Norske etternavn er vanlige etternavn eller familienavn i Norge og hvordan disse har utviklet seg over tid. Før navneloven av 1923 var det varierende bruk av slektsnavn eller familienavn som etternavn. Statistikken er oppdatert 23. januar 2019 av Statistisk sentralbyråNavnestatistikken til Statistisk sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år.
Hansen er det vanligste etternavnet i Norge, tett fulgt av Johansen og Olsen (per 2018). Antallet med opprinnelige (stivnede) patronymer (typisk -sen eller -son) som familienavn har gått nedover og i 2018 var to tredjedeler av etternavnene opprinnelig gårdsnavn. Norge og Finland skiller seg ut i Europa ved at en stor del har gårdsnavn som etternavn, mens Danmark trolig har størst andel av patronymer. I Tyskland er det vanlig med yrkestitler (smed, møller) som familienavn, mens Sverige har tradisjon med ornamentale navn som Ekblad og Löfgren. De finnes omkring 1400 patronymer som familienavn i Norge. De finnes omkring 50.000 gårdsnavn i Norge. I 1923 ble ved lov pålagt å ha slektsnavn. På landet var det tidligere vanlig å basere seg på fornavn mens gårdsnavnet fungerte som en adresse. På Island brukes primært fornavn og etternavn er som regel ekte patronymer. En del tyske familienavn kom med mange tyske spesialister som innvandret for å arbeide på bergverkene på Røros og Kongsberg. Etter navneloven (per 2020) er etternavn med færre enn 200 personer beskyttet, mens andre navn kan brukes fritt. Omkring 3500 etternavn brukes av minst 200 personer. Barn overtar automatisk slektsnavn etter norsk navnelov. I Norge skrives slektsnavnet sist (etter fornavn og eventuelle mellomnavn), mens blant annet i Kina nevnes slektsnavnet først.Alle de 13 vanligste navnene er opprinnelige patronymer. Alle disse har sunket i antall i de siste år fram til 2019.
I Norge ble faste slektsnavn (familienavn) vanlig først i byene og i høyere sosiale lag og økte fra rundt 1500. På slutten av 1600-tallet hadde en fjerdedel av innbyggerne i Bergen slektsnavn, mange av disse navnene var av tysk opphav. Tidlig på 1800-tallet hadde 40 % av innbyggerne i Bergen faste slektsnavn (andre byer hadde mindre andel), uten at disse nødvendigvis ble overført gjennom flere generasjoner. Ved stor tilflytting til byene på 1800-tallet ble navn med -sen vanlig med rundt 50 % av alle familienavn i de store byene; -sen-navn skjulte opphavet på bygdene. På 1900-tallet sank andelen med -sen-navn. I 1975 hadde 75.000 Hansen som etternavn, ved år 2000 hadde dette sunket til 61.000; Olsen og Johansen sank tilsvarende.
Stedsnavn som etternavn eller slektsnavn er oftest et gårdsnavn. Som regel er dette navn på hovedbruk, mens det mer eller mindre uformelt har vært brukt navn på plass eller underbruk. Noen har tatt etternavn etter bygda eller grend særlig ved utflytting. Gårdsnavn har tildels varierende skrivemåte blant annet med opphav i dansk skrifttradisjon under dansk styre. Innføring av fast slektsnavn foregikk tildels gradvis: ved en lovendring i 1979 fantes det enkelte personer uten fast slektsnavn. Samer og kvener har lang tradisjon (flere hundre år) med faste slektsnavn. Skogfinnenes tradisjonelle slektsnavn gikk ut av bruk på 1800-tallet og de begynte i stedet å bruke gårdsnavn eller patronym etter norsk mønster. Rom og romani har tradisjonelt brukt navn etter store slekter, men de fleste har tatt i bruk -sen-navn eller stedsnavn av norsk type.
Til ut på 1800-tallet beholdt kvinner sitt etternavn eller slektsnavn livet ut. På landet var det vanlig at mann og kone hadde sted eller gård som etternavn i uformell bruk. På slutten av 1800-tallet ble det blant borgerskapet i byene vanlig at kvinnen tok mannens etternavn ved ekteskap. Ved navneloven av 1923 var det praksis, særlig i byene, at kvinner tok ektemannens etternavn.
Bakgrunn Skikk og bruk med hensyn til personnavn i Norge, slik det hadde utviklet seg i borgerlige miljøer på 17- og 1800-tallet, ble i 1923 stadfestet ved innføring av en navnelov som påla alle å ha et slektsnavn som etternavn. En person arver sitt etternavn fra en av foreldrene, vanligvis faren; etternavnet kan også tilegnes ved ekteskapsinngåelse eller ved adopsjon. Gjeldende navnelov i Norge Lov om personnavn (navneloven) ble vedtatt 2002.
‘’Etternavn’’ sier ikke annet enn at dette er navnets siste ledd. ‘’Slektsnavn’’ definerer en gruppe mennesker som forutsettes å være i slekt gjennom generasjoner.
Norsk navneskikk var i norrøn tid en felles nordisk tradisjon som i dag er bevart på Island. Fra middelalderen til 1800-tallet er navnskikken i Norge i stor grad påvirket fra Tyskland og Danmark, samtidig som påvirkningen gikk fra adelen, gjennom borgerskapet til bønder og vanlige mennesker.
I norrøn tid var det ikke vanlig med slektsnavn i Norge, men noen hadde etternavn som viste til bosted, farens navn eller spesielle egenskaper.
Sent i middelalderen begynte noen adelsslekter å bruke slektsnavn, og I Danmark (Danmark – Norge) ble det fra 1526 påbud med slektsnavn for adelsslekter.
Faste slektsnavn ble tatt i bruk i Tyskland om lag år 1700. I Danmark var innflytelsen fra Tyskland stor, og det som ble innført i Danmark kom før eller siden også til Norge. Dette skjedde i mange tilfelle ved innvandring fra Tyskland og Danmark til Norge.
At kvinner tok ektemannens navn ble gradvis vanlig på 1600-1700-tallet.
Bruk av slektsnavn ble i enkelte strøk av landet innført tidlig på 1800-tallet; men de skjedde skrittvis, først i byene, og i de strøk av landet som hadde mest kontakt med Europa, seinere i rurale strøk i innlandet og langs kysten. Da navneloven av 1923 ble iverksatt var det på landsbygda ikke vanlig med faste slektsnavn. I folketellingen 1801 var det på Sørlandet og Vestlandet 2 % faste slektsnavn.
Navn som opprinnelig var gårdsnavn eller navn på husmannsplasser er den vanligste type etternavn i Norge i dag, og har stadig blitt mer vanlige i løpet av 1900-tallet. Mange har valgt å erstatte sine -sen-navn med navnet på en gård eller eiendom de har tilknytning til. Berg, Haugen og Hagen topper lista for denne type navn, som også var vanlige gårdsnavn, i mange bygder.
Stivnede patronymer er også en vanlig type etternavn, og de aller mest vanlige navn hører til denne type. Listen toppes av Hansen; mer enn 51100 mennesker i Norge heter Hansen. På lista følger Johansen, Olsen, Larsen, Andersen, Pedersen, Nilsen, Kristiansen, Jensen, Karlsen, Johnsen, Pettersen og Eriksen. I Danmark er det enda vanligere med patronymer («-sen») som etternavn.
Innvandrere har gjennom århundrene brakt mange fremmedspråklige navn til Norge. Norske etternavn som brukes i dag kan i noen tilfelle ha gått i arv som slektsnavn i borgerskapet og blant militære fra 16- og 1700-tallet. Dette gjaldt særlig innvandrete danske og tyske embetsmenn, håndverkere eller handelsmenn: Stedsnavn fra tyske og danske landsbyer, (Astrup, Cappelen), innbyggernavn dannet av stedsnavn (for eksempel Holst og Friis) eller yrkesbetegnelser (for eksempel Møller og Fleischer). Det forekom også tyske patronym som Martens og Irgens.
Sammenlignet med navnetradisjonene i mange andre europeiske land er navn etter yrkesbetegnelse i Norge relativt uvanlige, og det første av denne typen, Møller, dukker først opp på 174. plass. I Tyskland er yrkesbetegnelser som Schmidt utbredt og blant de de 10 vanligste etternavnene. Slike navn er det liten tradisjon for i Norge og ble særlig innført av tyske innvandrere som ofte var håndverkere eller andre fagfolk.
Vanligste navn av ikke-norsk opprinnelse er det vietnamesiske Nguyen (42. plass) og det arabiske Ali (44. plass). I navneloven fra 2002 legges til rette for at innvandrere med andre navneskikker, for eksempel uten skille mellom fornavn og etternavn, kan opprettholde dette i Norge.
Liste Liste over norske etternavn inneholder de 100 vanligste etternavn som forekommer i Norge. Navnene trenger ikke å ha en historisk bruk i Norge, da etternavn brukt av innvandrere vil listes sammen med andre. Statistikken er oppdatert 23. januar 2019 av Statistisk sentralbyrå utfra grunnlagsdata ført av Norsk Folkeregister 1. januar samme år. Nr Navn Antall 1 Hansen 51123 2 Johansen 48541 3 Olsen 47499 4 Larsen 36771 5 Andersen 36130 6 Pedersen 34190 7 Nilsen 33585 8 Kristiansen 22751 9 Jensen 22339 10 Karlsen 20551 11 Johnsen 20219 12 Pettersen 19501 13 Eriksen 18808 14 Berg 17789 15 Haugen 14163 16 Hagen 13803 17 Johannessen 12883 18 Andreassen 11795 19 Jacobsen 11696 20 Dahl 11412 21 Jørgensen 11204 22 Henriksen 11161 23 Lund 11118 24 Halvorsen 11083 25 Sørensen 10534 26 Jakobsen 10429 27 Moen 10166 28 Gundersen 10005 29 Iversen 9904 30 Strand 9819 31 Solberg 9686 32 Svendsen 9654 33 Eide 8400 34 Knutsen 8372 35 Martinsen 8360 36 Paulsen 8233 37 Bakken 7704 38 Kristoffersen 7671 39 Mathisen 7411 40 Lie 7382 41 Amundsen 7184 42 Nguyen 7174 43 Rasmussen 7113 44 Ali 6938 45 Lunde 6889 46 Solheim 6883 47 Berge 6862 48 Moe 6811 49 Nygård 6806 50 Bakke 6805 51 Kristensen 6751 52 Fredriksen 6688 53 Holm 6517 54 Lien 6402 55 Hauge 6305 56 Christensen 6235 57 Andresen 6234 58 Nielsen 6086 59 Knudsen 6059 60 Evensen 5909 61 Sæther 5817 62 Aas 5804 63 Myhre 5758 64 Hanssen 5727 65 Ahmed 5717 66 Haugland 5703 67 Thomassen 5611 68 Sivertsen 5605 69 Simonsen 5558 70 Danielsen 5454 71 Berntsen 5430 72 Sandvik 5256 73 Rønning 5224 74 Arnesen 5151 75 Antonsen 5074 76 Næss 5062 77 Vik 5033 78 Haug 5014 79 Ellingsen 4906 80 Thorsen 4854 81 Edvardsen 4839 82 Birkeland 4772 83 Isaksen 4727 84 Gulbrandsen 4635 85 Ruud 4592 86 Aasen 4448 87 Strøm 4439 88 Myklebust 4380 89 Tangen 4352 90 Ødegård 4348 91 Eliassen 4289 92 Helland 4262 93 Bøe 4248 94 Jenssen 4239 95 Aune 4227 96 Mikkelsen 4196 97 Tveit 4021 98 Brekke 3984 99 Abrahamsen 3886 100 Madsen 3808
Referanser
Litteratur
Se også Liste over norske kvinnenavn Liste over norske mannsnavn Liste over norske navnedager
Eksterne lenker Norske etternavn – Statistik fra Kindo Norske navn
etternavn Liste Kategori:Norges-relaterte lister