Nahuatl (IPA: ), også kalt aztekisk eller meksikansk, er et språk, eller en gruppe uto-aztekiske språk, som snakkes av i overkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico. På spansk staves det náhuatl, mens det i noen rettskrivningsnormer for nahuatl staves nawatl.Sánchez m.fl. (2004), s. I-II I den meksikanske «loven om språklige rettigheter» regnes nahuatl som et «nasjonalspråk» med samme «verdi» som spansk og Mexicos øvrige indianske språk.
Nahuatl har blitt snakket i det sentrale Mexico i alle fall siden 600-tallet e.Kr.Suárez (1983), s. 149 Aztekerne snakket en variant av språket som nå er kjent som klassisk nahuatl. Nahuatl var hovedspråket i det aztekiske rike fra 1200-tallet fram til dets fall 13. august 1521. Europeiske misjonærer brukte språket i flere år etter for å kommunisere med de innfødte innbyggerne, og tok det også med seg til områder hvor det opprinnelig ikke ble snakket nahuatl. Da det latinske alfabetet ble innført, ble nahuatl også et litterært språk, og det ble skrevet et stort antall krøniker, poetiske verker, administrative dokumenter og grammatikker på nahuatl på 1500- og 1600-tallet. Nahuatl er i dag det nest mest brukte språket i Mexico etter spansk.
Nahuatl har en kompleks morfologi, og regnes som et polysyntetisk og agglutinerende språk. Språket er en del av det mesoamerikanske språkområdet, og har blitt påvirket av andre mesoamerikanske språk gjennom flere hundre år. En rekke ord fra nahuatl har blitt tatt opp i spansk og deretter lånt inn til hundrevis av andre språk. Av ord i den norske ordboken stammer blant annet «tomat», «sjokolade», «avokado» og «kakao» fra nahuatl.
Historie
Den førkolombiske perioden Undersøkelser av arkeologiske, etnohistoriske og lingvistiske data tyder på at tidlige nahuiske språk bevegde seg inn til det sentrale Mexico fra ørkenområdene nord i landet i form av folkevandringer, sannsynligvis i flere bølger.Den tidligste historien til nahuatl er lite kjent, og kunnskapen vår om den baserer seg på tolkninger av lingvistiske data kombinert med arkeologiske, antropologiske og etnohistoriske kilder. Se Hill (2001); Canger (1980), s. 12; Kaufman (2001) s. 1 Før de nådde fram til det sentralmeksikanske platået, oppholdt disse tidlige prenahuiske gruppene seg sannsynligvis en periode i kontakt med talere av de coracholiske språka (cora og huichol) i det nordvestlige Mexico.Kaufman (2001), s. 6, 12 Tidligere har forskerne antatt at innbyggerne i Teotihuacán, en kultur som blomstret ca. 100–500 e.Kr., var nahuatltalere, og nylig publisert forskning tyder på at dette kan ha noe for seg.Bevisene består hovedsakelig i nylig oppdaga lingvistiske data fra mayaområdet som tyder på at nahuatltalere kan ha vært en dominant kultur i Mesoamerika mye tidligere enn man før trodde. De nøyaktige følgene av disse bevisene er man ennå ikke enige om. Se for eksempel Dakin og Wichmann (2000), Macri (2005), Macri og Looper (2003). Ifølge den gjeldende forståelsen vår av nahuatls forhistorie, ankom imidlertid protonahuatltalere den mesoamerikanske regionen en gang rundt 500 e.Kr., altså på slutten av Teotihuacáns periode.Kaufman (2001), s. 3-6, 12 I Mesoamerika kom nahuaene i kontakt med talere av mayiske, otomangueanske og mixe-zoqueanske språk som hadde levd sammen i flere tusen år, og som sammen dannet det mesoamerikanske språkområdet. De tidlige nomadiske nahuaene tok til seg mye av den mesoamerikanske kulturen, noe som gjorde at protonahuatl utviklet trekk som lignet de andre mesoamerikanske språkene. Disse trekkene, som er felles for alle variantene av nahuatl, men som ikke fins i andre uto-aztekiske språk utenfor Mesoamerika, dateres til å stamme fra denne perioden.Dakin (1994); Kaufman (2001) Eksempler på slike trekk er importord eller lånord, bruken av relasjonelle substantiv og en type possessivkonstruksjon som er typisk for mesoamerikanske språk.
Den første gruppen som skilte seg fra hovedgruppen av protonahuatltalere var pochutekerne, som slo seg ned langs stillehavskysten i Oaxaca, kanskje så tidlig som 400 f.Kr., og disse kom derfor til Mesoamerika noen hundre år før de andre nahuaene. Man tror at de første folkevandringene førte til utviklingen av dagens perifere dialekter, hvorav noen er relativt konservative og ikke viser tegn til stor påvirkning fra de sentrale dialektene.Canger (1988), s. 64 Noen nahuiske grupper dro sørover langs den sentralamerikanske istmusen, så langt ned som til El Salvador og Panama. Disse ble forfedrene til talerne av pipil-dialekten.Dette emnet blir behandla i Fowler (1985), s. 38 og i Kaufman (2001) I det sjuende århundret tok nahuaene makten i det sentrale Mexico, hvor de også inntok områder som tidligere var okkupert av talere av oto-mangueanske, totonakiske og huastekiske språk.Kaufman (2001) Den toltekiske kulturen i Tula, som dominerte i det sentrale Mexico rundt det tiende århundret, antar man snakket nahuatl, og trekk fra de sentrale dialektene spredte seg med de epi-toltekiske folkevandringene.
På 1000-tallet dominerte nahuatltalere i Mexicodalen og i flere andre områder, med viktige sentre i blant annet Azcapotzalco, Colhuacan og Cholula. Stadige folkevandringer av nahuaer fra nord fortsatte helt til den postklassiske perioden. I en av de siste av disse folkevandringene til Mexicodalen slo gruppen seg ned på en øy i Texcocosjøen, og begynte å legge under seg de nærliggende folkegruppene. Denne gruppen var mexica, som i løpet av de neste tre århundrene grunnla et rike med hovedsete i Tenochtitlan. Deres politiske og lingvistiske innflytelse nådde helt til Mellom-Amerika, og det er godt dokumentert at hos flere ikke-nahuiske etniske grupper, blant annet k'iche'-mayaene, ble nahuatl et prestisjespråk som ble brukt i langdistansehandel og ble snakket av eliten i samfunnet.Carmack (1981), s. 142-143
Kolonitida Da spanjolene ankom i 1519 snudde situasjonen seg for nahuatl og et nytt språk ble dominant. Fordi spanjolene allierte seg med nahuatltalere fra Tlaxcala og senere med aztekerne, fortsatte imidlertid nahuatl å spre seg i Mesoamerika i tiårene etter erobringen, da spanske ekspedisjoner med tusener av nahuiske soldater marsjerte nordover og sørover for å erobre nye territorier. Jesuittiske misjoner i det nordlige Mexico )som strakk seg langt nord i det senere USA) hadde ofte med seg tlaxcaltekiske soldater for å beskytte misjonærene.Se Jackson (2000). Tilstedeværelsen til nahuaer i dagens USA etter den spanske erobringa er godt dokumentert. Blant annet ble et tlaxcaltekisk samfunn 14 år etter at den nordøstlige byen Saltillo ble grunnlagt i 1577, flyttet til en nærliggende landsby, San Esteban de la Nueva España, for å dyrke jorda. Spanske erobringer sør i Mexico hadde også ofte med seg tlaxcaltekere eller andre nahuatltalende allierte.Pedro de Alvarado erobra Guatemala med hjelp fra titusener av tlaxcaltekiske allierte, som etterpå slo seg ned i utkanten av det som i dag er Antigua. Lignende episoder skjedde i El Salvador, Nicaragua og Honduras. Stedene hvor nahuatltalerne slo seg ned ble ofte oppkalt etter dem. I Honduras er det for eksempel to steder som heter Mexicapa, og i El Salvador er det et sted som heter Mexicanos.
thumb|left|Side 51 i Bok IX fra Den florentinske kodeksen. Teksten er på nahuatl skrevet med latinske tegn. Som et ledd i misjoneringen, introduserte medlemmer av flere kristne ordener (hovedsakelig fransiskanerne, dominikanerne og jesuittene) det latinske alfabetet for nahuaene, som lærte å lese og skrive både på spansk og på deres eget språk. I løpet av de første tjue åra etter spanjolenes ankomst, hadde man begynt å skrive tekster på nahuatl med latinske bokstaver.Lockhart (1991), s. 12; Lockhart (1992), s. 330-331 Læringsinstitusjoner ble også opprettet i denne perioden, blant annet Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco, som ble opprettet i 1536. Der ble det gitt undervisning både i indianske og klassiske europeiske språk til både indianere og prester. Grammatikermisjonærer skrev grammatikker for indianske språk til bruk for prestene. Den første grammatikken for nahuatl, av fransiskaneren Andrés de Olmos, ble utgitt i 1547, tre år før den første grammatikken for fransk. I 1645 var ytterligere fire grammatikker blitt utgitt: en av fransiskaneren Alonso de Molina i 1571, en av jesuitten Antonio del Rincón i 1595, en av Diego de Guzman i 1642 og en av jesuitten Horacio Carochi i 1645. Den sistnevnte blir i dag regnet som den viktigste grammatikken for nahuatl som noen gang er skrevet.Canger (1980), s. 14
I 1570 erklærte Filip II av Spania at nahuatl skulle bli det offisielle språket i koloniene i Ny-Spania. Dette skulle forenkle kommunikasjonen mellom spanjolene og de innfødteSuárez (1983), s. 165 Dette førte til at de spanske misjonærene måtte lære nahuatl til indianere som hadde andre indianske språk som morsmål, så langt sør som i Honduras, Guatemala og El Salvador. På 1500- og 1600-tallet ble klassisk nahuatl brukt som litterært språk, og et stort tekstkorpus fra denne perioden eksisterer den dag i dag. Tekster fra denne perioden omfatter historiske tekster, krøniker, poesi, teaterstykker, kristne kanoniske verker, etnografiske beskrivelser og en stor mengde administrative dokumenter. Spanjolene godtok en stor grad av selvstyre i indianske landsbyer i denne perioden, og i mange nahuatltalende landsbyer var nahuatl i praksis det administrative språket både skriftlig og muntlig. En stor mengde litteratur på nahuatl ble skrevet i denne perioden, blant annet Den florentinske kodeksen, et tolvbinds kompendium om aztekisk kultur satt sammen av fransiskaneren Bernardino de Sahagún; Crónica Mexicayotl, en krønike om den kongelige arverekken i Tenochtitlan av Fernando Alvarado Tezozómoc; Cantares Mexicanos, en samling sanger på nahuatl; en nahuatl-spansk/spansk-nahuatl-ordbok av Alonso de Molina; og Huei tlamahuiçoltica, en beskrivelse på nahuatl av da Jomfruen av Guadalupe viste seg.
Det ble skrevet grammatikker og ordbøker for de indianske språkene i hele kolonitiden, men kvaliteten var best i begynnelsen av perioden og avtok mot slutten av 1700-tallet.Suárez (1983), s. 5 Munkene fant ut at det i praksis var umulig å lære seg alle indianske språk, og begynte å konsentrere seg om nahuatl. I en periode var den lingvistiske situasjonen i Mesoamerika relativt stabil, men i 1696 forbød Karl II bruken av alle andre språk enn spansk i det hele det spanske imperiet. I 1770 utstedte han en kjennelse som gjorde slutt på nahuatl som litterært språk.
Moderne tid thumb|Utbredelse av nahuatl i Mexico. Antall talere per delstat. De siste århundrene har situasjonen til de indianske språkene blitt stadig mer ustabil, og antall talere av så å si alle indianske språk har sunket. Selv om det totale antallet nahuatltalere faktisk har steget de siste hundre årene, har prosentandelen av indiansk befolkning blitt marginal i Mexico. I 1895 ble nahuatl snakket av over 5 % av den meksikanske befolkningen. I 2000 hadde denne andelen falt til 1,49 %. På grunn av denne nedgangen kombinert med den store utflyttingen fra landsbygda til større byer og til USA, advarer noen lingvister om at språket kan dø ut.Se for eksempel Rolstad (2002), passim I dag snakkes nahuatl mest på landsbygda av fattige indianske jordbrukere.Ifølge Det meksikanske statistiske instituttet INEGI arbeider 51 % av nahuatltalerne i landbrukssektoren, og seks av ti har ingen inntekt eller de har en inntekt lavere enn minimumslønna; se INEGI (2005), s. 63-73.