miniatyr|Det opprinnelige Kolomenskojepalasset hadde 270 rom, inkludert leiligheter – terem – for tsarinaen og prinsessene. miniatyr|Kolomenskojepalasset ble gjenoppbygd i 2010 miniatyr|Bojarkvinne. Fra Cornelis de Bruijns Reizen over Moskovie … (1711) Terem (russisk терем) var egne avdelinger der adelskvinner levde isolert i det russiske aristokratiets herskapshus og slott. Det er uvisst hvor og når praksisen oppstod, men terem var i bruk i Storfyrstedømmet Moskva i det 16. og 17. århundre, i noen grad frem til 1718, da Peter den store forbød dem. Direkte oversatt betyr ordet «tårn», og kvinneboligene, som også ble omtalt som «høye terem», befant seg ofte i tårn eller høyloftede toppetasjer.
Terem brukes også som begrep, når historikere omtaler og drøfter segregering av russiske adelskvinner som institusjon. Dette fenomenet nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1600-tallet.
Restriksjonene for kongelige og adelige kvinner gjaldt ikke bare at de var isolert i egne leiligheter. De hadde heller ikke anledning til å omgås menn utenom sin nære familie, og hvis de forlot teremet var de kledd i høyhalsede, langermede, vide klær, og var ofte tilslørt. Når de var på reise, var de skjult for omverdenen i lukkede vogner.
Kvinner hadde liten formell betydning i samfunnet, men adelskvinnenes makt var likevel betydelig gjennom at de fra sine terem valgte ektefeller for sine barn, og dermed sørget for allianser mellom mektige familier.
Etymologi og bruk miniatyr|Terempalasset i Moskva. Teremet var i øverste etasje, under det rutete taket. Forskerne er enige om at ordet terem kommer fra det bysantinsk-greske teremnon (gresk:τέρεμνον), som betyr «kammer» eller «bopel». I ordbøker er terem oversatt med «tårn» eller «tårnværelse». Kvinneleiligheten, som ofte lå i øverste etasje, ble også omtalt som «det høye terem».Naroditskaya (2012), s. 302
Ordet terem er ikke språklig beslektet med det arabiske harem, slik utlendinger som besøkte storfyrstedømmet feilaktig antok. 1800-tallets russiske historikere mente også at det var en sammenheng mellom harem og terem, ettersom de trodde bruken av terem kom fra den islamske skikken med egne avdelinger for kvinner innenfor en bolig.
Gamle russiske kilder brukte ofte ordet pokoi, men historikerne i det 19. århundre foretrakk terem, som i sagn og eventyr var ordet for værelset der den ensomme heltinnen våket og ventet på sin krigermann. Terem ble etterhvert synonymt med praksisen med isolering av overklassens kvinner.Kollmann (1983), s. 172
Terempalasset i Moskva, som ble oppført på 1600-tallet, inneholdt egne avdelinger for kvinnene, men har aldri utelukkende vært bebodd av kvinner.
Terem brukes av og til om herskapshus og villaer bygget langt senere enn 1700-tallet.Avisoppslag der begrepet er brukt om anlegg fra det 21. århundre (russisk)
Kvinnebolig miniatyr|Tsarinaens gyldne kammer i Terempalasset, etter gjenoppbygging og restaurering rundt 1837.Maleri av F.G. Solntsev I det 16. og 17. århundre ble det vanlig praksis blant kongelige og i bojar-familier i Storfyrstedømmet Moskva at kvinnene levde isolert i sine terem.
Teremet var en beskyttet leilighet innenfor selve herskapshuset eller slottet, oftest i en høyloftet loftsetasje, med bratte, høye tak. Det kunne også være en egen fløy eller en egen bygning. All kontakt med menn utenom familien var forbudt for kvinnene. Dersom teremet var i en egen bygning, kunne denne bare være forbundet med mennenes leilighet gjennom en utendørs overdekket passasje. I tsarens palass var kvinnenes leiligheter spesielt vakkert utsmykket, og var utstyrt med en egen innelukket borggård.
Ettersom politiske roller og status innenfor adelen var nedarvet, var det viktig å ha etterkommere, og bojarkvinnene fødte mange barn. Kvinnene i tsarens Kreml ser ut til å ha blitt gravide rundt hver 18. måned, men barnedødeligheten var stor, så de var likevel ikke garantert etterkommere som vokste opp.Keenan (2010), s. 343
For at kvinnene skulle kunne gjennomføre stadig nye svangerskap, hadde de ammer som tok seg av barna fra de var nyfødte. Teremet hadde egne værelser for barna, spisesal, rom for en rekke tjenestepiker, barnepiker og hoffdamer, i tillegg til ammene. Selv sent på 1600-tallet, da værelsene i en bolig begynte å bli mer spesialiserte, ble separate avdelinger for kvinner og menn opprettholdt i overklassens hjem. Tsaren hadde sitt soveværelse i kvinnenes del av palasset.Pushkareva (1997), s. 89
Døtre ble født og oppdratt innenfor teremets vegger, der de var isolert, i samsvar med den ortodokse lære om at de skulle være seksuelt uberørte til de giftet seg. De ble undervist av sine mødre og andre kvinnelige slektninger i de nødvendige dyder og plikter for en hustru, og tilbrakte mesteparten av dagen med bønn og håndarbeid. Bortsett fra korte turer forlot ikke kvinnene teremet før ekteskapet, unntatt når de fikk lov til å motta gjester eller forlate sine værelser for å administrere husholdningen. Når de giftet seg, flyttet de inn i teremet i mannens palass. Guttebarn ble tatt fra morens varetekt i sjuårsalderen, og fikk oppdragelse og opplæring av huslærere og sine mannlige familiemedlemmer.
Arkitektur og hierarki miniatyr|Detalj av taket på Kolomenskojepalasset. Som de fleste andre bygningene i 1500-tallets Moskva, var palassene bygget av tre. Det ble også fyrt med ved, og store branner forekom ofte. Ifølge historikeren Natalia Pushkareva er derfor ingen av de originale palassene fra denne tiden bevart.Pushkareva (1997), s. 88–89 Russiske museer og gjenoppbygde palasser viser imidlertid hvordan man mener bojarene levde og bodde.«Chambers in Zaryadye», et museum som viser hvordan bojarene levde og bodde Det mest storslåtte eksemplet er Kolomenskojepalasset, Aleksej Is sommerpalass, med 270 værelser. Det opprinnelige palasset, som av moskovittene og besøkende utlendinger ble kalt «Verdens åttende underverk», forfalt, og ble beordret revet av Katarina II i 1768.
Tegningene til anlegget eksisterte fortsatt, og en modell av tre viste hvordan palasset hadde sett ut,nettsted som viser bilde av modellen så i 2010 kunne et gjenoppbygd palass åpne for publikum.Nettsted med noe informasjon om KolomenskojepalassetMens det opprinnelige palasset var av tre, er det moderne bygget av betong, og kun kledd med tre. Selv om Kolomenskojepalasset var et «underverk», skal det ha vært nokså likt bojarpalassene fra samme tid, når det gjaldt organisering av værelser og bygninger. Bojarpalassene bestod også av mange ulike bygningskropper, som til sammen dannet mangfoldige og pittoreske bygningskompleks. Kolomenskoje kan dermed tjene som et eksempel på palassarkitektur.
Palassene var gjerne inndelt med en underetasje med sekundære rom, en høy førsteetasje, flere etasjer med oppholdsrom, og en loftsetasje. Takformene og ytterveggenes kledning var utformet og utsmykket i tråd med palassets hierarki. Tømmerveggene i tsarens leilighet var utvendig kledd med trespon, med overdådige utskjæringer over vinduene. Takene på denne delen av palasset var de mest varierte, med former som lignet munkehetter, tønner, kuber, telt; alle tekket med trespon. Fasadene på teremet for tsarens hustru, tsarinaen, og på tsarevitsjens leilighet hadde omtrent samme utforming som tsarens avdeling, men med enklere ornamenter, flettverk og takformer. Ytterveggene på tsarevnaenes terem var uten kledning utenpå tømmeret, vindusomramningene hadde nesten ingen utsmykning, og vinduene var mindre enn i resten av palasset, så prinsessene ikke kunne sees utenfra. Takene var enkle og spisse med fire sider, som en bratt pyramide. Et høyt tårn over tsarens del av bygningene dominerte hele anlegget.
Politisk og sosial institusjon miniatyr|En gifteferdig ung pike presenteres for kvinnene i et terem.Maleri av Grigorij Mjasojedov (1889) miniatyr|En bojarbrud pyntes i teremet.Maleri av Konstantin Makovskij (1884) miniatyr|Bojarkvinner og -menn spiste ikke sammen, annet enn under bryllupsfester.Maleri av Konstantin Makovskij (1883)
Før 1980-årene var det forsket lite på hvorfor moskovittkvinner ble isolert i egne boliger. Historikeren Nancy S. Kollmann skriver at det er som om historikerne inntil da hadde godtatt Kotosjikhins påstand fra 1600-tallet om at kvinner ble isolert fordi de var enfoldige. Det virker som historikerne avfeide terem-ordningen som enda et eksempel på moskovittenes barbariske sosiale skikker.Kollmann (1983), s. 170
Senere har forskere kommet til at institusjonens primære funksjon var politisk, ettersom den var ment å beskytte en kvinnes verdi på ekteskapsmarkedet.
Terem isolerte kvinnene både fra medlemmer av det motsatte kjønn og offentligheten generelt. I hele den perioden ordningen ble praktisert, var aristokratiske kvinner og menn henvist til separate sfærer i samfunnet. Overklassekvinner var helt underordnet sine menn, og kunne verken inneha offentlige stillinger eller verv, eller ha makt på annet vis. Tsarinaene ble heller ikke kronet sammen med sine menn. Den første kvinnelige medregent var Katarina I fra 1724.Kollmann (1983), s. 174
På noen områder hadde kvinner i middelalderens Tsar-Russland en fordel fremfor sine europeiske medsøstre, ved at de kunne eie, selge og kjøpe eiendom, og rå over sin egen medgift.Kollmann (1983), s. 173Keenan (2010, s. 348
Arrangerte ekteskap Mødrene hadde stor autoritet når det gjaldt ekteskapsinngåelse. De hadde innflytelse på valg av ektefelle for både sønner og døtre, og det var også mødrene som intervjuet og vurderte potensielle kandidater. På denne måten hadde kvinner til en viss grad både økonomisk og politisk innflytelse. Dette har gjort at enkelte historikere har stilt spørsmål ved om de virkelig var politisk undertrykte under «terem-perioden».
Mødrene på begge sider sto bak det arrangerte ekteskapet mellom Ivan IV og Anastasia Romanovna i 1547. Det var dette som førte til at Romanov-dynastiet kom til makten.Pushkareva (1997), s. 71
Tsarinaen hadde også en viktig oppgave med å motta og avgjøre diverse søknader. De fleste søknadene gjaldt tillatelse til å gifte seg.
Forhold for landsbykvinner og bondekvinner Det er ikke funnet bevis for at terem-ordningen eksisterte utenfor adelen.Kollmann (1983) Andre familier hadde verken økonomi til, eller politisk interesse av, å gjennomføre den. Kvinner i landsbyer og på gårder måtte i stor grad arbeide og dele det økonomiske ansvaret med mennene. Dette førte til at disse kvinnene hadde større bevegelsesfrihet i lokalsamfunnet enn kvinner fra overklassen.Kollmann (1983), s. 174
I kunst og folkekultur miniatyr|Kvinner i et terem. (18. århundre)I det 18. og 19. århundre var kvinner i terem et populært motiv for flere malere. miniatyr|left|Kulisse til terem-scenen i operaen Boris Godunov (1874).Terem-motivet har vært brukt av både billedkunstnere og forfattere.
Katarina den store skrev flere teaterstykker og librettoer til forestillinger som ble fremført i hennes nybygde teater.Eremitasjeteateret, oppført mellom 1783 og 1787 Hun var selv en mektig kvinne som brøt gamle regler, førte kriger og ble omtalt som en libertiner,Naroditskaya (2012), 301 men på scenen lar hun likevel heltinnene representere en tradisjonell moral; de tilbringer livet i teremet uten å vise noen utferdstrang. Kritikere og historikere har undret seg over dette. En tolkning er at Katarina var sliten etter krevende tiår som hersker, og at hun tenkte med nostalgi på hvordan livet i et tilbaketrukket terem ville ha vært. Teremet kunne også være symbol på det som var hemmelig, skjult og tilslørt, og åpne for flere tolkninger.
I operaen Boris Godunov av Modest Musorgskij, bygget på Aleksandr Pusjkins drama, foregår første akt i tsarinaens terem.
I sagn og eventyr sitter heltinnen ofte i sitt terem og venter. Én historie forteller om tsarens ensomme datter som «sitter bak tre ganger ni låser, hun sitter bak tre ganger ni nøkler, hvor vinden aldri blåser, solen aldri skinner, og unge helter aldri ser henne».Pushkareva (1997), s. 91