Randi Marie Blehr (født Nilsen 12. februar 1851 i Bergen, død 13. juni 1928Randi Blehr i Norsk biografisk leksikon) var en norsk kvinnesaksforkjemper, humanitær leder, forkjemper for norsk selvstendighet i tiden rundt unionsoppløsningen og fredsforkjemper. Fra 1880-årene var hun en av de mest sentrale lederskikkelsene i den norske kvinnebevegelsen, og hun var leder i Norsk Kvinnesaksforening i to omganger og tok initiativ til etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun var gift med statsminister Otto Albert Blehr, og ivaretok representative oppgaver for Norge i mannens embedstid. I sin levetid ble hun titulert som «Statsministerinde».
Familie Hun var datter av skipsmegler Andreas Rasmussen Nilsen og Margrethe Andrea Tornøe. Hun ble gift i 1876 med daværende sorenskriver, senere statsminister Otto Albert Blehr. Hun var mor til Eivind Blehr. Hun var søster av maleren Hildur Nilsen samt tante til Dagny Juel.
Politisk engasjement thumb|left|Utsnitt av karikaturen «Det nye Ministerium – Kvinderne ved roret» av Gustav Lærum i Vikingen fra 1907 da kvinner fikk begrenset stemmerett. Gina Krog (t.v.) som handels- og sjøfartsminister og Randi Blehr som utenriks- og finansminister Blehr kom som ungdom inn i et nasjonalt orientert, politisk liberalt miljø, ble som 17-åring medlem i Vestmannalaget, som arbeidet for målsak, og var engasjert i arbeidet for å gjenreise et norsk teater.
Fra 1880-årene var Randi Blehr en av de fremste lederne for den norske kvinnebevegelsen. Hun var blant stifterne av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1884, der hun var formann 1895–1899 og 1903–1922, samt styremedlem 1894–1895 og 1899–1900. I sin tid som leder i NKF tok Blehr også initiativ til etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896.
mini|Randi og Otto Blehrs grav på Vår Frelsers gravlund. Da ektemannen var Norges statsminister i Stockholm i perioden 1891–1893 og 1898–1902 ivaretok Randi Blehr med stort engasjement vertinnepliktene som statsministerfrue i Ministerhotellet på Blasieholmen, som da var den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet norskvennlige kontakter som støttet norsk selvstendighet.
Blehr var også engasjert i fredsspørsmål, og ble leder i Norske Kvinners Fredsforbund i 1903. I 1906 arrangerte hun en storslagen feiring av fredsprisvinneren Bertha von Suttner.
Husflid Blehr engasjerte seg også i arbeid for å gjenskape eldre norsk husflid. I 1875 flyttet paret til Lærdal der de i 1877 anskaffet eiendommen Brattegjerdet. Etter å ha fått opplæring av Kjerstina Vangsnes (i en utdøende vevteknikk) opprettet Blehr den første norske billedvevskole i sammen med Frida Hansen (1889).
Hun var også kvinnen bak «Norsk Kvindesagsforenings Fagskole i huslig Økonomi», samt Statens Lærerskoles linjer innen husstell. Senere etablerte hun «Norsk Billedvæveri».
Folkevisedans Randi Blehr startet sammen med Hulda Garborg, Ella Anker og Janna Kielland en dansegruppe for å vekke interesse for det de kalte «folkevisedans». Til tonene av Per Spelmann, Kongen og Knut Liten samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform. Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av Bondeungdomslaget (BUL) i Kristiania. To år senere dro Hulda Garborg til Færøyene og hentet inspirasjon til å videreutvikle danseuttrykket.
Utmerkelser
Blehr mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1921.
Litteratur
Agerholt, Anna Caspari (1973). Den norske kvinnebevegelses historie: Ny utgave med innledning av Kari Skjønsberg. Oslo: Gyldendal. Moksnes, Aslaug (2005). Randi Blehr. I: Arntzen, Jon Gunnar (red.) Bergensere i tusen år: Fra Olav Kyrre til Sissel Kyrkjebø. Oslo: Aschehoug, s. 251-252. Aasen, Elisabeth (2006). Randi Blehr, Wenche Sivle og Rachel Grepp. S. 229-231. I: Aasen, Elisabeth. Bergenske kvinner fra Sankta Sunniva til Karina Korgekone. Oslo: Pax Forlag. Nagel, Anne-Hilde, Fløystad, Ingeborg og Skiftesvik, Kari Hop (red.) (2024): Driftige Bergenskvinner: Bergen Kvinnesaksforenings historie. Bodoni forlag. ISBN 978-82-8403-228-3.
Referanser
Eksterne lenker
Gatland, Jan Olav og Vásquez, Pedro. Kvinner som gjekk føre i Ei utstilling ved Bibliotek for humaniora Universitetsbiblioteket i Bergen 2013. Besøkt 15. nov. 2025. Åse Camilla og Kåss, Ingrid Wreden. Sto for en praktisk linje i kvinnesaken I: Kvinnehistorie.no. Besøkt 14. nov. 2025. Moksnes, Aslaug. Randi Blehr – kvinnesaksforkjemper I: Store norske leksikon. Besøkt 14. nov. 2025.
Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull Kategori:Personer fra Bergen kommune Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund Kategori:Ledere av Norsk Kvinnesaksforening Kategori:Norske aktivister Kategori:Stemmerettsforkjempere