miniatyr|Primal Scream Psykedelisk musikk (også psykedelia) Heylin, Clinton (2007): The Act You've Known For All These Years: the Life, and Afterlife, of Sgt. Pepper, London: Canongate Books, ISBN 1-84195-955-3, s. 85. betyr bokstavelig bevissthetsutvidende«psykedelisk» , Bokmålsordboka (fra gresk psykhe-, «sinn» og delos, «klar, synlig») «psychedelic (adj.)», Online Etymology Dictionary musikk og dekker en bred rekke av populærmusikk, stiler og sjangere innen pop, rock og eksperimentell musikk, som var påvirket av 1960-tallets motkulturelle hippiekultur. Det var en kultur som var åpen var sansestimulerende substanser, eller psykedeliske stoffer, som LSD, psilocybinsopper, meskalin og DMT, for å oppleve visuelle og auditive hallusinasjoner eller en endret bevissthetstilstand. Psykedelisk musikk kunne også ha som mål øke eller forsterke denne tilstanden sammen med de narkotiske stoffene, men kunne også være et kulturelt uttrykk som svarte til samtiden innen andre kunstneriske uttrykk, som billedkunst, tegneserier, litteratur, drama og lignende.
Psykedelisk musikk oppsto på midten av 1960-tallet blant visesangere, folkemusikere, og rockeband i særlig USA og Storbritannia, og fra dette ble skapt undersjangre som psykedelisk rock (også kalt acid rock, eller syrerock) og psykedelisk pop før det ebbet ut tidlig på 1970-tallet. Psykedelisk musikk utviklet seg først i hippiemiljøene i San Francisco der grupper som Jefferson Airplane, Grateful Dead og Quicksilver Messenger Service med utgangspunkt i blues og folkeviser eksperimenterte med lydbilder og strukturer under innflytelse av psykedeliske stoffer. I England utviklet genren seg da folkemusikere som Incredible String Band beveget seg fra de enkle poparrangementene mot noe mer komplekst, melodiøst og oppfinnsomt. Kjente pop- og rockband som The Beatles og The Rolling Stones brukte elementer av psykedelia i sin musikk. Stilen finnes mere reindyrket hos tidlig Pink Floyd, Hawkwind, og andre band som seinere beveget seg inn i spacerock-verdenen. Tallrike beslektede etterfølgere kom i de påfølgende tiårene, blant annet progressive rock, «krautrock», og heavy metal (tungmetall). Siden 1970-tallet har det også oppstått ulike fornyelser som blant annet psykedelisk funk, ny-psykedelia («syrepønk»), og ulike psykedeliske elektroniske sjangre som acid house og nu rave.
Musikken hadde psykedeliske tekster som på Pink Floyd sin «Astronomy Domine» (Syd Barrett), fra albumet The Piper at the Gates of Dawn:Lime og glassaktig grønt, et annen tablå
En kamp mellom det blå du en gang kjente
Flyter nedover, lyden runger
Rundt det frosne vannet i undergrunnen
Karakteristiske trekk thumb|Timothy Leary på musiklask forelesningsturne i 1969. Foto: Dennis Bogdan. Begrepet «psykedelisk» i henvisningen til narkotika ble foreslått av den britiskfødte kanadiske psykiateren Humphry Osmond (1917-2004) i 1956 i et brev til Aldous Huxley, og ble benyttet av Osmond i en vitenskapelig avhandling publisert året etter, i 1957.
«Psykedelisk» som et adjektiv i henvisning til musikk er ofte misbrukt da mangfoldet av stiler spiller inn. Forfatteren Michael Hicks mener at
thumb|En ung hippie rekker en blomst, et symbol på «Flower Power», til en militærpolitimann under en demonstrasjon i USA 1967. Et antall egenskaper er vesentlig for psykedelisk musikk. Eksotiske instrumenter med en særskilt forkjærlighet for sitar og tabla er vanlig. Rubin, Rachel Lee; Melnick, Jeffrey (2007): Immigration and American Popular Culture: an Introduction, New York, NY: New York University Press, ISBN 0-8147-7552-7, s. 162–164. Sanger har ofte mer adskilt sangstruktur, endringer i fortegn- og taktartsangivelser, modale melodier, og borduner enn samtidig popmusikk. Hicks (2000), s. 64–66. Tekstene er ofte surrealistiske, lunefull, esoteriske eller litterært inspirerte. Thompson, Gordon (2008): Please Please Me: Sixties British Pop, Inside Out, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-533318-7, s. 197. Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris (2002): All Music Guide to Rock: the Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul, Milwaukee, WI: Backbeat Books, 3. utg., ISBN 0-87930-653-X, s. 1322–1323. Det er ofte en vektlegging på utvidete instrumentale segmenter, improvisering eller jamsession. Det er tidvis en sterk tilstedeværelse av tangentinstrumenter, særlig på 1960-tallet, som elektroniske orgel, cembalo eller mellotron. Marshall, David W. (2007): Mass Market Medieval: Essays on the Middle Ages in Popular Culture, Jefferson NC: McFarland, ISBN 0-7864-2922-4, s. 32.
Detaljerte effekter framkalt i innspillingsstudioet ble ofte benyttet, eksempelvis med å spille lydbåndet av baklengs, panorering ved sende musikken fra den ene siden og til den andre på stereospor, bruke «svosj»-lyden fra elektronisk faseutjevning (phaser), lange, forsinkete lydsløyfer (loop), og bruk av kunstig ekko (klang). Borthwick, Stuart; Moy, Ron (2004): Popular Music Genres: an Introduction, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1745-0, s. 52–54. På 1960-tallet var det også forsøk med elektroniske instrumenter som tidlige synthesizere og theremin. DeRogatis, Jim (2003): Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock, Milwaukie, Michigan: Hal Leonard, ISBN 0-634-05548-8, s. 230. Unterberger, Richie; Hicks, Samb; Dempsey, Jennifer (1999): Music USA: the rough guide, Rough Guides, ISBN 1-85828-421-X, s. 391. Senere former for elektronisk psykedelisk musikk benyttet også gjentagende komputergenerert beatrytmer. St. John, Graham (2004): Rave Culture and Religion, Abingdon: Routledge, ISBN 0-415-31449-6, s. 52.
Historie Bakgrunn thumb|left|Timothy Leary arrestert av narkotikaspolitiet i 1972. thumb| «Further», den berømte bussen til Ken Kesey og Merry Pranksters. Fra andre halvpart av 1950-tallet skrev forfattere tilhørende beat-generasjonen, som William Burroughs, Jack Kerouac og Allen Ginsberg, Campbell, James ( 2001): This is the Beat Generation, New York, San Francisco, Paris, Berkeley, CA: University of California Press, ISBN 0-520-23033-7. om og tok selv narkotiske stoffer, inkludert cannabis og amfetamin. Det skapte oppmerksomhet og bidro i seg selv til å popularisere bruken av ulike narkotiske stoffer. Worth, Richard (2009): Illegal Drugs: Condone Or Incarcerate? Marshall Cavendish, ISBN 0-7614-4234-0, s. 30.
Tidlig på 1960-tallet ble bruken av LSD og andre hallusinogener fremmet av nye profeter ved å hevde at de bidro til å utvide bevisstheten, slik som Timothy Leary, Alan Watts, Aldous Huxley og Arthur Koestler. Applebaum, Anne (26. januar 2010): «Did The Death Of Communism Take Koestler And Other Literary Figures With It?», The Huffington Post. «Out-Of-Sight! SMiLE Timeline». Arkivert fra originalen den 1. februar 2010. I henhold til L.R. Veysey hadde disse en gjennomgripende innflytelse på den nye generasjonen av ungedommer. Veysey, L.R. (1978): The Communal Experience: Anarchist and Mystical Communities in Twentieth-Century America, Chicago IL, University of Chicago Press, ISBN 0-226-85458-2, s. 437.
Psykedelisk livsstil hadde allerede utviklet seg i California, særskilt i miljøene i San Francisco, på midten av 1960-tallet Den første betydelige undergrunnsfabrikken for framstilling av LSD ble etablert av kjemikeren Owsley Stanley på denne tiden. DeRogatis, Jim (2003): Turn On Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock, Milwaukie, Michigan: Hal Leonard, ISBN 0-634-05548-8, s. 8–9. Fra 1964 arrangerte en gruppe som kalte seg for The Merry Prankster et opplegg som ble kalt for «Acid Tests», syretester. De var en løse gruppe av skøyere som utviklet seg rundt romanforfatteren Ken Kesey. Disse oppleggene var en rekke hendelser som involverte å ta LSD (anskaffet av Stanley), fulgt av lysshow, projeksjon av film, sammen med uharmonisk, improvisert musikk som ble kalt for «psykedelisk symfoni». Gilliland, John (1969): «Show 41 – The Acid Test: Psychedelics and a sub-culture emerge in San Francisco. [Part 1: UNT Digital Library»] (audio). Pop Chronicles. Digital.library.unt.edu. Hicks, Michael (2000): Sixties Rock: Garage, Psychedelic, and Other Satisfactions Music in American Life, s. 60. Merry Pranksters bidro til å gjøre bruk av LSD populært ved deres reiser over USA i en psykedelisk dekorerte hippiebuss. Reisen innebar å distribuere stoff og møte framstående medlemmer av bevegelsen, og gjennom utgivelser av deres aktiviteter, slik som med Tom Wolfes The Electric Kool-Aid Acid Test (1968). Mann, John (2009): Turn on and Tune in: Psychedelics, Narcotics and Euphoriants, Royal Society of Chemistry, ISBN 1-84755-909-3, s. 87.
Tilsynekomst thumb|Plakat for musikkfestivalen Mantra-Rock Dance i 1967, og med band som Grateful Dead, Moby Grape og Big Brother & The Holding Company. thumb|Grateful Dead i 1970; Jerry García fremst. thumb|Jefferson Airplane, januar 1967. San Francisco hadde et voksende musikkmiljø med kaffehus og lokaler for visesang og folkemusikk, og uavhengige radiostasjoner som dekket befolkningen av studenter ved det nærliggende universitetet i Berkeley, og andre fritenkere og løse eksistenser som ble trukket mot byen. Unterberger, Richie (2003): Eight Miles High: Folk-Rock's Flight from Haight-Ashbury to Woodstock, London: Backbeat Books, ISBN 0-87930-743-9, s. 11–13. Det var allerede en kultur og et miljø for å bruke narkotika blant jazz- og blues-musikere, og tidlig på 1960-tallet vokste bruken av narkotika som cannabis, peyote, meskalin og LSD Albright, Thomas (1985): Art in the San Francisco Bay area, 1945–1980: an Illustrated History, University of California Press, ISBN 0-520-05193-9, s. 166–169. blant folkemusikk- og rockemusikere.Shepherd, John et al, red. (2003): Continuum Encyclopedia of Popular Music of the World: Media, Industry and Society, New York, NY: Continuum, ISBN 0-8264-6321-5, s. 211. Blant de første anvendelsene av betegnelsen «psykedelisk» i musikksammenheng var i folkemusikkmiljøet av en gruppe fra New York, The Holy Modal Rounders, med deres versjon av Lead Bellys sang «Hesitation Blues» i 1964. Hicks, Michael (2000): Sixties Rock: Garage, Psychedelic, and Other Satisfactions Music in American Life, s. 59–60. Den avantgardiske gitaristen John Fahey spilte inn flere sanger tidlig på 1960-tallet hvor han eksperimenterte med uvanlige innspillingsteknikker, inkludert lyd avspilt baklengs og nye musikkinstrumenter som fløyte og sitar. Unterberger, Richie: «The Great San Bernardino Birthday Party & Other Excursions — Album Review», Allmusic. Rovi Corp. Hans nitten minutter lange «The Great San Bernardino Birthday Party» kom til å «foregrepe elementer fra psykedelia med sin nervøse improvisasjoner og merkelige gitarstemming.» Tilsvarende innlemmet folkemusikeren og gitaristen Sandy Bulls tidlige verker elementer av folkemusikk, jazz og indisk og arabiskpåvirket toner, ikke ‘rock’ på noe vis, men «det var uansett lett å se at det kunne ha en innflytelse på rockemusikere som begynte å innlemme eklektiske og Midtøstens følsomhet i sin musikk noen få år senere.» Unterberger, Richie: «Sandy Bull — Biography», Allmusic. Rovi Corp. Hans album fra 1963, Fantasias for Guitar and Banjo, utforsket ulike stiler og «kunne også presist bli beskrevet som et av de aller første psykedeliske album». Greenwald, Matthew: «Fantasias for Guitar & Banjo — Album Review», Allmusic. Rovi Corp. Også band som St. John Green, Incredible String Band, Open Mind, 13th Floor Elevators og Roky Erickson var tidlig ute med psykedeliske album.