Quneitra (også Al Qunaytirah, Qunaitira eller Kuneitra; arabisk القنيطرة, al-Qunayṭrah) er et stort sett ødelagt og fraflyttet administrasjonssenter i guvernementet Quneitra sørvest i Syria. Byen ligger i en høy dal på Golanhøyden 1 010 meter over havet. Quneitra ble grunnlagt i den osmanske tid som et stoppested på karavaneruten til Damaskus og ble så en garnisonsby med omkring 20 000 innbyggere. Den lå strategisk nær våpenhvilelinjen med Israel. Det arabiske navnet betyr «den lille broen».
Den 10. juni 1967, siste dag av seksdagerskrigen, kom Quneitra under israelsk kontroll.On Encyclopedia of Israel Stamps. Tel Aviv: Sifriyat Ma'arit, 1969. s.195 Den ble en kort stund gjenerobret av Syria under Jom kippur-krigen i 1973, men Israel tok tilbake kontrollen i en motoffensiv. Byen ble nesten helt ødelagt før israelerne trakk seg tilbake i juni 1974. Den ligger nå i den demilitariserte United Nations Disengagement Observer Force Zone mellom Syria og Israel, like ved den de facto grensen mellom de to land, og er befolket av bare noen få familier. Syria nektet å bygge opp byen igjen og har aktivt gått i mot nyinnflytting i området.
Israel ble kraftig kritisert av De forente nasjoner for ødeleggelsen av byen,"Report of the Special Committee to Investigate Israeli Practices Affecting the Human Rights of the Population of the Occupied Territories», United Nations General Assembly Resolution 3240, 29. november 1974, A/RES/3240, unispal mens Israel har kritisert Syria for ikke å ha gjenoppbygd Quneitra.Abraham Rabinovich. The Yom Kippur War, 492. Knopf Publishing Group, 2005. ISBN 0-8052-1124-1
Geografi og demografi mini|Kart over Golanhøydene fra 1989 som viser Quneitra og området rundt. Quneitra ligger i en høy dal på Golanhøydene, 942 meter over havet. Den er overskygget i vest av den israelsk-kontrollerte delen av Golanhøydene og fjellet Har Bental. Området rundt er dominert av gamle vulkanske lavastrømmer med sovende vulkaner innimellom, som stiger 150-200 meter over den omkringliggende slette. De vulkanske åsene i regionen har spilt en nøkkelrolle som observasjonspunkter og naturlige anslagsstillinger i konflikten om regionen, som i Yom Kippur-krigen.Simon Dunstan: The Yom Kippur War 1973: The Sinai, s. 9. Osprey Publishing, 2003. ISBN 1-84176-220-2 I mer fredelige tider har det frodige vulkanske jordsmonnet vært utnyttet til korndyrking og beitemarker.Geoffrey William Bromiley. «Golan», i International Standard Bibelen Encyclopedia: E-J, s. 520. Wm. B. Eerdmans Publishing, 1994. ISBN 0-8028-3782-4
I mellomkrigstiden skrev den amerikanske turisten Harriet-Louise H. Patterson om Quneitra: «Den ligger sjarmerende til i lunder av eukalyptustre. Her er vakker utsikt over Jordan som flyter ned fra Hermon gjennom bredder av sammanfiltrede busker og blomstrende rosa og hvite oleander. Kuneitra er ein behagelig stoppested for lunsj. Det er kjølig under trærne, vanligvis rolig og fredelig.»Harriet-Louise H. Patterson: Around The Mediterranean With My Bible. W. A. Wilde Co., 1941
Plasseringen til byen langs en viktig handelsrute gjorde at befolkningen var blandet. Tidlig på 1900-tallet var den dominert av muslimske tsjerkessere fra Kaukasus. Folketallet vokste til omkring 21 000 innbyggere, hovedsakelig arabere, etter den syriske selvstendighet fra Frankrike i 1946. Etter den ble fraflyttet i 1967 og siden ødelagt, flyttet innbyggerne til andre deler av Syria.
Historie Tidlig historie Det omliggende området har vært bosatt i tusenvis av år. Jegere og samlere skal ha holdt til her, som noen funn av flintredskaper i nærheten viser.Takeru Akazawa, Kenichi Aoki, Ofer Bar-Yosef: Neanderthals and Modern Humans in Western Asia, s. 154. Springer, 1998. ISBN 0-306-45924-8 En bosetning ble anlagt minst så tidlig som romersk og bysantinsk tid, og tjente som stoppested på veien fra Damaskus til det vestlige Palestina. Det hevdes at apostelen Paulus besøkte stedet på vei fra Jerusalem til Damaskus. Stedet der hans omvendelse etter tradisjonen skjedde, var den lille landsbyen Kokab, nordøst for Quneitra.Ivan Mannheim_ «Biblical Damascus» i Syria & Libanon Handbook, s. 100. 2001, Footprint Travel Guides. ISBN 1-900949-90-3
I 1868 stod det i en reisehåndbok at stedet var en «ruinert landsby med omkring 80 til 100 hus» og at en stor khan stod blant ruinene.Josias Leslie Porter: A handbook for travellers i Syria and Palestina, J. Murray, 1868, s. 439. [Harvard universitet, 4. januar 2007]
Den moderne byen vokste i siste halvdel av 1800-tallet opp omkring en gammel osmansk karavanserai, som ble bygd med stein fra ruinene av en eldgammel bosetning.Paul Virgil McCracken Flesher, Dan Urman: Ancient Synagogues: historical analysis and archaeological discovery, s. 394. Brill Academic Publishers, 1995. ISBN 90-04-11254-5 Midt i 1880-årene var Quneitra hovedbyen og setet for guvernementet Jaulân. Schmacher skrev at den «bestod av 260 bygninger, som er stort sett solid bygd med basaltstein og har 1300 innbyggere, hovedsakelig tjerkessere».
Under første verdenskrig slo det australske kavaleriet osmanske tyrkere der den 29. september 1918, før de tok Damaskus (se også slaget om Megiddo i 1918). Quneitra var åsted for flere slag under Syria-Libanon-felttoget under andre verdenskrig, som slaget ved Damaskus og slaget ved Kissoué.
Midtøstenkonflikten Da de moderne statene Syria og Israel fikk selvstendighet fra henholdsvis Frankrike og Storbritannia etter andre verdenskrig, ble Quneitra en ny strategisk by siden den lå bare 24 km fra grensen. Den ble en blomstrende markedsby med en militær garnison og over 20 000 innbyggere, hovedsakelig arabere."Qunaytirah, Al-.» Encyclopædia Britannica. 2007.
Seksdagerskrigen Quneitra var det syriske hovedkvarteret for Golanhøydene. Da israelerene erobret byen skjedde det under kaotiske forhold den 10. juni 1967, den siste dagen av seksdagerskrigen. Israelske styrker rykket fram mot Quneitra fra nordvest og syriske soldater tok stilling nord for byen, under kraftig bombardement, for å forsvare veien til Damaskus. Klokken 8.45 om morgenen erklærte syrisk radio feilaktig at byen hadde falt. Den syriske hæren trakk seg så kaotisk tilbake langs veien til Damaskus. Selv om den feilaktige meldingen ble rettet opp igjen to timer senere, utnyttet israelerene situasjonen som oppstod og erobret Quneitra.Andrew Beattie, Timothy Pepper: The Rough Guide to Syria 2nd edition, s. 146. Rough Guides, 2001. ISBN 1-85828-718-9 En panserbrigade under oberst Albert Mandler gikk inn i Quneitra kl. 1430 og fant byen tom, med mye militærutstyr etterlatt.Jeremy Bowen: Six Days: How the 1967 War Shaped the Middle East, s. 304. Simon & Schuster Ltd, 2003. ISBN 0-7432-3095-7
Det var enighet om våpenhvile senere på ettermiddagen, og Quneitra ble værende under israelsk kontroll. I juni 1967 rapporterte magasinet Time: «Byen El Quneitra var en spøkelsesby, butikkene var stengte, de tomme gatene var patruljerte av israelere som søkte fra hus til hus etter våpen og ammunisjon. Åsene gav gjenklang etter eksplosjonene da israelerne systematisk ødela den lille Maginot-linjen som syrerne hadde bombet kibbutzer fra på andre siden av Genesaretsjøen».
Israelsk okkupasjon Den tomme byen ble værende under israelsk kontroll i nesten seks år. Israel og Syria var i krigstilstand gjennom denne perioden (og er det fremdeles i dag - 2018). Byen fikk en symbolsk verdi og ble av syrerne sett på som «merket på nederlaget til Syria, et emblem av hat mellom Syria og Israel og et kors den syriske presidenten Hafez al-Assad måtte bære.»Patrick Seale (1988): Asad of Syria: The struggle for the Middle East (d. 141). Berkeley: University of California Press Syria bombet byen flere ganger tidlig i 1970-årene. I juni 1970 gikk en pansret styrke til angrep, og i november 1972 annonserte radio i Damaskus at syrisk artilleri igjen hadde bombet Quneitra.
Yom Kippur-krigen mini|Felttoget på Golanhøydene under Yom Kippur-krigen I de første dagene av Jom kippur-krigen i 1973 ble Quneitra en kort stund gjenerobret av den syriske hæren før de ble drevet tilbake av et israelsk motangrep."Tables turned on Arabic, Israel general says». The Times, 9. oktober 1973, s. 8 Midt i oktober 1973 startet et israelsk motangrep. Syrerne hadde samlet nesten 1 000 stridsvogner langs en 100 km lang front. Med en massiv samling av stridsvogner hamret israelerne løs på de syriske styrkene. Syrerne falt først tilbake, men klarte å få i stand et motangrep og presse seg inn igjen i de okkuperte områdene. Kontrollen over Quneitra endret seg flere ganger. Til slutt klarte israelerene med pansrede styrker, og støtte fra Phantom- og Skyhawk-jagerfly som brukte napalm mot de syriske styrkene, å stoppe det syriske angrepet og drive araberene tilbake.
Israelerne hadde kontroll over byen til tidlig i juni 1974, da den ble gitt tilbake til syrisk sivil kontroll etter at det ble undertegnet en frigjøringssavtale den 31. mai 1974. Overgivelsen av Quneitra var kontroversiell, med israelske nybyggere"Settlers insist Israel keeps Golan». The Times, 7. May 1974, s. 6, både Likud og Mafdal som var imot det«Criticism in Israel over peace pact's concessions to Syria». The Times, 30. mai 1974, s. 7, og det ble opprettet en israelsk bosetning i utkanten for en kort periode. Ifølge Michael Mandelbaum skulle byen ifølge avtalen bli befolket på ny for å demonstrere syrernes fredelige intensjoner, ved at god oppførsel fra syrerne så ville være en oppfordring til israelerne om å trekke seg videre tilbake.Michael Mandelbaum: The Fate of Nations: The Search for National Security in the Nineteenth and Twentieth Centuries, s. 316. Cambridge universitet Press, 1988. ISBN 052135790X Overgovelsen trådte i kraft 6. juni.«Israel-Syrian disengagement goes into effect today after detailed plan is signed in Geneva». The Times, 6. juni 1974, s. 6 Den 26. juni besøkte den syriske presidenten Hafez al-Assad Quneitra og krevde at den øvrige delen av Golan måtte overgis til syrerne.«Egypt offers air force to defend Lebanon». The Times, 26. juni 1974, s. 6
Tilbake til syrisk kontroll mini|Ødelagt bygning i Quneitra. mini|Inngangen til byen. Vestlige reportere fulgte syriske flyktninger tilbake til byen tidlig i juli 1974 og skildret det som de så på bakken. Korrespondenten i magasinet Time rapporterte at «de fleste bygningene er slått helt flate, som om det er benyttet dynamitt, eller merket med granatild.» Le Mondes Syria-korrespondent ga i en reportasje i The Times en detaljert skildring av ødeleggelsene:
I dag er ikke byen til å kjenne igjen. Husene med takene ligger fortsatt på bakken som om de er gravsteiner. Deler av grusen er dekket av fersk jord med spor av bulldosere. Overalt er det deler av møbler, kassert kjøkkenutstyr, hebraiske aviser fra den første uken av juni, her en opprevet madrass, der noen fjær fra en gammel sofa. På de få veggene som fremdeles står, står det på hebraisk: «Det vil bli en ny runde»; «Vil du ha Quneitra, skal du få den ødelagt»."Golan's capital turns into heap of stones». The Times, 10. juli 1974, s. 8
Byen ble visstnok systematisk ribbet av israelske styrker, alt som kunne flyttes og selges til israelske oppkjøpere. De tomme bygningene ble ødelagt av traktorer og bulldosere.Lara Dunston, Terry Carter, Andrew Humphreys: Syria & Lebanon, s. 129. Lonely Planet, 2004. ISBN 1-86450-333-5 I spekulasjonene om hva som var årsaken til raseringen av byen, skrev korrespondenten i The Times i 1974 at «den israelske evakuering av Quneitra fant sted kort tid etter israelske krigsfanger kom tilbake fra Damaskus med mange fortellinger om tortur».