssokn i TromsTingrettene i Troms ligger under Hålogaland lagmannsrett:

100px|Politidistrikter i TromsPolitidistriktene i Troms er :

Gamle politidistriker:100px|Veidistrikter i TromsVeidistrikter, under Veiregion Nord-Norge:

100px|Næringsregioner i TromsNæringsregioner:

Politikk Fylkestinget 2015-2019 Fylkeskommunen har en parlamentaristisk styringsmodell. Fylkestinget har 37 medlemmer. Knut Werner Hansen (Ap) er fylkesordfører og Irene Dahl (V) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter: Arbeiderpartiet 12 Høyre 6 Fremskrittspartiet 5 Senterpartiet 4 Rødt 2 Sosialistisk Venstreparti 2 Venstre 2 Miljøpartiet De Grønne 2 Kristelig Folkeparti 2

Fylkesrådet 2015-2019 Troms fylkeskommune har en parlamentaristisk styringsform med et fylkesråd som en slags fylkesregjering. Det er fylkesordføreren som velger en aktuell kandidat til vervet som leder av fylkesrådet, og denne står da fritt til å utnevne de øvrige rådsmedlemmene.Reglement for fylkesrådet i Troms (sist endret i 2013), på fylkeskommunens nettsted; besøkt 16. januar 2014.

Fylkesrådet i Troms har (fra oktober 2017) følgende medlemmer: Willy Ørnebakk (Ap), fylkesrådsleder Ivar B. Prestbakmo (Sp), fylkesråd for samferdsel og miljø og fylkesrådets nestleder Roar Sollied (V), fylkesråd for utdanning Ane-Marthe Sani (KrF), fylkesråd for plan og økonomi Sigrid Ina Simonsen (Ap), fylkesråd for kultur og næring

Stortingsrepresentanter Troms har seks stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021: # Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader 133 Cecilie Myrseth 1984 Tromsø Ap 1. Næringskomitéen 134 Kent Gudmundsen 1978 Tromsø H 2. Utdannings- og forskningskomitéen 135 Per-Willy Amundsen 1971 Harstad Frp 3. Justiskomitéen Innpisker 136 Sandra Borch 1988 Tromsø Sp 1. Energi- og miljøkomitéen 137 Martin Henriksen 1979 Harstad Ap 2. Justiskomitéen 138 Torgeir Knag Fylkesnes 1975 Tromsø SV 2. Næringskomitéen

Troms

Źródło i licencja