Senchaku hongan nembutsushū (tradisjonell kinesisk: xuǎnzé běnyuàn niànfó jí. kanji: 選択本願念仏集, katakana: せんちゃくほんがんねんぶつしゅう), også kalt Senchakushū (選擇集, センチャクシュウ), er en avhandling av den japanske religiøse reformatoren Hōnen (法然, 1133–1212). På norsk betyr tittelen «utvalgte avsnitt om nembutsu i den opprinnelige ed».
Hōnen skrev verket i 1198 etter oppfordring fra sin beskytter og disippel, Kūjō Kanezane (九条 兼実, 1149–1207). I 1175 grunnla Hōnen skolen Jōdo-shū (浄土宗), som er den japanske avleggeren av det rene lands buddhisme. Senchaku hongan nembutsushū er den grunnleggende teksten til denne skolen; den er også Hōnens hovedverk.
Betydning og format
Forekomst og innhold I den kinesiske buddhistiske kanon er teksten å finne i Taishō Shinshū Daizōkyō. Der er den plassert i seksjon 28 (zoshoshū-bu), bind 83, som tekst nr 2608. Derimot er teksten ikke med i verket Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經) eller i verket Zhonghua dazangjing. Den finnes heller ikke i katalogen som Nanjo Bunyu utga i 1883.
Teksten argumenterer for at menneskene lever i den degenererte tidsalderen Mappō (末法) eller «Lovens siste dager». Denne tidsalderen har blitt profetert i flere tekster for «fremtidige generasjoner» (末世, masse). Det er en mahāyānabuddhistisk parallell til den hinduistiske Kali Yuga eller «mørkets tidsalder».
Hōnen gjengir i dette verket mange sitater fra amitābhasūtraen, sutraen om evig liv og amitāyurdhyānasūtraen, eller de tre «sūtraer om det rene land» (淨土三部經, jōdo sanbu kyō), for å begrunne at vi lever i Mappō. Boken inneholder også mange sitater fra skriftene til de kinesiske buddhistene Tánluán (曇鸞, 476–542) og Shàndǎo (善导, 613–681). Dette for å underbygge læren om nembutsu – den enkle, meditative repetisjonen av Amitabhas navn som den troende gjør for å bli gjenfødt i det rene land.
Hōnen legger også vekt på at han grunnlegger en ny skole innenfor buddhismen. Hōnen lot ikke teksten bli kjent for et videre publikum før etter sin død, av frykt for å møte voldsom kritikk. I stedet viste han den til sine nærmeste disipler, deriblant Benchō, Shinran og Shōkū.
Kritikk fra andre skoler Jōkei, som var Hōnens sterkeste kritiker, analyserte Senchakushū som et ledd i forkastelsen av Hōnens lære om det rene land. Det samme var tilfelle med Myōe.
Referanser Nanjo 1883 Muller 1993, future generation(s) Muller 1997, Pure Land School Muller 1997, Mappō Muller 2001, Texts of the Pure Land tradition Muller 2007, Senchaku hongan nenbutsu shū Taishō, bind 83 tekst nr 2608
Litteratur
Kategori:Jōdo-shū Kategori:Taishō Tripiṭaka, seksjon 28