thumb|Borgens portal med eiernes våpenskjold i kleberstein. Se også Austråttborgens heraldikk. Austråttborgen, eller Austrått, (tidligere skrevet Østråt, Østraat og Austråt) er en herregård i Ørland kommune i Trøndelag. Herregården har siden 1000-tallet vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie.
Borganleggets utforming er flere ganger blitt endret og tilpasset, og de vesentligste endringene ble gjort mens det ble eid av Ingerd Ottesdatter, kansler Ove Bjelke, lagmann Abraham Dreyer, slekten Holtermann og godseier Johannes Heftye. Borgen brant ned i 1916. Restaurering var ferdig i 1961. Borgen var tidligere en del av en større jordeiendom. Staten eier selve borgen med Statsbygg og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som forvaltningsorganer. Borgen er åpen for omvisninger fra juni til august.
Navnet Austrått kommer trolig av gammelnorsk austr og átt, som skal bety østlig himmelegn eller austerut.
Historie Skjegge Asbjørnson, også kjent som Jernskjegge (død 997; drept av Olav Tryggvason) er den første person som nevnes i relasjon til Austrått. Snorre forteller at Jarnskjegge ble gravlagt i Skjegghaugen på Austrått. Hvor denne haugen ligger, er usikkert.
Gården er en av Norges eldste stormannsgårder. På 1000-tallet bodde lendmann Finn Arnesson her. Han var besvogret med kongene Olav den hellige og Harald Hardråde. Finn ble uvenn med kong Harald i forbindelse med broren Kalvs skjebne. I tiden etter Finn ble ikke Austrått nevnt i historiske kilder på 80 år. Trolig var gården i denne tiden krongods. Fra 1130 var Kåre Kongsbror herre på Austrått. Han ble etterfulgt av sin sønn Sigurd Kåresson og sønnesønn Jon Sigurdsson. Det var trolig Jon som bygde kapellet. Jons datter Baugeid eide deretter Austrått. Hun var gift med Åsulv Eiriksson, som var Hertug Skules banemann.
Tidlig på 1700-tallet omfattet godset 105 bønder og 81 strandsittere/husmenn.
Rømer/Bjelke thumb|upright|left|Ove Bjelke (1611–1674) var gift tre ganger: først med Maren Juel (død 1643), så 1647 med Regitze Gedde (1629–1657), og 1660 med Hedvig Lindenow (1635–78). Våpenskjoldene til alle fire går igjen på Austrått, mest de tre første. thumb|Tegning av Gerhard Schøning, ca. 1774 thumb|Loggiaen, hvor godsets herre poserte som Guds og Kongens representant Det vites lite om Austråttgodsets eiendomsforhold på 1200- og 1300-tallet, men en ridder Serk nevnes som eier i 1309, 1311 og 1312. På 1400-tallet kom herregården inn i slekten Rømer, trolig med Otte Rømer (ca. 1330 – ca. 1411) som den første eieren av slekten. Riksråd Jep Fastulvsson står som eier fra ca. 1400 til 1428. Hans enke Elsebe Ottesdatter RømerTerje Sørensen: Elsebe Rømer arvet godset etter Jep i 1428 og satt med det til ca. 1444. Trolig var det gjennom Elsebes familie at Jep Fastulvsson først fikk godset i hende. Jep og Elsebes sønn Narve JepssonTerje Sørensen: Narve Jacobsen eide herregården i fire år før han døde. Hans bror Mads gjorde krav på Austrått etter Narves død, men eiendommen kom etter hvert i hendene på enken Philippa Borkvardsdatter Krummedike og deretter datteren Gjertrud Narvesdatter.Terje Sørensen: Gjertud Narvesdatter Gjertud bodde aldri selv på Austrått. Hun giftet seg ca. 1462 med den svenske ridderen Magnus Green, og solgte Austrått til sin stefar, Philippas nye mann, Henrik Jensson.
Etter at Henrik Jensson døde en gang mellom 1472 og 1478 var det imidlertid Gjertruds kusine, Gjertrud Madsdatter som i 1478/1481 tok gården tilbake på odelsrett. Hun overlot den snart til broren herr Otte Madsson. Otte selv er lite beskrevet, men hans datter, svigersønn og datterdøtre er godt kjent for ettertiden: Riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca. 1458–1523) og hans hustru Ingerd Ottesdatter («Fru Inger til Austrått») (ca. 1470–1555) eide gården ca. 1500–1552. Fru Ingerd var en av de mest markante personer i Norge i reformasjonstiden. Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson. Gjennom hans ekteskap med Ingerd Ottesdatter ble det således slått strek over en arvefeide mellom to familiegrener. Henrik Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad har gjort Austrått og dets kvinnelige eier kjent. Stykket er imidlertid en fri dramatisering, med liten dekning i historiske kjensgjerninger.
Det er trolig at deler av borgen, slik den står i dag, ble bygget på Niels og Ingerds tid,Bratberg/Andersen skriver «det hadde vært forbudt for adelen å befeste sine gårder siden slutten av 1300-tallet, men kong Hans ga i sin håndfesting av 1483 adelen rett til å bygge faste hus» trolig var det i denne tiden at oppholdsrommene og venstre halvdel av hovedbygningen ble oppført. Ingerd levde anonymt inntil hennes ektemann døde i 1523, hvoretter hun som enke fremtrådte både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Biskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arverettssaker.Halvard Bjørkvik skriver i Norsk biografisk leksikon at «ho var godsrik og hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte.
Fru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' utenomekteskapelige sønn. Åge druknet i Bjugnfjorden, og hans enke satt med Austrått i 6 år før hun overdro det til sønnen, kansler Jens Bjelke (1580–1659). Bjelke hadde embete som Norges Rikes kansler fra 1614, som lensherre Bergenshus fra 1633, i Stavanger fra 1641. Han var senere i Onsøy. Godset fikk i Åge Bjelkes og Jens Bjelkes tid økte inntekter som følge av det rike sildefisket på Trøndelagskysten.
Ove Bjelke (1611–1674), som forpaktet Austrått fra 1641, overtok både Austrått og kanslerembetet da faren Jens døde i 1659. Som lensherre til Bakke kloster hadde Ove vært i stand til å oppholde seg regelmessig på Austrått og styre utviklingen der. Man antar at herregården, slik den står i dag, er resultat av hans innsats. Utvilsomt er det at borggården, fløybygningene, inngangsporten og utformingen av hovedtrappen kan knyttes til ham. Ove Bjelke var utdannet blant annet i Padova, Italia, og det er pekt påAstrid Dahlsveen. «På sporet etter Ove Bjelke i Italia» I: Årbok for Fosen, 2000, s 137-140 at både sentraltårnet og søylegangene har forbilder der. Samtidig inneholder sentralaksen fra loggiaen et klart uttrykk for enevoldstidens verdensbilde, med kansleren som Kongens, og derved også Guds, representant.
Ingen av Ove Bjelkes tre døtre overtok Austrått. Gården gikk til Oves nevø Christoffer Bjelke, sønn av riksadmiral Henrik Bjelke. Christoffer eide Austrått fra 1674 til 1686, besøkte det nesten ikke, og solgte videre til sin fetter Christian Frederik von Marschalck (ca. 1650–1739). Marschalck, som var rikskansler som sin onkel Ove Bjelke, førte Austrått til konkurs. Han forlot Austrått i 1698 for Danmark, og overlot i 1699 godset til dets kreditorer, vesentlig Den norske krigshospitalkasse og andre offentlige finansinstitusjoner.
Holtermann Abraham Dreyer (1671–1736) var lagmann i Trondheim, berghauptmann og betydelig investor. Han kjøpte Austrått i 1721, etter at godset i tyve år hadde blitt drevet av fogden i Fosen på kreditorenes vegne. Dreyer bodde hovedsakelig i Trondheim, men bekostet en oppussing av Austrått. Han solgte i 1736 videre til sorenskriver og kanselliråd Søren Dass, som bosatte seg på herregården. Dass er bisatt i gravkapellet. Hans enke solgte i 1760 til kommerseråd Hans HoltermannTerje Sørensen: Hans Holtermann (1709–1781), noe som innledet 103 (113) års eierskap fra Holtermannslekten. Hans Holtermann solgte fra eiendommer i Stjørna, og står trolig bak dagens mansardtak på borgen, til erstatning for et saltak. Han overdro gården til sønnen Eiler Hagerup HoltermannTerje Sørensen: Eiler Holtermann (1748–1800). Både i Eilers og i sønnen Ove Bjelke HoltermannsTerje Sørensen: Ove Bjelke HoltermannOve Bjelke Holtermann er også far til arkitekten P.H. Holtermann (1782–1857) eiertid ble flere leilendingsbruk solgt fra godset.
Rundt 1770/1790 importerte Eiler Holtermann kveg fra Irland og Nederland.Ola Syrstad. «Framande ferasar i Fosen på 1800-talet» I: Årbok for Fosen, 2007 Dette ble grunnlag for en egen rase kjent som «Austråttfe», og som gjennom lån av avlsokser var dominerende i feavlen i Ørland og de nærmeste nabobygdene fra 1806 til 1902.På et møte 1902 ble det vedtatt å utvikle ayrshireblandingene i Trøndelag til en egen rase kalt Rødt trønderfe, og Austråttfeet ble absorbert av denne; ref Syrstad ibid Karakteristisk for Austråttfeet slik det ble avlet fram av Ove Bjelke Holtermann var dyprød kroppsfarge og hvitt hode.
Presten Eiler Hagerup HoltermannTerje Sørensen: Eiler H Holtermann (1811–1872) overtok etter sin far i 1857, men bodde selv i liten grad på Austrått, vesentlig på grunn av prestestillingene. Eiler Holtermann solgte fra Gjølga, en større skogeiendom i Bjugn før han i 1863 solgte Austrått til Anders Gravrok for specidaler.navnet også skrevet Anders Eliassen Gravraak; jf. Terje Sørensen: Anders Gravraak Gravrok satt med Austrått i 6 år før han gikk konkurs. Eiler H. Holtermann var den eneste som bød på gården, og ble i 1871 igjen eier av Austrått for specidaler. Han døde i 1872. Enken Anna Andrine Holtermann rakk å selge unna Tarva, før Austrått i 1873 ble solgt til hennes godsforvalter, oppdalingen Ole RiseTerje Sørensen: Ole Rise (1835–1899). I 1873 ble øyen Tarva (Tarven) solgt ut av godset. Tarva hadde tilhørt Austrått i flere hundre år ble benyttet som beite for unghester, okser og utegangersau.
Bønder og finansfolk Rise eide gården i 9 år, før han ble kjøpt ut av den følgende eieren Johannes Heftye. Rise bosatte seg deretter i konas hjembygd Stjørdal, hvor han kjøpte Ree gård. Han eide også en periode Sundnes brenneri på Inderøy. Rises innsats på Austrått blir ulikt vurdert.Andersen/Bratberg skriver at «Rise ... har fått et dårlig ettermæle som en mann som utarmet eiendommen og kun var interessert i å vri mest mulig penger ut av den»; mens lokalhistorikeren Terje Sørensen skriver at «Ole Rise drev jorda godt, satte i stand driftbygningene og bygde et tilbygg til fjøset. Det ble kalt «Risefjøset» Han fikk premie for godt fjøsstell i 1875, og ble premiert på utstillinger for buskap og meieriprodukter» Det var eget meieri på Austrått, trolig fra 1858, og fram til meieriet brant ned for annen gang i 1879.
Johannes Heftye (1849–1907) eide Austrått fra 1882 til sin død. Han kom fra en rik Kristianiafamilie, var sønn av Thomas Heftye, bodde selv på Austrått, og arbeidet aktivt for å gjenskape et herregårds- eller borgpreg både inne og utvendig. Heftye var «eksentrisk» etter lokale mål, og kom i konflikt med ørlendingene. En strid om bruk av veirett førte til at Heftye 26. desember 1899 løsnet skudd og ved et uhell drepte en mann.