Borsippa (sumerisk: BAD.SI.(A).AB.BAKI; akkadisk: Barsip og Til-Barsip)Edwards, I.E.S. ; Gadd, C.J.; Hammond, N.G.L. (1970): The Cambridge Ancient History, Bind 1, Part 1, Cambridge University Press var en betydningsfull sumersk oldtidsby i Mesopotamia, bygget på begge sider av en innsjø omtrent 17,7 km sørvest for Babylon på østbredden av elven Eufrat. Borsippa ble grunnlagt en gang på 2000-tallet f.Kr. Salem, Chris (26. februar 2023): «Borsippa: Exploring the Magnificent City of the Ancient Babylonian Ziggurat», Neveh Rising Byen var kjent for sin storslåtte ziggurat, som var viet til guden Nabu, den babylonske guddommen for visdom og skrift. Borsippa var således et viktig religiøst og kulturelt senter i oldtiden, og dets innflytelse strakte seg utover grensene til andre deler av verden.
I dag er det et arkeologisk sted i provinsen Babil i Irak. Det svært lite igjen av oldtidsbyen og stedet er stort sett i ruiner. Zigguraten er i dag en av de mest kjente identifiserbare i sitt slag som er noenlunde bevarte, identifisert i den senere arabiske kulturen med Babels tårn på grunn av at Nebukadnesar II (styrte 605–562 f.Kr.) refererte til det som «Borsippatårnet» eller «Tungetårnet», som det står i stelen som ble gjenfunnet på stedet ved utgravningen på 1800-tallet.Peters, John P. (1921): «The Tower of Babel at Borsippa», Journal of the American Oriental Society, 41, s. 157-159<ref>Eames, Christopher (11. november 2018): «Nebuchadnezzar’s ‘Tower of Babel’», Armstrong Institute of Biblical Archaeology</ref> Moderne vitenskap har imidlertid konkludert med at de babylonske utbyggerne av Ziggurat i virkeligheten reiste det som et religiøst byggverk til ære for den lokale guden Nabu, kalt «sønnen» til Babylons Marduk, noe som ville være passende for Babylons mindre søsterby. Zigguraten var en massiv trappepyramide som reiste seg til en høyde på omtrent 91 meter. Den ble bygget med bakte murstein og ble dekket med et lag bitumen (en slags asfalt) for å beskytte den mot naturens elementer.
Historie
Borsippa er nevnt, vanligvis i forbindelse med Babylon, i tekster fra det tredje dynastiet i Ur og senere under Selevkideriket og til og med i tidlige islamske tekster. Det er også nevnt i den babylonske Talmud (Sabbat 36a, Avodah Zarah'' 11b) og annen rabbinsk litteratur. Borsippa var avhengig av Babylon og var selv aldri eget sete for en regional makt. Fra 800-tallet f.Kr. lå Borsippa i grenselandet sør for stammens «hus» i Kaldea.Frame, G. (1984): «The "First Families" of Borsippa during the Early Neo-Babylonian Period», Journal of Cuneiform Studies, 36(1), s. 67-80
Den jødiske historikeren Josefus nevnte byen i forbindelse med krigen mellom Kyros den store og Nabonidus («Nabus tilbeder»). Josefus: Against Apion, bok 1, seksjon 20 Templet til Nabu ved Borsippa ble ødelagt i 484 f.Kr. under undertrykkelsen av et opprør mot Akameniderikets hersker, Xerxes I av Persia.Dandamayev, M.A. (2009): «Ezida Temple and the Cult of Nabu in Babilonia of the First Millennium», Vestnik drevnej istorii, nr. 3, s. 87-94
På 1000-tallet f.Kr. hadde byen en stor samfunnsklasse av skriftlærde.<ref>Zadok, Ran (2022): «The Scribes of Borsippa in the First Millennium BC: A Preliminary Survey», The IOS Annual Volume 22: “Telling of Olden Kings”] . Brill, s. 67-92</ref>
Nedgangen til Borsippa begynte på 400-tallet f.Kr., da byen ble erobret av Perserriket. Perserne ødela mange av byens templer og monumenter, herunder også ziggurat til Nabu. Byen ble senere plyndret av Aleksander den store, og den kom seg aldri helt etter ødeleggelsen.
Arkeologi thumb|Den øvre overflaten av ruinene av ziggurat og tempelet til Nabu i Borsippa, Irak thumb|Kart med både Borsippa og Babylon, 1908
I 1854 ble det påbegynt arkeologisk undersøkelser ved Borsippa under ledelse av Henry Creswicke Rawlinson, hvor det meste av selve gravingen utført av hans underordnede. Rawlinson, Henry C. (1861): «On the Birs Nimrud, or the Great Temple of Borsippa» (PDF), The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, 18, s. 1-34 Rawlinson avdekket personlig tavelene hvor Nebukadnesar II informerte om at han hadde restaurert Nabu-tempelet. Mellom 1879 og 1881 ble stedet gravd ut av Hormuzd Rassam for British Museum. Rassam, Hormuzd (1897): «Asshur and the Land of Nimrod: Being an Account of the Discoveries Made in the Ancient Ruins of Nineveh, Asshur, Sepharvaim, Calah, (etc)...» (PDF). Curts & Jennings. Reade, J.E. (1986): «Rassam's Excavations at Borsippa and Kutha, 1879-82», Iraq, 48, s. 105-116 Han konsentrerte seg først og fremst om E-zida, tempelet til Nabu. På 1890-tallet stjal plyndrere rundt 2000 kileskrifttavler, for det meste fra Ezida.Robson, Eleanor (2017): «The Socio-Economics of Cuneiform Scholarship after the ‘End of Archives’: Views from Borsippa and Uruk», At the Dawn of History: Ancient Near Eastern Studies in Honour of J. N. Postgate, redigert av Yağmur Heffron, Adam Stone & Martin Worthington, University Park, USA: Penn State University Press, s. 459-474. I 1902 jobbet Robert Koldewey på Borsippa under sin hovedinnsats i Babylon også hovedsakelig på Nabu-tempelet. E-DIM-AN-NA, tempel for himmelens bånd, bygget av Nebukadnesar for guden Sin i hoffet til E-zida ble også gravd ut. Koldewey, Robert (1914): «The excavations at Babylon», University of Michigan Library. Koldewey, Robert (1911): «Die Tempel von Babylon und Borsippa», WVDOG 15, Leipzig, ISSN 0342-118X Walter, Andrae (1952): «BORSIPPA 1902», Babylon: Die versunkene Weltstadt und ihr Ausgräber Robert Koldewey, Berlin, Boston: De Gruyter, s. 149-152.
Mellom 1980 og 2003 gravde det østerrikske teamet fra Leopold-Franzens-Universität Innsbruck ledet av Helga Piesl-Trenkwalder og Wilfred Allinger-Csollich i seksten sesonger på stedet. Trenkwalder-Piesl, Helga (1981): «Report about the excavations in Borsippa (second season 1981)», Sumer 41, s. 101–105. Kaniuth, Kai (2004): «Borsippa—Preliminary Report on the 18th-20th Campaigns (2001-2003)», Sumer 52(1), s. 9-16. Tidlig arbeid konsentrerte seg om den store zigguraten E-ur-imin-an-ki og senere om Nabu-tempelet. Undersøkelser viste at zigguraten hadde en kjerne på 60 x 60 meter av ubakte murstein med en mantel av bakte murstein (eller kassittisk og nybabylonsk opprinnelse) som brakte strukturen opp til 78 x 78 meter. Mantelen var dekket av et lag med bakte murstein bundet sammen av bitumen. Siv, tau og trebjelker ble også brukt for å binde lagene sammen.Adhaim, T. (1999): «Recent Excavations in Iraq», Iraq, 61, s. 195-202 Det ble funnet at zigguraten var delvis uthulet i partisk tid.(1987): «Excavations in Iraq 1985-86», Iraq, 49, s. 231–251. Skrifttavler fra den nybabylonske perioden ble også funnet. Grunnet krigføring og politiske uroligheter på 2000-tallet kan det ikke utføres utgravninger på stedet. Det har dog blitt jennom ført aktademisk utdyping av resultatene fra utgravninger innenfor prosjektet «Comparative studies of Borsippa - Babylon».Allinger-Csollich, W. (1991): "Birs Nimrud I. Die Baukörper der Ziqqurat von Borsippa, ein Vorbericht", Baghdader Mitteilungen (BaM). Gbr. Mann, Berlin, 22, ISSN 0418-9698; s. 383-499.Allinger-Csollich, W. (1998): «Birs Nimrud II. Tieftempel-Hochtempel». (Vergleichende Studien: Borsipa-Babylon). BaM 29, s. 95-330. Allinger-Csollich, W. (1998): «Birs Nimrud II: Tieftempel-Hochtempel: Vergleichende Studien Borsippa - Babylon», Baghdader Mitteilungen, 29, ISSN 0418-9698; s. 95-330.(1981): «Excavations in Iraq, 1979-80», Iraq, 43(2), s. 167–198.(1985): «Excavations in Iraq, 1983-84», Iraq, 47, s. 215–139.
Mange juridiske, administrative og astronomiske tekster på kileskrifttavler som har sin opprinnelse i Borsippa har dukket opp på det svarte markedet for ulovlige oldtidsgjenstander. Arkiv over disse som har blitt identifisert begynte å bli publisert på 1980-tallet. En inskripsjon av Nebukadnesar II, «Borsippa-inskripsjonen», forteller hvordan han restaurerte templet til Nabu, «tempelet til de syv sfærer» med «murstein av edel lasurstein» som indikerer at det må ha vært dekket med en fyldig blå glasur (lasurstein), og derfor et minneverdig syn i sin tid. De østerrikske arkeologene har avdekket at Nebukadnesars ziggurat omsluttet ruinene av et mindre tårn fra det andre årtusen f.Kr. Da den sto ferdig nådde den en høyde på 70 meter, i syv terrasser; selv som ruin står den fortsatt 52 meter over den flate sletten i landskapet. Noen leirtavler har blitt gjenfunnet, men arkeologer håper fortsatt å avdekke et tempelarkiv med kileskrifttavler, som det fantes noen kopier av i gamle assyriske biblioteker. En innskrevet grunnstein har blitt gjenfunnet, som beskriver Nebukadnesars plan om å få Borsippas ziggurat bygget etter samme utforming som den i Babylon, hvorav bare fundamentet overlever. Nebukadnesar erklærte at Nabus tårn ville nå himmelen, heter det i en annen inskripsjon. Gjenoppbyggingen under beskyttelse av guddommen Bel-Marduk er oppsummert på en skriftsylinder på akkadisk språk under styret til Antiokos I Soter], noe som er et eksempel på regionens bemerkelsesverdige kulturelle kontinuitet.Kuhrt, A.; Selwin-White, S. (1991): «Aspects of Seleucid Royal Ideology : The Cylinder of Antiochus I from Borsippa», Journal of Hellenic Studies 111, s. 71-86. Widmer, Marie (2019): «Translating the Seleucid ΒΑΣΙΛΙΣΣΑ: notes on the titulature of Stratonice in the Borsippa Cylinder», Greece & Rome 66(2), s. 264-279.
I 2022 ble det utført en testing på stedet med gjennomtrengende georadar over en seksjon på 130 meter ganger 90 meter.Kareem, Hamza A.; Abd, Najah A. (2024): «Comparing the Frequencies of 450 Mhz and 750 Mhz using GPR in Investigating Archaeological Features in (Borsippa) Site, Babylon, Iraq», Iraqi Journal of Science 65(3), s. 1412-1422.
Bilder
Referanser
Litteratur Frame, G. (1984): «The "First Families" of Borsippa during the Early Neo-Babylonian Period», Journal of Cuneiform Studies, 36(1), s. 67–80. Jakob-Rost, Liane (1989): «Borsippa», Forschungen Und Berichte, 27, s. 65–88. Kosmin, Paul (2014): «Seeing Double in Seleucid Babylonia: Rereading the Borsippa Cylinder of Antiochus I» (PDF), Patterns of the Past: Epitēdeumata in the Greek Tradition, s. 173-198. Nielsen, John P. (2015): «Taking Refuge at Borsippa: The Archive of Lâbâši, Son of Nādinu», Archiv Für Orientforschung, 53, s. 93–109. Peters, John P. (1921): The Tower of Babel at Borsippa (PDF), Journal of the American Oriental Society, 41, s. 157–159. Waerzeggers, Caroline (2006): «The Carians of Borsippa», Iraq, 68, s. 1–22. Waerzeggers, Caroline (2010): «The Ezida temple of Borsippa Priesthood, cult, archives», Achaemenid History 15, Leiden, ISBN 978-90-6258-415-4.
Eksterne lenker
«Ancient Iraq: Borsippa», Google Arts & Culture. «Birs Nimrud» , Iraq Cultural Heritage''. Arkivert fra [http://www.cemml.colostate.edu/cultural/09476/iraq05-029.html originalen 3. november 2013.
Kategori:Oldtidsbyer Kategori:Babylonia Kategori:Byer i Mesopotamia Kategori:Guvernementet Babil Kategori:Ruiner i Irak