Finn Varde Jespersen (1914–1944) var en aktiv orienteringsløper mot slutten av 1930-årene, og norsk bombeflyger under andre verdenskrig. Han deltok først i kamper under den tyske invasjonen av Norge våren 1940. Etter den norske kapitulasjonen i juni 1940 flyktet han via Finland, Sovjetunionen og Japan til Canada. Der ble han elev, og etterhvert instruktør ved den norske flyskolen Little Norway ved Toronto.
Jespersen tjenestegjorde så ved RAF Transport Command, søkte seg deretter til fronttjeneste, og ble etterhvert pilot i det britiske flyvåpenets RAF Bomber Command med grad av løytnant. Han omkom under et bombetokt over Frankrike i forbindelse med den allierte invasjonen i Normandie, den 6. juni 1944.
Finn Varde Jespersen skrev dagbok i perioden april 1940 til desember 1940, fra krigsutbruddet til han var nesten fremme i Little Norway. Dagboken ble utgitt i 1983, og er beskrevet som et av de mest detaljerte kildeskriftene fra de norske soldatene i 1940.
Utdanning og idrett Finn Varde Jespersen ble født i Kristiania (Oslo). Han var sønn av ingeniøren og OL-turneren Per Mathias Jespersen og Anna Jespersen født Johnsen, begge opprinnelig fra Skien. Han tok realartium ved Ris skole i 1932, og studerte senere bygningsingeniørfag i Dresden, men avbrøt studiene i 1937 og gikk ett år på Otto Treiders Handelsskole. Han arbeidet som funksjonær i det norske datterselskapet av det nederlandske elektronikkselskapet Philips fra 1937 til krigsutbruddet.Jespersen 1940/1983, s. 11
På 1930-tallet var han en aktiv idrettsmann og konkurrerte i orientering for IL Heming. I 1940 nevnes han i Familieboken som en av Norges fem beste orienteringsløpere. Han var på det norske landslaget i den tredje skandinaviske cup i september 1939, hvor kun svensker og nordmenn deltok grunnet reiserestriksjoner for finnene etter utbruddet av andre verdenskrig. Jespersen kom på tredjeplass individuelt. Av annen idrett deltok han i hopprennet i student-VM i Oslo i 1937, hvor han fikk en fjerdeplass, i Birkebeinerrennet i 1940 og han var skiinstruktør for Skiklubben Sport og aktiv på ski i Heming.
I sesongen 1940 vant han en konkurranse i Finland foran de finske orienteringsløperne Börje Malmström, Jan Gripenberg og Birger Lönnberg. Dette resultatet har blitt beskrevet som den første noterte norske seier i orientering i Finland.
Andre verdenskrig Kampene i Norge i 1940
Utpå vinteren 1940 var Finn Varde Jespersen i ferd med å melde seg som frivillig på finsk side i vinterkrigen, men våpenstillstanden satte en stopper for det. Forberedelsene han hadde gjort kom derimot til nytte ved den tyske invasjonen av Norge i 1940. Den 11. april gikk Jespersen sammen med flere andre på ski inn i Nordmarka fra Frognerseteren for å slutte seg til norske styrker.Jespersen 1940/1983, s. 18 På kvelden dagen etter møtte de og sluttet seg til en gruppe ved Vestenden under ledelse av løytnantene (senere oberst) Haakon Harlem og Carsten Lütken.Jespersen 1940/1983, s. 20 Gruppen ble dagen etter transportert til Brandbu, fikk utstyr ved hærens depot der og ble satt opp som 13. kompani av Vestoppland infanteriregiment nr. 6 (IR 6) (Kp. 13/IR 6), senere kjent som «Sørkedalen kompani», med løytnant Harlem som kompanisjef.Jespersen 1940/1983, s. 22-23. Kompaniet ble forlagt på bedehuset på Brandbu for oppøving. I mellomtiden ble Jespersen sammen med 5 andre, blant dem Andreas Aubert og Lars Bergendahl, satt inn i patrulje i Nordmarka. De var lett bevæpnet, men soldatene var stort sett svært gode skiløpere.Jespersen 1940/1983, s. 29
Grunnet den tyske fremrykkingen måtte de norske styrkene trekke seg tilbake fra Hadeland den 17. april, uten at «Sørkedalen kompani» ble varslet om det.Christensen 1993, s. 14 og 16 Kompanisjef Harlem fryktet imidlertid at de skulle bli etterlatt og omringet, og sendte derfor Finn Varde Jespersen på en spesialpatrulje for å skaffe sikre opplysninger om kampsituasjonen. Jespersen fikk beskjed om at de norske styrkene var beordret å trekke seg tilbake til områdene nord for Hadeland, og i løpet av natten vendte han tilbake og varslet kompaniet, som i siste liten kom seg ut av den tyske knipetangsmanøveren. Sammen med kompaniet forlot Jespersen Nordmarka og ble transportert med bil til Eina.Jespersen 1940/1983, s. 49
miniatyr|Tyske soldater ved et brennende hus; fra kampene i Gausdal i aprildagene 1940.
Dagen etter, den 18. april, fikk kompaniet ordre av kompanisjef løytnant Harlem at oppgaven var rekognosering og sikringstjeneste mellom Randsfjorden og jernbanelinjen Bleiken-Kutjern.Jespersen 1940/1983, s. 59 Under en patrulje den 19. oppdaget Jespersen tyske styrker ved veien langs Randsfjorden, men problemer med å samle kompaniet førte til at det ikke ble utført noe angrep.Jespersen 1940/1983, s. 62 Et par dager etter, ved Gjervika, kom deler av kompaniet i kamp med en tysk kolonne på vei mot Gjøvikfronten, og en rekke tyske soldater ble drept eller skadet, uten tap på norsk side.Jespersen 1940/1983, s. 67-68 Grunnet manglende kontakt med andre norske styrker og matmangel trakk Jespersen sammen med hoveddelen av kompaniet den 21. april nordover, i retning Lillehammer.Jespersen 1940/1983, s. 66 På grunn av tysk fremrykking ble det bestemt at kompaniet skulle deles opp og trekke nordover i små grupper. De som ønsket å oppgi striden, ble stilt fritt til det.Jespersen 1940/1983, s. 70
Jespersen fortsatte på ski mot Lillehammer med noen få kamerater fra orienteringsmiljøet. Den 25. april traff Jespersens flokk andre enheter fra IR 6 og staben i Gausdal.Jespersen 1940/1983, s. 83 Etter å ha hvilt ut ble Jespersen sammen med andre gode skiløpere satt til sikringstjeneste på fjellet mellom Østre og Vestre Gausdal,Jespersen 1940/1983, s. 86 i forbindelse med kampene i Gausdal. Den 30. april kapitulerte den norske hovedstyrken i Gausdal, mens Jespersen sammen med noen kamerater fortsatte for å forsøke å slutte seg til norske styrker lenger nord.Jespersen 1940/1983, s. 95 Den 5. mai hadde Jespersens gruppe på ski kommet seg til Gjendebu og fikk der nyheter om at kampene i Sør-Norge var avsluttet.Jespersen 1940/1983, s. 103
Jespersens gruppe bestemte seg for å trekke i sivil og dra tilbake til Oslo, for der eventuelt å reise videre og slutte seg til norske styrker i Nord-Norge.Jespersen 1940/1983, s. 104 På vei tilbake til Oslo ble gruppen tatt til fange av tyske soldater på Fagernes.Jespersen 1940/1983, s. 106 De ble transportert med tog under tysk bevoktning, men klarte å rømme da toget gjorde et stopp ved Fall stasjon.Jespersen 1940/1983, s. 108 Etter en strabasiøs tur gjennom tung snø uten ski kom Jespersen seg til Brandbu og dro så fra Jaren stasjon den 9. mai med tog til Oslo.Jespersen 1940/1983, s. 110 Vel tilbake i Oslo fant Jespersen det kvalmende at jevnaldrende kampdyktige bekjente ikke hadde meldt seg til tjeneste.Jespersen 1940/1983, s. 112 Sammen med likesinnede begynte han snart å planlegge å reise til Nord-Norge og av Johan Grøttumsbråten fikk han informasjon om en vei han kunne benytte for å komme over til Sverige.Jespersen 1940/1983, s. 113 Etter litt over en uke i Oslo dro Finn Jespersen den 18. mai sammen med sin søster og far via Sverige for å slutte seg til norske styrker i Nord-Norge.Jespersen 1940/1983, s. 115
Den 20. mai hadde de tre kommet seg over grensen, ble oppdaget av svenske soldater og etter forhør satt fri og reiste med tog fra Charlottenberg til Stockholm.Jespersen 1940/1983, s. 117 De tre tok middagstoget fra Stockholm 23. maiJespersen 1940/1983, s. 119 og gikk så over grensen ved Torneträsk. Etter å ha kommet ned til nærmeste norske hus ble de hentet av militærpoliti fra Setermoen.Jespersen 1940/1983, s. 121 De ble registrert og reiste de dagen etter videre via Målselv til Tromsø, hvor de ankom 27. mai og ble gående og vente på å bli fordelt.Jespersen 1940/1983, s. 123 Vel fremme i Tromsø ble Jespersen gående uvirksom, siden det ikke var noe organisert apparat for å ta imot frivillige fra Sør-Norge.Jespersen 1940/1983, s. 124 Etter noen dager dro Jespersen derfor til Målselv og oppsøkte Ole Reistad, sjef for Hærens flyvåpen i Nord-Norge, da han hadde hørt at Reistad skulle etablere en flyskole.Jespersen 1940/1983, s. 125 Reistad rådet Jespersen til å dra til Setermoen, ettersom styrker til fronten ved Narvik ble satt opp der, noe Jespersen gjorde.Jespersen 1940/1983, s. 126 Den 7. juni fikk Jespersen melding om at han skulle til fronten ved Narvik dagen etter,Jespersen 1940/1983, s. 128 men dagen etter fikk de beskjed om at de allierte hadde trukket sine styrker ut og de norske styrkene i Nord-Norge hadde kapitulert.Jespersen 1940/1983, s. 130
Reisen til Canada Jespersen bestemte seg for å dra til Storbritannia, helst via Tromsø, alternativt via Finland, og han returnerte til Tromsø samme kveld, en halv time for sent til å følge med sin søster Turid som reiste med DS «Gro».Jespersen 1940/1983, s. 131 Etter noen dager i Tromsø dro han via Alapmoen og videre med en frakteskute mot Finland og passerte grensen den 15. juni 1940.Jespersen 1940/1983, s. 132 Jespersen reiste til Helsingfors, hvor en liten gruppe nordmenn ventet på å komme seg videre.Jespersen 1940/1983, s. 133–45 De håpet å kunne reise med båt fra Petsamo, men utreise den veien ble stoppet av finske myndigheter. I påvente av at reisen skulle ordne seg tok Jespersen strøjobber og løp orientering, hvor han vant 4 av 7 store løp den sesongen.
I november 1940 fikk Jespersen mulighet til å reise og dro sammen med noen andre nordmenn østover. Under reisen med Den transsibirske jernbanen fra Moskva gjennom Sovjetunionen observerte Jespersen en rekke flyplasser og han ble fortalt av en russer at noen av flyskolene hadde tyske instruktører, noe som passer med utstrakt tysk-sovjetisk samarbeid under Molotov–Ribbentrop-pakten i årene 1939–1941. Jespersen og hans følge kom den 24. november 1940 til Vladivostok. Den 1. desember fikk Jespersen og de andre flyktningene gå ombord det japanske skipet «Amakusa Maru».Artikkel fra US Holocaust Museum om fartøyet Fartøyet avseilte ved midnatt 2. desember slik at den japanske besetningen og passasjerene ikke kunne se byens forsvarsverk. Den 4. desember var fartøyet fremme i Japan og Jespersen og hans tre norske bekjente reiste snart videre. Den 29. desember 1940 ankom Jespersen den norske flyskolen Little Norway i Toronto, Canada.John Bergs oppsummerende «etterord» i Jespersen 1940/1983; side 145-53
Little Norway og RAF
thumb|Hærens flyvåpen kull II (februar til august 1941). Jespersen i midten i bakre rekke miniatyr|En amerikanskprodusert Consolidated Liberator nærmer seg RAF Aldergrove i Nord-Irland etter en 8 timer lang «fergetur» i 1941, Finn Varde Jespersen gjorde tilsvarende flygninger fra 1943 miniatyr|Avro Lancaster fire-motors bombebly, tilsvarende fly som Finn Varde Jespersen var fartøysjef på da han ble skutt ned
Etter fullført rekruttskole begynte Finn Varde Jespersen på flygerutdanning ved den norske treningsleiren Little Norway i Toronto den 1. februar 1941.Hjalmar Riiser-Larsens brev til Finn Jespersens far, datert 25.6.1945. Gjengitt i Jespersen (1940/1983), side 160–161. I september samme år fikk han flygervingen. En lagkamerat fra IL Heming, Per Bergsland, var i samme kull. Det var også Marius Eriksen og Helner Grundt Spang.Tvedte, Jon: Flygningen-det moderne eventyr. Oslo, 1958, s. 367.
Jespersen tjenestegjorde fra januar til oktober 1942 som instruktør ved Little Norway, hvor den første av hans elever var Per Hysing-Dahl.