Sepp Innerkofler (født 28. oktober 1865 i Sexten i Syd-Tirol (daværende Østerrike), død 4. juli 1915 på Monte Paterno) var en østerriksk fjellfører, gjestgiver og alpinklatrer, men også kjent for sin militære innsats under første verdenskrig.«Innerkofler, Sepp». Oppslag i Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 3, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1965, s. 37.
Fjellfører Innerkofler var rundt århundreskiftet en kjent og mye brukt fjellguide i Syd-Tirol, og han driftet fjellturiststedene Drei-Zinnen-Hütte og Hotel Dolomitenhof. Innerkofler var også blant de fremste fjellklatrerne, med en rekke førstebestigninger og nye klatreruter på fjelltopper i regionen. Særlig utmerket han seg ved førstebestigningen av nordveggen på Cima Piccola i Tre Cime di Lavaredo i 1890 sammen med H. Helversen og Veit Innerkofler.AV-Jahrbuch 1962, side 33 (via Historischen Alpenarchiv , lest 8. oktober 2015)
Krigsinnsats Etter utbruddet av første verdenskrig ledet Innerkofler en såkalt flygende patrulje i fjellområdene, og gjorde en betydelig innsats i kampen mot italienerne takket være sine lokalkunskaper og sin fjell- og klatreerfaring.«Erster Weltkrieg: Rolle der Standschützen». ORF (nettartikkel 4. juni 2014, lest 7. oktober 2015) Han argumenterte for den strategiske betydningen av å befeste og kontrollere Monte Paterno, men nådde ikke frem med sine synspunkter hos hærledelsen før italienske alpini alt hadde rukket å etablere en stilling på fjelltoppen.«Sepp Innerkofler zum 60. Todestag». Osttiroler Bote. Nr.26 - 1975, side 22 (via Historischen Alpenarchiv , lest 8. oktober 2015) Den 4. juli 1915 ble Innerkofler drept idet han ledet en mindre klatregruppe som skulle innlede angrepet på den italienske stillingen på den vanskelig tilgjengelige Monte Paterno.Viktor Schemfil: «Die Paternkofel-Unternehmung und der Tod Sepp Innerkofler`s». Tiroler Landesmuseum. Tilgjengelig hos landesmuseum.at (lest 7. oktober 2015) Innerkofler og fire menn måtte ta seg opp den mer krevende nordvestveggen alt i nattemørket, men overraskelsesangrepet mislyktes. Hvorvidt Innerkofler døde i kamp med de italienske forsvarerne eller ble truffet av kuler fra egne linjer, har vært omdiskutert i ettertid.
Innerkofler mottok i løpet av krigen alle høyere klasser av den østerrikske tapperhetsmedaljen (Ehren-Denkmünze für Tapferkeit); først den lille sølvmedaljen for sin innsats, ved befordringen som underoffiser (oberjäger) den store sølvmedaljen, og senere ble han også tildelt den høyeste tapperhetsmedaljen i gull av keiser Frans Josef.
Referanser
Litteratur
Karl Springenschmid: «Der Sepp: Der Lebensroman Sepp Innerkoflers». Rother, 1948 Hans Heiss og Rudolf Holzer: «Sepp Innerkofler: Bergsteiger, Tourismuspionier, Held». Folio Verlag, 2015 (ISBN 978-3-85256-667-2) Markus Wurzer: «Genesis of the South Tyrolean Iconic Figure Sepp Innerkofler: Actors, Narrative, Functions». In: Georg Grote, Hannes Obermair (eds): «A Land on the Threshold. South Tyrolean Transformations, 1915–2015». Peter Lang, Oxford-Bern-New York, 2017 (ISBN 978-3-0343-2240-9), s. 79–99.
Eksterne lenker
«Sepp Innerkofler» . Historisches Alpenarchiv der Alpenvereine in Deutschland, Österreich und Südtirol
Kategori:Østerrikske fjellklatrere Kategori:Militærpersonell drept i første verdenskrig Kategori:Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig Kategori:Personer fra Sexten Kategori:Fødsler i 1865 Kategori:Dødsfall i 1915