Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn. Navnet på en person (ekte eller fiktiv) benyttes som betegnelse på et bestemt objekt, sted eller aktivitet. Eksempelvis er ordet boikott dannet av godsforvalteren Charles Cunningham Boycott «eponym» , Nynorskordboka
Historie Et av de første tilfellene av eponymbruk var i det andre årtusenet før Kristus. Assyriene kalte opp hvert år etter en høyere embedsmann (limmu). De eponyme arkon var de høyeste magistratene i Aten som ble byttet ut årlig, og hvert år ble kalt opp etter den som ble valgt. I Roma ga de to årlige konsulene ulike navn til det samme året. Selv navnet Roma ble forklart som at det ble gitt av byens første konge Romulus, men det er antagelig omvendt, at Romulus ble diktet opp for å forklare byens opprinnelse.
Både i antikkens Hellas og hebreere i Midtøsten ga en legendarisk leder eller høvding sitt navn til sin stamme. Eponymet ga tilsynelatende en forklaring på mystiske navn på stammer.
Men steder og byer kunne også få navn etter en kjent person. Gjennom historien har mange byer endret navn og fått nye navn etter nye personer. Byene Fredrikstad og Kristiansand er eksempel på norske byer som har fått sine navn etter danske konger. Gater, bygninger og flyplasser er også blant objekter som er navngitt etter samme mønster, for ikke å snakke om amerikanske småbyer.
Begrepet quisling stammer fra Vidkun Quisling som samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig, og ordet i dag er synonymt med både «forræder» og «landssviker». Opprinnelig bruk var i Norge, i 1930-årene; den internasjonale bruk og betydning er fra krigsårene.
I dag er bruken av eponym mest tydelig i vitenskapen, særlig medisin og astronomi. Naturlover (Newtons tredje lov eller Einsteins relativitetsteori), syndromer (Sjögrens sykdom) og himmellegemer (Halleys komet) har mange eksempler på eponymer.
«Eponym» brukes først og fremst for å referere til navnet på personen, men «eponym» brukes også, i noen tilfeller, for å referere til navnet (ordet) på objektet, stedet eller aktiviteten. For å unngå begrepsforvirring kan man isteden bruke adjektivet eponymt når man refererer til egenskapen ved navnet på gjenstanden, stedet eller aktiviteten.
Fra deonomastisk side frarådes det fra å bruke uttrykket eponym ettersom det er «mindre anvendbart» og kilde for mulige misforståelser. Eksempler Eponym Opphavsperson Amerika Amerigo Vespucci (italiensk sjøfarer)Room, Adrian (2005): Placenames of the World: (origins and meanings of the names for over 5000 natural features, countries, capitals, territories, cities and historic sights), 2. utg., McFarland & Co Inc. Sitat: «America believed to have derived their name from the feminized Latin version of his first name». braille Louis Braille (fransk lærer) Colombia Christofer Columbus (italiensk oppdager) diesel Rudolf Diesel (tysk fysiker) Europa Europa (mytisk fønikisk prinsesse) Filippinene Filip (spansk arveprins) gallup George Gallup (amerikansk forsker) giljotin Joseph-Ignace Guillotin (fransk lege)Achille Chéreau: Guillotin et la guillotine. I: Union médicale. 1870, s. 64. herostratisk Herostratos (gresk ildspåsetter) Kalasjnikov Mikhail Kalasjnikov (russisk våpeningeniør) ludditter Ned Ludd (engelskmann, legendarisk?) machiavellisme Niccolò Machiavelli (florentinsk forfatter) morse Samuel Morse (amerikansk oppfinner) nikotin Jean Nicot (fransk diplomat) pasteurisering Louis Pasteur (fransk mikrobiolog) quisling Vidkun Quisling (norsk NS-politiker) Roma Romulus (legendarisk gudesønn)Andreas Bendlin] Romulus. I: Der Neue Pauly. Enzyklopädie der Antike. Band 10, Metzler, Stuttgart/Weimar 2001, ISBN 3-476-01470-3, Sp. 1130–1133, her sp. 1130 sadisme marki de Sade (fransk forfatter)Phillips, John, 2005, The Marquis De Sade: A Very Short Introduction, Oxford University Press, . sandwich jarlen av Sandwich (engelsk adelsmann) siluett Étienne de Silhouette (fransk politiker) volt Alessandro Volta (italiensk fysiker) zeppelin Ferdinand von Zeppelin (tysk konstruktør)
Referanser
Se også Eponymfunn
Eksterne lenker
– Substantiv – Adjektiv