Thomas Pelham-Holles, hertug av Newcastle-upon-Tyne og Newcastle-under-Lyne, (1693–1768) var en britisk politiker (whig). Han var statsminister i Storbritannia fra 1754 til 1756 og fra 1757 til 1762. Sammen med sin bror Henry Pelham (1696–1754) dominerte han britisk politikk i det meste av regjeringstiden til George II.
Liv og virke Bakgrunn Pelham (senere Pelham-Holles) var eldste sønn av Thomas Pelham, baron Pelham av Laughton. Han var den åttende av elleve søsken og hadde to brødre. Han etterfulgte sin bror Henry Pelham, som statsminister.
Han ble utdannet ved Westminster School and Clare Hall, Cambridge, men tok ingen eksamen. Det var vanlig å stå over eksamen i den samfunnsklassen han tilhørte.
Eiendomsbesitter og utnevnelse til hertug I 1711 arvet han Holles og Clare- eiendommene i Middlesex, Nottinghamshire og Lincolnshire fra sin onkel, hertug av Newcastle upon Tyne. Pelham la deretter sin onkels navn Holles til sitt eget, men da han ikke var rett nedstigende mannlig arving, fikk han ingen hertugtittel.
Han arvet imidlertid i 1712 sin fars tittel som baron og i tillegg store eiendommer. På dette tidspunktet eide Pelham-Holles eiendommer i elleve grevskaper (counties), blant annet Sussex. Dette medførte stor innflytelse over en rekke valgdistrikter.
I 1714 ble han utnevnt som hertug av Clare, og i 1715 utnevnte kong George I ham til hertug av Newcastle upon Tyne. Utnevnelsen som hertug var kongens takk for Pelham-Holles støtte til whigpartiet i valgkampen.
Politisk karrière Pelham-Holles var medlem av whigpartiet og holdt en rekke politiske verv gjennom sin karrière. Han ble gjerne kalt «hubble-bubble» som følge av at han hadde det travelt med alt han gjorde. Han var Lord Chamberlain (1717-1724), Secretary of State for the South (innenriks) (1724-1748) og Secretary of State for the North (1748-1754). Han var i realiteten utenriksminister og forsvarsminister fra 1730 til 1754, og styrte blant annet saker som krigen mot Spania (Krigen om ørene til Robert Jenkins) og den andre fredstraktaten i Aachen.
Sammen med sin bror Henry Pelham (1696-1754) dominerte han britisk politikk i det meste av regjeringstiden til George II. Da Henry Pelham døde i 1754, fulgte Pellam-Holles ham i vervene som statsminister (First Lord of the Treasury), først fra 1754 til 1756 og deretter fra 1757 til 1762.
Pelham-Holles hadde et anstrengt forhold til George II. Ved en anledning medførte kongens dårlige engelsk at Pelham-Holles mistrodde ham for å ha utfordret ham til duell.
I 1717 ble Pelham-Holles gitt i oppdrag å overvåke teatrene i landet. Han sensurere ethvert skuespill og tekstforfatter som kunne oppfattes som kritisk til huset Hannovers fortsatte makt i landet eller til wighpartiets regjering.
Han ble den første statsminister som tilbrakte hele sin parlamentariske karrière i Overhuset, etter at han inntok sin plass der like etter å ha fylt 21 år. Han var leder av Overhuset fra februar 1748 til november 1756 og deretter igjen fra juli 1757 til mai 1762.
Familie Pellam-Holles giftet seg i 1717 med Henrietta Godolphin (død 1776). Hertugen var meget glad i sin hustru, men hun var ved dårlig helse og paret fikk ingen barn som overlevet dem.
Referanser Thomas Pelham-Holles;Past prime ministers; gov.uk Clyve Jones og David L. Jones: Peers, Politics and Power: House of Lords, 1603–1911, A&C Black 1986, side 222–223. Tidsrom for Pelham-Holles' «management of the Lords» er basert på analyser av dokumenter fra Parlamentet.
Kategori:Britiske politikere Kategori:Britiske statsministre Kategori:Lords Privy Seal Kategori:Personer fra London